Kronikk

Europeerne blir stadig fetere

  • Professor
  • Kaare R. Norum

USUNN MAT, USUNT LIV. Endret kosthold og livsstil har gjort fedme til en folkesykdom også i Europa, slik det tidligere har vist seg i USA. Det nye er at også middelhavslandenes gode mattradisjoner nå viker for usunn, fetende hurtigmat.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

OVERVEKT og fedme er allerede et stort helseproblem i Europa, og problemet vil bli større i årene som kommer. Tiltak må settes i gang over et bredt spekter, dersom overvekten ikke skal føre til redusert utvikling og velstand.En europeisk kongress om overvekten og fedmens problemer, avholdt i Athen i juni, avdekket skremmende tall om nåværende og fremtidig overvekt og sykelig fedme i Europa. Det rettet seg mot tre områder: grunnforskning, klinisk forskning og forbyggende tiltak.Grunnforskningen kommer med stadig nye funn. Fettvevet ble tidligere oppfattet som et passivt lager av ekstra kalorier og en beskyttelse mot varmetap. I dag vet vi at fettvevet er et aktivt organ som produserer hormoner og signalsubstanser. Disse regulerer appetitt, påvirker betennelsesprosesser og influerer på virkningen av flere hormoner. Jakten på stoffer som kan påvirke fettvevet i en "slankende" retning er intens. Den ledes og støttes for en stor del av store medisinske firmaer. De øyner et gigantisk marked, om effektive medikamenter kan fremstilles. Men ennå er ikke et effektivt medikament laget. Men selv om dette skulle skje, vil dette neppe demme opp på det folkehelseproblemet som overvekt og fedme utgjør. Dertil er for mange mennesker berørt, og de fleste har neppe råd til medikamenter. Fedmen er nemlig mest uttalt i samfunnsgrupper med dårlig inntekt og utdannelse. Det er sikre arvelige faktorer for fedme, men tross intens genetisk forskning, kjenner en bare til få og sjeldne genfeil som årsak til fedme.

Kostholdets betydning

for kroppsvekt, fedme og slanking ble inngående diskutert i Athen. Stort sett kan en si at alle typer av energifattige dietter virker på kort sikt, enten de er fettfattige eller karbohydratfattige. Men på lang sikt er det bare et bærekraftig og sunt, regelmessig og variert kosthold, med moderate mengder av fett og sukker, og meget av frukt og grønt og fiberrike karbohydratkilder, som virker best. Alle var enige om at sukkerholdige drikker, spesielt mellom måltidene, er en trussel mot kroppsvekten. Behandling av fedme viser skuffende resultater. En vektreduksjon på grunn av endringer i kosthold og livsstil varer som regel ikke lenge. Vekten kommer nesten alltid tilbake, ofte med økt tyngde. Hvorfor vet vi altfor lite om. Kanskje vil samfunns— og adferdsforskning kunne gi bedre forklaringer enn det grunnleggende og klinisk ernæringsforskning kan gi. Fordi kongressen fant sted i Athen, ble den tradisjonelle middelhavsdietten selvsagt omtalt. Det er et kosthold med mye brød, poteter og grønnsaker; olivenolje som viktigste fettkilde; mye fisk og lite kjøtt . Middelhavsdietten er sunn, og beskytter mot en rekke av "velferdssykdommene". Det var trist å høre av kolleger fra Spania, Italia og Hellas at den tradisjonelle middelhavsdietten taper terreng, spesielt hos ungdom. I stedet har man rundt Middelhavet fått en "amerikanisering" eller "globalisering" av kostholdet, med hurtigmat, ferdigmat, mye kjøtt, og med smør og margarin i stedet for olivenolje. Dette sammen med økt inntak av sukrede drikker og lite av fysisk aktivitet har ført til en eksplosiv fedme i Hellas, Italia og Spania. Det mest alvorlige er at overvekten er svært uttalt hos barn og unge. Rundt Middelhavet er over en tredjedel av barn mellom 7 og 11 år overvektige! Gjennomsnittlig er 25 % av europeiske barn overvektige. Det er en tydelig forskjell nord-syd: mest overvekt i syd, minst i Skandinavia. Men også i Norge og våre naboland øker overvekten faretruende hos barn og ungdom.Fordi behandling av fedme viser dårlige resultater, er forebygging det eneste fornuftige. Tiltak må rettes inn mot barn og unge, overvektige barn har nemlig en meget stor sjanse til å bli fete som voksne. Det starter tidlig: barn med stor fødselsvekt har større sjanse til å bli fete senere i livet, enn normalvektige nyfødte. Men den kritiske alderen er fra 7-8 år til puberteten setter inn. Barna er da i en aktiv vekstfase. De trenger ikke gå ned i vekt, men beholde vekten ettersom kroppens lengde øker. Det er viktig å vite at en behandling og forebygging av overvekt hos barn ikke fører til spiseforstyrrelser. Tvert i mot, det er overvekten som kan føre til anoreksi. I Norge ble den regelmessige årlige høyde- og vektmålingen borte for en del år siden, vesentlig av frykt for stigmatisering og utvikling av spiseforstyrrelser. Disse målingene må fortest mulig inn igjen i alle lands skolehelsetjeneste. Derved kan utvikling mot overvekt oppdages tidlig, og tiltak settes inn før barna er blitt fete.

Kamp mot overvekt og fedme

er viktig fordi både psykiske og fysiske plager og sykdommer forårsakes av overvekt. Overvekt øker risikoen for diabetes (sukkersyke) type II, høyt blodtrykk og hjerte-karsykdommer. Dette fører til økte helseutgifter, nedsatt levealder og arbeidsevne. Overvekten i Europa har ført til at fedme-relatert sykelighet utgjør 7 % av det offentlige helsebudsjettet i vesteuropeiske land. I tillegg kommer indirekte helsekostnader, og utgifter i forbindelse med sykemeldinger og nedsatt arbeidsførhet og lignende. EU mener at om man ikke får overvekten under kontroll, vil utgiftene true utvikling og velferd innen Europa.Problemene med overvekt og fedme er verdensomfattende. Derfor vedtok Verdens helseorganisasjon WHO i fjor en global strategi i kampen mot overvekt og andre ikke smittsomme sykdommer. Denne globale strategien er tatt opp av flere land i Europa, bl.a. Norge, Sverige, Spania og Irland. Tiltakene må være omfattende og innen en rekke samfunnssektorer. Det dreier seg blant annet om skatter og avgifter, regulering av merking og reklame, undervisning, opplysning, by- og regionplanlegging, skolepolitikk både med hensyn til skolemåltid og fysisk aktivitet. Reklame og produktpåvirkning via massemedier er spesielt uheldig overfor barn. Fjernsynsreklame rettet mot barn bør forbys verden over, fordi TV-signalene krysser landegrensene. Irland vil innføre forbud mot at kjendiser får medvirke i reklame for mat og drikke. Vårt herrelandslag i fotball reklamerer for Coca-Cola!

WHO har tatt

fedmen i Europa på alvor. Generaldirektøren for organisasjonens Europa-kontor, Marc Danzon, vil derfor at den neste europeiske helseministerkonferanse, i Istanbul neste år, skal omhandle fedme og overvekt. Arbeidet med å forberede bakgrunnsdokumenter og planer for politiske tiltak er allerede i god gjenge. WHO vil oppfordre de 52 europeiske medlemslandenes regjeringer om ikke bare å sende helseministre til konferansen, men også andre regjeringsmedlemmer. Dette fordi årsakene til overvekt og fedme, og tiltak mot dem, omfatter en rekke samfunnssektorer.EU har også, delvis i samarbeid med WHO, tatt opp kampen mot overvekt. EUs kommisjonær for helse, Markos Kyprianou, har opprettet en såkalt EU-plattform for "kosthold, fysisk aktivitet og helse". Flere av EUs medlemsland har sluttet seg til. I møter med toneangivende næringsmiddelindustri og deres reklamebyråer har Kyprianou i tydelige ordelag fortalt at de må slutte med å reklamere for søte, salte og fete produkter til barn. Han har sagt, at om ikke industrien regulerer seg selv, vil EU gjøre det for dem! Det skjer altså noe i Europa. Men det haster, og innsatsen må være helhjertet, både fra myndigheter, fra industri og fra folk flest, om vi skal kunne få et slankere Europa om noen årtier. Så lang tid tar det i alle fall.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. NORGE

    Helseministeren synes det er for lett å impulskjøpe sjokolade, men vil ikke tvinge matkjedene til å bli sunnere

  2. SPREK

    Ekspertgruppe foreslår ny sukkeravgift for å få nordmenn til å spise sunnere

  3. SPREK

    Fedmeforsker: − Antallet med diabetes vil øke drastisk

  4. SPREK

    Du er ikke slem hvis du snakker med barnet ditt om vekten

  5. VITEN

    Folkehelseinstituttet svarer Nina Kristiansen: Vi må vite hva som virker for å forebygge fedme

  6. KRONIKK

    Jo, trening hjelper hvis du vil gå ned i vekt