Kronikk

Skulle det oppstå et flertall for dødsstraff i Tyrkia, må Tyrkia forlate Europarådet | Thorbjørn Jagland

Det har det vært viktig for meg å vise respekt for grunnprinsippene i demokratiet og rettsstaten, uavhengig av hva jeg og Europarådet mener om president Erdogan, skriver Thorbjørn Jagland.

Menneskerettighetskonvensjonen kan ikke settes til side.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I disse dager, med forsøk på militærkupp i Tyrkia som bakteppe, kan det være nyttig å gå inn i hvordan Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, med alle dens organer og instrumenter, fungerer.

Men først, som Carl Bildt slo fast, militærkupp har ingen plass på det europeiske kontinent. Det strider mot selve grunnprinsippet i demokratiet, nemlig at politisk makt skal komme fra stemmesedler – ikke fra våpen.

Et lands forsvar, og NATO-alliansens samlede forsvar, skal brukes til å forsvare landet/landene, mot en ytre fiende. Det skal selvsagt ikke brukes til å angripe folket eller dets lovlig valgte parlament.

Angrepet mot Charlie Hebdo i Paris var et angrep på ytringsfriheten, som er en forutsetning for demokrati.

Militært angrep mot et parlament er et angrep på det som danner kjernen i demokratiet, nemlig folkesuvereniteten.

Uavhengige dommere

Et viktig prinsipp innen rettsstaten er at dommerne skal være uavhengige av de to andre statsmaktene. De kan selvsagt ikke være med i noe hemmelig nettverk. De skal være lojale mot loven, ikke mot noen utenfor loven.

Den europeiske menneskerettighetskonvensjon ble skrevet etter krigen for å sikre disse prinsippene.

Den har etablert en lang rekke overvåkingsorganer, rådgivende organer og et stort sekretariat med Den europeiske menneskerettighetsdomstolen på toppen for å påse at medlemslandene overholder sine forpliktelser.

En parlamentarisk forsamling av de 47 landene ble etablert, den velger generalsekretæren for å sikre hans/hennes uavhengighet som depositør av konvensjonen.

Artikkel 46 er den helt sentrale i Konvensjonen. Den sier at medlemsstatene er forpliktet til å sørge for at dommene fra Domstolen blir gjennomført.

De fleste medlemsstatene har innført i sine grunnlover at Domstolens avgjørelser har forrang. Tyrkia har innført dette i artikkel 90 i sin grunnlov.

Har avskaffet dødsstraff

La oss ta eksempelet med spørsmålet om dødsstraff som er kommet opp i Tyrkia.

Tyrkia har ratifisert begge tilleggsprotokollene til Konvensjonen, protokoll 6 og 13, som innebærer at landet har avskaffet dødsstraff under alle omstendigheter, også i tilfelle krig.

Det er ikke riktig, slik noen har hevdet, at Menneskerettighetskonvensjonen kan settes til side i en unntakstilstand

Selv om det tyrkiske parlament skulle deratifisere disse to protokollene, kan landet likevel ikke innføre dødsstraff. Parlamentet må endre paragraf 90 i grunnloven, til det kreves det to tredjedels flertall, som neppe eksisterer.

Skulle det oppstå et slikt flertall, er konsekvensen at Tyrkia må forlate Europarådet.

Fordi en av de mest sentrale artikler i Konvensjonen (artikkel 2) er retten til liv. Domstolen har slått fast at dødsstraff er i strid med denne retten.

Enhver domsavsigelse i en tyrkisk rett om dødsstraff, vil bli kansellert av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Og artikkel 46 gjelder: Tyrkia er forpliktet til å følge dommen. Hvis ikke er konsekvensen som jeg sier.

Andre artikler som man ikke kan fravike selv i en unntakstilstand, er for eksempel artikkel 7, som er høyaktuell nå. De vanlige prosedyrer og rettigheter for folk som blir anklaget skal gjelde.

Det er ikke riktig, slik noen har hevdet, at Menneskerettighetskonvensjonen kan settes til side i en unntakstilstand. Innbyggerne kan klage tiltakene under en unntakstilstand inn for Menneskerettighetsdomstolen. Denne domstolen avgjør om tiltakene kan rettferdiggjøres sammenlignet med den trussel staten er utsatt for.

Tortur er forbudt

Når det gjelder tortur, er dette også forbudt i henhold til Konvensjonen (artikkel 3). Denne artikkelen kan heller ikke settes til side under en unntakstilstand.

Et av de mest respekterte organene i Europarådet er CPT, kommisjonen som har rett til å besøke hvilket som helst fengsel når som helst. Kommisjonen varsler aldri sine besøk på forhånd. Den er i sving nå for å etterprøve påstander om tortur mot de anklagede for kuppet.

Det er også verdt å få med seg aktiviteten til Venezia-kommisjonen. En rådgivende kommisjon under Europarådet, som er respektert og brukt over store deler av verden. Den er åpen også for ikke medlemsstater. USA, Tunis og Marokko er for eksempel fulle medlemmer av den.

Kommisjonens navn er «Kommisjonen for demokrati gjennom lov» og den hjelper medlemsstatene til å etablere konstitusjoner og lovgivning i samsvar med Konvensjonen. Kommisjonen vil besøke Tyrkia i løpet av få dager for å se på spesielle lovtekster.

Det er etablert en ekspertkomité mellom det tyrkiske justisdepartement og vårt sekretariat i Strasbourg, som ser på terrorlovgivningen som er et problem for ytringsfriheten. Når det snakkes om betingelser som EU har satt for visa-liberalisering, så er det i virkeligheten hva man kan bli enige om her som vil være avgjørende.

Anklages for å støtte terrorisme

Det er store ytringsfrihetsproblemer i Tyrkia, men det finnes lyspunkter som viser at Europakonvensjonen og Domstolens rettspraksis har gjennomslag. Etter forslag fra Europarådet ble det ved egen lov vedtatt at alle tyrkere skulle ha adgang til å klage til landets konstitusjonsdomstol og at denne skal dømme på basis av rettspraksisen i Strasbourg-domstolen.

Det var dette som førte til at de kjente journalistene Can Dündar og Erdem Gül ble satt fri nylig. Dündar sier at han ikke har tillit til det tyrkiske rettsvesen ettersom så mange journalister er arrestert etter kuppforsøket.

Og her er vi ved kjernen av problemet, nemlig at journalister som ikke har gjort noe annet enn å formidle eller arbeide i de såkalte Gülen-mediene, blir anklaget for å støtte terrorisme.

Derfor må det gjøres endringer i lovverket i samsvar med dommene fra Strasbourg. Her er den såkalt Incal-gruppen av saker som omfatter 101 dommer og 9 rettsforlik sentrale.

Som følge av disse har 70 saksøkere vunnet frem, men Tyrkias tiltak for de øvrige er foreløpig ikke blitt akseptert av ministerkomiteen. I saker i den såkalte Nadim Sener-gruppen gjelder lover og forordninger som har ført til omfattende selvsensur blant journalister. Dommene krever at lover og praksis endres. I 52 dommer i den såkalte Ataman-gruppen pålegges Tyrkia å endre lovverk og praksis som legger begrensninger på forsamlingsfriheten.

Kollektivt ansvar

Ministerkomiteen, der regjeringene i de 47 medlemslandene sitter, har et kollektivt ansvar for å gjennomføre dommer. De har gjennom dette en mulighet til å påvirke Tyrkia på rettsstatens grunnlag.

Det er nå en stor fare for at et stort antall nye saker fra Tyrkia vil havne i Strasbourg som følge av kuppforsøket.

Dette kan bare forhindres ved at tyrkiske myndigheter og landets domstoler handler i samsvar med konvensjonen. Strasbourg-domstolen vil se nøye på bevisføringen og rettighetene til de anklagede under prosessen.

Det er avgjørende at rettssystemet som er etablert i Europa, fungerer i denne situasjonen.

Derfor har det vært viktig for meg å vise respekt for grunnprinsippene i demokratiet og rettsstaten, uavhengig av hva jeg og Europarådet mener om president Erdogan.

Vi kan ikke bli dradd inn i noen form for politisk hensiktsmessighet. Da vil troverdigheten til hele konvensjonssystemet svekkes.

Seksuelle lavalderen

Til slutt: Det er rapportert at Konstitusjonsdomstolen i Tyrkia har senket den seksuelle lavalderen. Hurrietdailynews rapporterte riktig om dette, men innholdet er fordreid særlig i Østerrike og Skandinavia.

Konstitusjonsdomstolen har annullert en bestemmelse i straffeloven som gir mellom åtte og 15 års fengsel for seksuell kontakt med barn under 15 år. Den ønsker en ny bestemmelse. En ny lov må nå fremmes av regjeringen. Det er viktig at den blir i samsvar med europeiske standarder. Hvis ikke vil den havne i Strasbourg.

På Twitter: @TJagland

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Lese mer om Tyrkia? Her er noen forslag:

Les også

  1. Konfliktene tårner seg opp mellom Tyskland og Tyrkia

  2. Situasjonen for demokratiet i Tyrkia er kritisk. Vi forventer at Norge bidrar.

  3. Jagland til Tyrkia for å møte Erdogan

Les mer om

  1. Tyrkia
  2. Europa