Per Sandbergs sølvpenger er et svik mot kystfiskerne i nord | Lena Amalie Hamnes

  • Lena Amalie Hamnes, blogger og forfatter, gruppeleder Vågan Ap
Det er et svik mot samfunnet og kystfiskerne hvis havfiskeflåten løses fra kontrakten om leveringsplikt til fiskeanlegg langs kysten ved å betale fiskerne en neve sølvpenger. Regjeringen, med fiskeriminister Per Sandberg i spissen, foreslår altså med vitende vilje å premiere de som ikke oppfyller kontrakten, skriver Lena Amalie Hamnes som driver bloggen www.nakenutenfisk.no.

Regjeringen gir tidenes milliardgave til utvalgte trålrederi hvis de skroter leveringsplikten. Kystsamfunn i nord og samfunnets felles interesser står igjen som tapere.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Leveringsplikten er samfunnskontrakten som skulle forsvare at havfisktrålerne i 1990 fikk formelle rettigheter i det norske torskefisket gjennom innføringen av det som gjerne omtales som trålstigen. Rundt en tredjedel av den totale torskekvoten ble da overført fra kystfiskerne til trålflåten med den klare juridiske betingelsen at disse fartøyene skulle levere fisk og råstoff tilbake i kystsamfunnene der man hentet fiskerettighetene.

Ferskfisktrålerne kunne hente opp fisk langt til havs og i deler av året der fisken var mindre tilgjengelig for kystflåten.

Den eneste grunnen til at trålerne i det hele tatt fikk torskekvoter var fordi gjenytelsen var at de skulle bidra med fisk og råstoff til fiskeindustrien gjennom hele året og dermed sikre viktige arbeidsplasser og aktivitet på land.

Sjekk bloggen www.nakenutenfisk.no

Trenger fersk fisk

Stadig flere av ferskfisktrålerne har opp gjennom årene fått dispensasjon og tillatelse til å fryse ned fisken ombord. «For hvert kilo fryst fisk vi eksporterer ut av landet kaster vi penger på havet» uttalte en gang den tidligere styrelederen i Norges sjømatråd, Rolf Domstein. Den politiske velsignelsen av omlegging til frysetrålere fikk enda mer uheldige konsekvenser da tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsen (H) i 2003 endret leveringsplikten til en tilbudsplikt.

I praksis betyr det at trålerne i stor rad «tilbyr» landanleggene frossen fisk. Fiskeindustrien langs norskekysten kjøper ikke, fordi det er fersk fisk de har behov for i sin produksjon.

Tråleren har dermed formelt sett «overholdt» tilbudsplikten, og kan for gode priser eksportere den frosne fisken til eksempelvis Kina, der fisken tines og bearbeides og kanskje havner i en frysedisk nær deg. Kortsiktig lønnsomt for det enkelte trålrederi, men samfunnsøkonomisk ulønnsomt for AS Norge som mister tilgang på en langt mer lønnsom fersk fisk og muligheter for arbeidsplasser og verdiskaping på land. I 2006 forsøkte den rødgrønne regjeringen å bøte på denne omleggingen ved å innføre krav om aktivitet i landanlegg, den såkalte aktivitetsplikten.

Belønner kontraktsbrudd

De fleste er enige i at leveringsplikten i dag ikke fungerer etter intensjonen, trålflåten overholder ikke sin del av denne samfunnskontrakten og landanleggene kan ikke benytte tinet frossenfisk i sin produksjon. Det oppsiktsvekkende er at i stedet for å finne løsninger som retter opp dette, så foreslår regjeringen at havfiskeflåten løses fra hele kontrakten ved å betale en neve sølvpenger.

Regjeringen, med fiskeriminister Per Sandberg i spissen, foreslår altså med vitende vilje å premiere de som ikke oppfyller kontrakten.

Det er en mildest talt uvanlig juridisk praksis og en hån mot samfunnet som i sin tid ga trålerne verdifulle rettigheter i torskefisket!

Røkkes kvoteraid i nord

Dagens debatt rundt leveringsplikt hadde ikke oppstått uten Kjell Inge Røkke. Røkkes selskap Norway Seafood startet i 1996 sine systematiske oppkjøp av fiskeindustribedrifter som eide trålkonsesjoner ved kjøpet av Melbu Fiskeindustri i Vesterålen med tilhørende fem trålkonsesjoner og tilsammen tretten trålere som hadde leveringsplikt i Lofoten og Vesterålen.
I 2001 fikk Norway Seafoods kjøpe Findus i Hammerfest. Daværende fiskeriminister Otto Gregussen uttalte til NRK i forbindelse med oppkjøpet: «Konsesjonen er gitt under forutsetning av at fangsten blir levert og foredlet i Hammerfest. Trålerne skal registreres og drives fra Hammerfest, og konsesjonen kan trekkes tilbake hvis fabrikken bygges ned.» Røkkes selskap var nå oppe i rundt atten trålkonsesjoner totalt og man så bort fra det tidligere uttalte prinsippet om at ingen enkeltredere eller selskap skulle eie mer enn ni trålkonsesjoner.

Verdier på billigsalg

Vinteren 2005 ønsker Røkke å kjøpe ti nye trålkvoter i Finnmark, men da trengte han dispensasjon fra lovbestemmelsen som sier at ingen enkeltperson eller selskap kan råde over mer enn ti prosent av torskekvoten. Regjeringen Bondevik innvilget denne dispensasjonen og Norway Seafoods fikk også kjøpe det nybygde 200-millioners anlegget på Svartnes i Vardø for kun ni (!) millioner kroner av Nordic Sea Holding. Med oppkjøpet i Vardø, samt anleggene til West-Fish Aarsæther i Båtsfjord og Mehamn fikk man på kjøpet kontrollen over de virkelige verdiene, 10,85 nye trålkonsesjoner! Med totalt 29,85 trålkonsesjoner hadde Norway Seafoods en total dominans i nord.

I juni 2016 kunne Røkke hente ut gevinsten etter 20 år med et av tidenes mest lønnsomme oppkjøpsraid.

Trålrederiet Havfisk ASA og Norway Seafoods ble solgt til Lerøy-gruppen for 3,6 milliarder kroner.

Blir regjeringens forslag vedtatt vil verdien av trålkvotene stige med mange milliarder i dagens verdi. Milliardverdier som skulle komme kystsamfunn og det norske folk i fellesskap til gode. Hvilke verdier vi snakker om for fremtiden kan vi antagelig ikke forestille oss.

«Ta fra oss kvotene», sa Røkke

«Forholder vi oss ikke til leveringsforpliktelsene – selvfølgelig ta fra oss kvotene!» sa Kjell Inge Røkke eplekjekt i dokumentarfilmen «Oljeberget» fra 2005.

Hvem kan være uenig med Røkke i at trålkvotene må leveres tilbake dersom man ikke oppfyller kontrakten? Svaret er dagens regjering!

I stortingsmeldingen som ble lagt frem fredag 17. mars snus problemstillingen fullstendig på hodet, regjeringen foreslår i stedet å la trålrederiene kjøpe seg fri fra leveringsplikten for skarve to millioner kroner pr. torsketrållisens. Videre foreslås det at fjerning av aktivitetsplikt kompenseres ved at torskekvoter tilsvarende 8700 tonn overføres til kystflåten. Tror virkelig regjeringen at hundre millioner i sølvpenger og fisk tilsvarende rundt skarve åtti trålhal kan oppveie den svimlende verdien av fisken som forsvinner ut av landsdelen og med stor sannsynlighet ut av landet?

Skulle regjeringens forslag få flertall vil det være det ultimate sviket mot storsamfunnet og kystfiskere som i sin tid slapp trålerne inn i torskefisket. Det er å håpe at stortingsflertallet er klokere enn som så.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


Interessert i flere saker om fiskeriresurssene? Her finner du flere artikler: