Kronikk

Mote er mye mer enn klær

  • Statens Institutt For Forbruksforskning
  • Forskningsleder
  • Av Ingunn Grimstad Klepp

HVA MOTE ER. Mote blir ofte brukt synonymt med klær. Men klær er mye mer enn jåleri og luksus. Det er også både storindustri og underbetalte idealister.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

NYSKAPNING OG ENDRINGER. Mote er en kulturell prosess som bidrar til endring. Hus, biler eller bokomslag ser i dag ikke ut som det de gjorde for 5, 10 eller 50 år siden. Mote er delvis bevisste forsøk på nyskapning, men også endringer som hverken er ønsket eller styrt.

Navnemoter i endring.

Mange foreldre ønsker å gi sitt barn et spesielt navn, men uavhengig av hverandre får likevel svært mange av barna de samme navnene. Etter at flest barn lenge var blitt kalt Jan og Anne, het de Thomas og Linda i 1975, og Jonas og Thea i 2006.Men til tross for at moteendringer preger det meste vi omgir oss med, blir mote ofte brukt synonymt med klær. Klær er mote og mote er klær, eller "bare mote" som det ofte sies når klær diskuteres.Dette får noen svært uheldige konsekvenser for diskusjonene knyttet til produksjon og forbruk av klær, sist i forbindelse med forsøkene på å få til en mer etisk og miljømessig forsvarlig produksjon innenfor det som betegnende nok blir kalt norsk "motedesign".

Også menn bruker klær.

Redaktør Knut Olav Åmås hadde i forbindelse med moteuken en kommentar med tittelen "Catfight på catwalken" (Aftenposten 17. februar). Åmås stilte seg kritisk til arbeidet mot en etisk bevisstgjøring innen norsk motedesign og skrev:"Det er noe rart ved å se de fremste luksusprodusentene på jordens overflate smøre seg selv inn med et tynt lag samvittighet, i en bransje der ikke resirkulering, men bruk og kast av mennesker og produkter er grunnprinsippet."

Ikke noe nytt.

Åmås plasserte seg med denne artikkelen på den tryggeste grunnen han kunne finne. Det er ikke akkurat noe nytt å sette likhetstegn mellom klær, jåleri, kvinner, forbruk, luksus og moralsk forfall.Det eneste han så å si glemmer er at også han, altså intellektuelle menn, bruker klær. De er slett ikke forbeholdt oss jålete luksusdyr.Det er mulig han mener at de masseproduserte klærne er mer etisk forsvarlig enn småskalaproduksjon. Men mest trolig har han slett ikke tenkt på det, eller på forholdet mellom klær og mote. Også her er han i godt selskap.

Stabil klesskikk.

Fordi mote forbindes med klær, tror mange at klær mer enn andre ting preges av raske endringer. Dette er slett ikke tilfellet. Løfter vi blikket litt, er det mest påfallende ved klesskikken at den er stabil. Denne stabiliteten gjelder hele antrekk som dresser og drakter, men også enkeltplagg har holdt sin form og sin popularitet tiår etter tiår, som jeans, T-skjorter og hvite skjorter.Stabiliteten gjelder også oppdelingen i undertøy, tøy og ytterklær, og den gjelder hvilke plagg som brukes av hvem og til hva.Selvsagt finnes det også noen endringer. Kvinner har for eksempel tatt i bruk bukser, men denne endringen var slett ikke unnagjort over natten. 1980-tallets brede silhuett ble på 90-tallet adskillig slankere — og dette mer kroppsnære snittet preger fortsatt spesielt kvinneklærne.

Vanskelig å datere.

Til tross for - eller også på grunn av - motebransjens små, men hyppige endringer av sine kolleksjoner er det stadig vanskeligere å datere plagg, og det er fullt mulig å gå i klær fra 1950-tallet, 1970-tallet eller fra i forfjor og likevel ikke avvike fra gjeldende klesnormer.De aller fleste voksne mennesker har en garderobe som er bygget opp over tid og som består av gamle og nye plagg som brukes både alene og sammen med nye.

Lengre brukstid.

Troen på at klær er spesielt preget av moteendringer er mer problematisk i forhold til å arbeide for lengre brukstid for klærne, enn det de faktiske moteendringene i seg selv er. Lengre brukstid for klær er et av flere viktige aspekter for å få til en reduksjon i miljøbelastningen av klesforbruket.En lengre brukstid kan også være gunstig for å gjøre forbrukerne mer fornøyd med eget utseende og garderobe. Problemet "jeg har jo ingenting å ha på meg" løses neppe ved stadige innkjøp, men heller ved en liten, oversiktlig garderobe der det bare er yndlingsklær.

Økende avfallsproblem.

Klesbransjen er en internasjonal bransje med sterkt press på tempo og pris. Helt siden den industrielle revolusjon har klesindustrien vært forbundet med lave lønninger, dårlige arbeidsforhold, kvinnelig arbeidskraft og barnearbeid. Vi har i dag særlig problemer med stort forbruk av sprøytemidler og vann i bomullsproduksjonen.Samtidig representerer tekstiler et økende avfallsproblem i vest, på grunn av økningen i mengde, men også fordi tekstilene inneholder stadig mer problematiske kjemikalier.Det er dermed mye å ta fatt i. Mange av de store selskapene har begynt, men er samtidig forsiktige med å markedsføre dette. Den som tør si at den er bedre enn andre, blir lett en skyteskive. Fallhøyden er stor.

Gjenbruk og resirkulering.

For de små er situasjonen en ganske annen, de har ikke ressurser til å ansette egne folk for miljøovervåking, samtidig kan nærheten til produksjonen gi andre muligheter. Vi bør være åpne for at veien mot det samme målet er ulik for så ulike deler av bransjen.Lengre brukstid, muligheter for gjenbruk og resirkulering er eksempler på slike forbedringer. Det er ikke større grunn til å tro at designere av klær ønsker at deres kunder skal bruke klærne kortest mulig, enn å tro at produsenter av musikk eller møbler skal ønske det samme.

Ikke bare jåleri.

Et problem i dag er at norske forbrukere som ønsker klær produsert på en anstendig måte, har liten mulighet til å få denne kunnskapen på en enkel og lettfattelig måte. Vi bør derfor hilse både tiltak blant de store tunge klesprodusentene og de små designerne hjertelig velkommen.Diskusjonen som ble satt i gang på Oslo Fashion Week fortsetter, nylig med et heldags seminar for norske designere. Det arbeides både for å få til nordisk samarbeid på området og for å få til merkeordninger som gjør kommunikasjonen mot forbrukere enkel og pålitelig.

Bærekraftig produksjon.

For klær er slett ikke bare jåleri, men både storindustri og mange underbetalte idealister. I likhet med all annen produksjon og forbruk er vår felles fremtid avhengig av at også denne produksjonen foregår på en bærekraftig måte.

Les mer om

  1. Kronikk