Kronikk

Muslimske kvinner og menn – det er mer enn nok plass i 8. mars-toget! | Azra Gilani

  • Azra Gilani
- Uten mammas liberale og uredde tanker og holdninger hadde ikke jeg og søsknene mine hatt det livet vi lever nå, uttalte Maria Gilani (34) da hun og moren, kronikkforfatter Azra Gilani, ble intervjuet i oktober i fjor – etter Azra Gilanis første kronikk: «Muslimske mødre, nå må dere våkne!» Datteren har bistått med redigering og språkvask av morens manuskript.

Ønsket mitt er å se også muslimske fedre i kvinnetoget, og at de bærer paroler som erklærer at vi står samlet for å beskytte jentene våre.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.
– Uten mammas liberale og uredde tanker og holdninger hadde ikke jeg og søsknene mine hatt det livet vi lever nå, uttalte Maria Gilani (34) da hun og moren, kronikkforfatter Azra Gilani, ble intervjuet i oktober i fjor – etter Azra Gilanis svært godt leste og delte kronikk: «Muslimske mødre, nå må dere våkne!» Datteren har bistått med redigering og språkvask av morens manuskript.

«Kamp mot all kvinneundertrykking» sto det på parolene i Oslos gater, kvinnedagen 8. mars 1975.

Som ganske ny i Norge sto jeg i en sidegate og stirret på folkemengden. Menn og kvinner, skulder ved skulder i toget som markerte en egen dag for kvinner. Jeg hengte meg på. Foran gikk alle nordmennene, og helt bakerst i 8. mars-toget kom en ung pakistansk jente – trillende på barnevognen med sin syv måneder gamle datter.

I dag gjelder kampen våre egne barn

For over 40 år siden visste jeg ikke at når dette jentebarnet kom til å bli voksen, ville det nye hjemlandet fremdeles være preget av paroler som kjempet mot undertrykking av kvinner.

Opphavet til parolene som preger kvinnekampen i 2017 vedrører våre egne barn, det er en kamp for å eliminere det som er blitt de mest markante formene for kvinneundertrykkelse i Norge; æresrelatert vold, kjønnslemlesting og sosial kontroll.

Vi trenger flere muslimske menn på laget

De norske kvinnene i 1975 kjempet ikke alene. Ved deres side gikk norske menn – menn som bar paroler og heiet frem kvinner som krevde likebehandling. Jeg tror mange muslimske menn kan lære av sine norske medbrødre.

Kampen for å fjerne æreskulturen må vi muslimske kvinner selv kjempe, men det vil være en annen styrke i kampen om vi får med oss muslimske menn på laget. Like mye som vi trenger tydelige muslimske mødrestemmer, trenger vi også at flere muslimske fedre er med på å lede denne kampen. Ønsket mitt er å se muslimske fedre i kvinnetoget, og at de bærer paroler som erklærer at vi står samlet for å beskytte jentene våre.

Hensyntagelsen til familiens ære prioriteres foran jentenes egen selvutvikling. Dette begrenser jentenes deltagelse i idrett, politikk og organisasjonsarbeid. Eller at de, der hvor æreskulturen utøves i sin mest graverende form; risikerer vold eller å bli drept for å ha våget å ta selvstendige valg.

Vi bør være enige om at våre barn ikke skal brukes som instrumenter til å fylle slike utdaterte funksjoner.

En mulighet til å styrke kvinnesolidariteten på tvers av kulturer

Ofte er det mødrene selv som er primus motor for videreføringen av denne ukulturen. Bak de patriarkalske strukturene står kvinner som bidrar til at disse systemene er overlevelsesdyktige over flere generasjoner.

Det er her institusjoner som arbeider med integrering bør ta organisasjonsmessige grep: De bør i større grad inkludere muslimske kvinner i arbeidet sitt. Disse kvinnene er målgruppen og må være med på å ta beslutninger som angår deres minoritetsgruppe, vi kan ikke jobbe målrettet uten å inkludere dem.

Muslimske kvinner besitter en kompetanse som vil være nyttig å dele med majoritetsbefolkningen. Samtidig må muslimske kvinner ta større ansvar for å involvere seg mer i samfunnet – på områder som angår dem. Hvis vi muslimske kvinner forblir inkognito og ikke kommer ut av våre hjem, vil kampen stå på stedet hvil.

Vi er en dynamisk gruppe med ulike meninger, og vi har mye å bidra med i det norske samfunnet. Det er mer enn nok plass, både i 8. mars-toget og i samfunnsdebatten for øvrig. Kvinnedagen er en god mulighet til å styrke kvinnesolidariteten på tvers av kulturelle opphav. Det er på tide at muslimske kvinner spesielt bruker sin stemme og tydeliggjør at vi er med på å kjempe kampen mot kvinneundertrykking i alle former, side om side med norske kvinner.

Azra Gilani
  • Les også: I oktober i fjor skrev Azra Gilani (67) sitt livs første kronikk - som ble lest av over 160.000 og som bl.a. førte til at Harry Hole-stiftelsen utnevnte henne til "Ei ålreit dame" 2016. Kronikken hennes kan leses her: Muslimske mødre, nå må dere våkne!

Jeg ble bedt om å tie

Ifølge mange muslimer mistet jeg min ærbødighet da jeg oppmuntret døtrene mine til å delta i idrett som svømming, håndball og fotball. Fra sidelinjen på fotballbanen og på kanten av svømmebassenget sto jeg og heiet på dem. Heldigvis ga jeg aldri opp kampen for at de skulle likestilles det motsatte kjønn. I flere tiår var det en ensom kamp, i dag har jeg flere med meg.

Så lenge jeg fortsetter å møte sjikane og gjentatte ganger blir fortalt at jeg må tie, vet jeg at jeg må bli ved med dette. Jeg kommer ikke til å innfri anmodningen om å dempe meg. Motreaksjonene fra konservative krefter stadfester teorien om at det pirkes borti noe som fremdeles er et betent tema – det må ikke ties i hjel.

De unge stemmene

De fremste ressursene i kampen mot kvinneundertrykking er de unge jentene som har våget å sette temaer som sosial kontroll, tvang og æresrelatert vold på samfunnsagendaen.

Disse endringsagentene vil, gjennom sitt engasjement og krav til nye reformer, generere varige forandringer. De sikrer innføringen av fremgangsmåter som ikke bare vil eliminere ukulturen på sikt, men de vil formidle kunnskapsoverføring til det norske samfunnet om disse temaene på en god måte.

Vi må aldri slutte å lytte til de unge stemmene. De bærer med seg et viktig budskap de betaler en høy pris for å fremme. Vi trenger ikke å ha født disse barna for å gi dem en forsikring om at de har ryggdekning fra oss mødre i kampen for sin frihet. Vi skal legge inn alle krefter for å beskytte dem.

Gutter og jenter, inkluder deres mødre!

Unge muslimer, gutter og jenter, kan bidra ved å inkludere mødrene sine, om det er på kafé, på turer, på teater eller i skibakken. Vær med på å synliggjøre mødrene.

Min generasjon har mye å lære av våre barn. De har et teknologisk kompetansefortrinn, de er flerspråklige og forstår det norske samfunnet på en annen måte enn oss. Vi må lytte til barna våre og si ja takk når de ønsker å involvere oss i sine liv i større grad.

Vi, muslimske kvinner, må være mer nevenyttige i denne kampen. Mindre redde for reaksjoner, mer åpne for endringer. Muslimske kvinner må ikke tro at de går på akkord med sine muslimske verdier når de fronter disse sakene. Tvert imot bør de aktivt bruke sine verdier og vise hvordan de kan nyttiggjøres i denne kampen.

Skulder ved skulder

Så må vi – den eldre generasjonen – innstille oss mentalt på at verden, slik vi kjenner den i dag, neppe vil være lik i morgen. Derfor må vi i dag gjøre en innsats for at kvinner i generasjoner etter oss skal slippe å ta denne kampen. Vi bør stille oss selv spørsmålet: Hvordan ønsker vi å bli husket av våre barn?

Jeg håper å se flere muslimske kvinner og menn i 8.-marstoget. Ta mer plass, bruk deres stemme, bli synligere. Vi trenger dere, og vi trenger å stå skulder ved skulder – sammen – i denne kampen.

Dessuten:


  • VIDEO: Og her er noen av de unge stemmene Azra Gilani oppfordrer til å gå i 8. mars-tog for:

Les mer om

  1. Integrering
  2. Skamløse minoritetsjenter
  3. Islam i Norge
  4. Likestilling
  5. Feminisme