Kronikk

Mannen som gjenskapte Picasso, fyller 100 år | Ole Rikard Høisæther

  • Ole Rikard Høisæther
    Magister i kunsthistorie

Verdenskunstneren Pablo Picasso fattet interesse for sandblåsing på naturbetong og leverte tegninger til sin norske kollega Carl Nesjar. Nesjar overførte Picassos tegninger til stort format. «Fiskerne» som dekorerer Y-blokken, er ett eksempel. Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Få samarbeidet like mye med Picasso som nordmannen Carl Nesjar.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kampen for å bevare Y-blokken hadde hatt betydelig redusert ammunisjon uten Pablo Picassos kunstverk uløselig (!) knyttet til bygningen. Picassos tegninger ble gjenskapt av en av Norges mest betydningsfulle kunstnere i det 20. århundre: Carl Nesjar.

6. juli var det 100 år siden han ble født i Larvik.

Samarbeidet med Picasso

Carl Nesjar hadde avtale om å møte Pablo Picasso våren 1973 i hans hjem Notre-Dame-de-Vie, men fikk fredag 6. april beskjed om å komme tilbake påfølgende mandag. Den verdenskjente kunstneren hadde hatt hissig influensa gjennom hele vinteren.

Kronikkforfatter Ole Rikard Høisæther er magister i kunsthistorie. Ingar Storfjell

De to hadde ikke sett hverandre på lenge, enda Nesjar på dette tidspunkt var den som hadde hatt det lengste samarbeidet med Picasso av alle, gjennom nærmere 17 år.

Søndag kveld tar Nesjar seg et glass vin i en bar ved hotellet hvor han bodde. Den vanlige sendingen på radioen i baren blir avbrutt av de nasjonale nyhetene som melder at Picasso hadde dødd den morgenen.

Carl Nesjar (født 6. juli 1920 i Larvik, død 23. mai 2015 i Roma). Norsk maler, grafiker og billedhugger. Trygve Indrelid

«Måken» i regjeringskvartalet er et av kunstverkene som Carl Nesjar lagde basert på skisser av Picasso. Arve Henriksen

Mandag 9. april skriver Nesjar til galleristen Sally Fairweather i Chicago: «Le Roi est mort.» (Kongen er død.) Fairweather og Nesjar hadde samme år innledet samarbeid om en betongskulptur av Picasso nær Chicago, og ni år senere skrev hun boken Picasso’s Concrete Sculptures.

Det første møtet

Den første kontakten mellom verdenskunstneren og Nesjar begynte med at Landslaget Aktuell Kunst (Arbeiderbevegelsens prosjekt for rimelig grafikk til folk flest) i 1956 fikk tilbud av Nesjar om kontakt til store internasjonale navn som Hartung, Manessier, Soulages, Sugai og andre.

Han var blitt venn med dem i Paris mens han arbeidet med egen grafikk på l’Atelier Pons. Men nei, de ville ikke ha noen av dem, de ville ha Picasso! Samtidig hadde Nesjar kontakt med arkitekten for Regjeringsbygget (Høyblokka) Erling Viksjø, som sammen med sivilingeniøren Sverre Jystad eksperimenterte med en ny betongtype bestående av sement og småstein, senere patentert som naturbetong.

«Stranden» av Picasso og Nesjar fikk plass i 8. etasje av Høyblokken. Cornelius Poppe / NTB scanpix

Nesjar ble utfordret på kunstnerisk bearbeiding av denne betongen, og han laget skisser og fotomontasjer. Da han endelig fikk kontakt med Picasso i slutten av januar 1957, hadde han med seg både forslaget om et grafisk blad til Aktuell kunst og betongskissene.

Overraskende (ikke minst for Nesjar!) aksepterte Picasso å utføre grafikkopplaget på 250 eksemplarer for en symbolsk sum på 5000–6000 kroner.

Overbegeistret Picasso

Opplaget ble trykket på Picassos eget grafikkverksted Mourlot i Paris. Nesjar vegret seg imidlertid for å vise forslaget med den sandblåste betongen, men ble overbevist av han som hadde fått åpnet dørene for ham hos Picasso, keramikeren Eugène Fidler.

Picasso, som alltid var åpen for nye ideer, metoder og kunstuttrykk, ble overbegeistret, og det gnistret i øynene hans har Nesjar fortalt. Det norske kunstnermiljøet var derimot ikke begeistret over at Nesjar skulle samarbeide med Picasso. Nesjar skriver selv: «Deres reaksjon var voldsom, følelsesbetont og negativ.»

Viksjø var imidlertid «sympatisk og inspirerende» og ba Nesjar om å «slå seg løs og eksperimentere» med denne nye uttrykksformen og Picassos forlegg. Nesjar samarbeidet om sandblåsingen med Inger Sitter, som han var gift med, og andre norske kunstnere som var involvert i regjeringsprosjektet.

Skulle være tilgjengelig for alle

I slutten av juni var Nesjar tilbake hos Picasso for å få signert grafikk-opplaget for Aktuell Kunst, og han kunne vise frem de første fotomontasjene av dekorasjonene fra Høyblokka: «Stranden» og «Fiskerne».

Sammen med «Satyr og dansende kalv» godkjente Picasso de første arbeidene i den nye teknikken til veggene i Regjeringsbygget sommeren 1957. Sistnevnte verk hadde opprinnelig enda en figur, men Nesjar mente det ble for trangt på veggflaten. Picasso var enig med ham, og figuren ble fjernet. Ti og elleve år senere var «Måken» og «Fiskerne» ferdig sandblåst på den nye Y-blokken.

En annen versjon av «Fiskerne» har fått pryde i 8. etasje av Høyblokken. Cornelius Poppe / NTB scanpix

I 1960–61 fulgte frisene til Arkitekthøyskolen i Barcelona og i 1962 den første skulpturen, «Debuterende kvinne». Nesjar jobbet etter Picassos modeller (maquettes) eller skisser. De forskjellige prosjektene som ble kanalisert inn til Picasso gjennom ham, ble godkjent med signaturer på fotomontasjene Nesjar hadde laget: «OUI, Picasso», «Pour Nesjar, Picasso». Til sammen utarbeidet de to kunstnerne 35 prosjekter i sandblåst naturbetong, hvorav 27 er fullført. Den siste skulpturen var «Baderen», reist i Illinois 1974–75.

Picasso hadde to prinsipper for disse arbeidene: De skulle være plassert i det offentlige rom tilgjengelig for alle, og han skulle ikke ha noe betalt. Nesjars samarbeid med oppdragsgiverne ble betalt av dem, og de betalte også reiser, utførelse, materialer, osv.

Fornyende og allsidig

I nærmere ti år fra 1994 til tidlig 2000-tall kjempet Nesjar, Norges ambassade i Paris og Haugar Vestfold Kunstmuseum for at skulpturen «Sylvette» (opprinnelig «Kvinnehode») fra 1969 skulle få sin rettmessige plass i Larvik. Skulpturen var i sin tid godkjent av Picasso, men prosjektet ble utrolig nok nedstemt av politikerne i Larvik.

Les også

Nesjar-arvingene vil hindre riving av Y-blokka – saksøker staten

Alle telefakser mellom Paris, Utenriksdepartementet, ordfører i Larvik og styreleder på Haugar til tross, sa arvingen Claude Ruiz-Picasso blankt nei til oppføringen etter Picassos død. Etter at Nesjar døde i 2015, er toget for denne skulpturen gått for alltid. Nesjar kunne ha legitimert den, men etter hans død vil det være en reproduksjon om den skulle bli realisert.

Hvilken rolle spilte Nesjar i sitt samarbeid med Picasso? Var han med-kunstner («co-artist») eller en håndverker på oppdrag? Det kan ikke være tvil om hans kunstneriske medvirkning, og arkitekturprofessoren Christian Norberg-Schulz skrev det slik om Høyblokka i Bonytt i 1960: «Nesjar har vært rådgiver og utførende kunstner i alt arbeidet. Det er han som er berettiget til størstedelen av heder og ære for resultatet.»

Carl Nesjar var en av Norges mest fornyende og allsidige kunstnere i sin tid. Han arbeidet med maleri, grafikk, fotografi og film. I tillegg til sitt samarbeid med Picasso er han kanskje mest kjent for sine modernistiske fonteneskulpturer: blinkende stål i sommersolen og mesterlig teknisk konstruert til å bli de vakreste isskulpturer om vinteren. Hver vinter og i dens forskjellige faser overrasker skulpturene med nye formasjoner.

Les mer om Picasso og Y-blokken her:

Les også

Slik skal Picasso-kunsten skjæres løs fra Y-blokken

Les også

Fransk dokumentarfilmskaper om Y-blokken: – Picasso ville hylle nordmenn

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Y-blokken
  2. Kunst
  3. Kultur

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Fransk dokumentarfilmskaper om Y-blokken: – Picasso ville hylle nordmenn

  2. KULTUR

    Denne uken forsvinner dette kunstverket

  3. KULTUR

    Slik skal publikum få oppleve Picassos kunst i det nye regjeringskvartalet.

  4. KULTUR

    Arvingene etter kunstner Carl Nesjar og arkitekt Erling Viksjø truer med søksmål hvis ikke rivningsplanene stanses

  5. KULTUR

    Nå er Picasso og Nesjars «Fiskerne» løsnet fra Y-blokken

  6. POLITIKK

    Regjeringen avviser krav om å stanse rivingen av Y-blokka