Kronikk

Det trengs mer enn standardisering for å digitalisere helse- og omsorgssektoren | Christine Bergland

  • Christine Bergland
    Direktør i Direktoratet for e-helse

Vi må komme videre fra gjentatte diskusjoner om mulige veier til målet og over til etablering av den løsningen som utredningsarbeidet har vist både gir høyest måloppnåelse og er mest lønnsomt for samfunnet, skriver Christine Bergland. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Bjørge, Stein

Vi trenger også journal- og samhandlingsløsningene som foreslås med Akson.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Debatten om Akson-prosjektet raser. En påstand er at krav til leverandører om å følge standarder vil føre oss til det samme målet. Dette er feil. Standardiseringskrav alene tar for lang tid og gir ikke gode nok arbeidsverktøy.

Skal vi lykkes med digitaliseringen av helse- og omsorgssektoren trenger Norge både standarder og Akson. Standardisering av måten systemene i helse- og omsorgssektoren deler informasjon, er nødvendig for å sikre gode, sammenhengende pasientforløp, både innenfor og mellom virksomheter.

Les også

Direktoratet for e-helse overbeviser ikke | Torbjørn Nystadnes

Les også

NHO-forening tar omstridt vedtak til retten: – Staten omgår EØS-reglene

For lav endringstakt

Derfor er standardisering en prioritert oppgave i Direktoratet for e-helse, som vil ha stor betydning i det videre arbeidet med både Akson og andre digitaliseringsprosjekter. I dag kan det sendes henvisninger og epikriser elektronisk mellom helseaktører gjennom meldingsutveksling. Årlig sendes 200 millioner digitale meldinger.

Sammenlignet med brev og faks gir dette stor nytte. Det har økt samhandlingsevnen i sektoren og bidratt til bedre pasientsikkerhet.
Meldingsutveksling kom på plass gjennom utvikling av standarder og krav til aktørene om å følge disse.

Det tok oss imidlertid nærmere 20 år å komme dit vi er i dag. En slik endringstakt er for lav for å nå de helsepolitiske målene om en helhetlig og koordinert helsetjeneste. Pasienter skal få tryggere og bedre pasientforløp. Helsepersonell skal bruke mer tid på pasientene og mindre tid på å lete etter
informasjon.

Økte krav for informasjonsdeling

Det å stille krav er hverken vanskelig eller tidkrevende. Standardisering tar tid, siden vi må være trygge på at standarden støtter det vi ønsker å få til. Deretter følger en svært tidkrevende prosess med å få alle systemene som skal snakke sammen, til å ta i bruk standardene. Standardiseringsarbeidet kompliseres derfor av det svært fragmenterte systemlandskapet i helse- og omsorgssektoren.

Sektoren består av 17.000 aktører, tusenvis av systemer og installasjoner av systemer. Jo flere systemer, jo flere må endres for å tilpasses standarder. Deler av leverandørmarkeder har allerede i dag utfordringer med å tilpasse systemene til standardene som foreligger. Fremover vil kravene øke betydelig for å få den informasjonsdelingen vi ønsker.

For tunge, komplekse løsninger som pasientjournal kommer vi ikke utenom en konsolidering. Konsolidering innebærer færre systemer som vil bli mer robuste. Da får vi lagt til rette for den innovasjonen vi ønsker og trenger fra
leverandører, for eksempel innen velferdsteknologi.

Lite utviklede systemer

Andre løsninger kan bygge på de tunge løsningene, gjennom blant annet API-er (programgrensesnitt). Akson skal gi både kommunene, helsepersonell og pasienter arbeidsverktøy som støtter arbeidshverdagen bedre enn dagens systemer. Kommunesektoren har gitt klart uttrykk for at de ønsker bedre muligheter for dokumentasjon av helsehjelp og samhandling med andre deler av helsetjenesten.

Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund, påpeker at det i kommunal sektor er blitt brukt lite penger på å videreutvikle systemene som ble tatt i bruk på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet. Hun er helt tydelig på at sykepleierne trenger bedre arbeidsverktøy.

Fellesløsninger vil lagre informasjonen samlet og strukturert. Det gjør det også enklere å gjenbruke data til å få oversikt over pasientens behov, gi helsepersonell beslutningsstøtte og til forskningsformål. Kommunen får bedre muligheter til å styre ressursene og gjennomføre forbedringer.

Uredningsarbeidet har talt

Hver enkelt kommune vil ikke lenger stå alene med krav til leverandører når behovene i så stor grad er sammenfallende. Arbeidet med å komme frem til forslaget om Akson har vært tidkrevende, blant annet fordi flere konsepter er vurdert i en omfattende prosess. Alternativer til Akson ble forkastet ved ekstern kvalitetssikring av vårt arbeid våren 2019.

Vi må komme videre fra gjentatte diskusjoner om mulige veier til målet og over til etablering av den løsningen som utredningsarbeidet har vist både gir
høyest måloppnåelse og er mest lønnsomt for samfunnet. Vi trenger Akson, og vi trenger satsing på standardisering.

Les også

Oslo, Stavanger og Bodø i brev til helseministeren: Krever utsatt frist for å signere støtte til milliardprosjekt

Les også

Legeforeningen vil ikke ha det nye nasjonale pasientjournal-systemet. Men det vil Sykepleierforbundet.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Akson
  2. Digitalisering
  3. E-helse

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Akson er avgjørende for trygge og bærekraftige helse– og omsorgstjenester

  2. DEBATT

    Akson er feil svar på riktig spørsmål

  3. NORGE

    Her er 8 spørsmål og svar om det nye gigantprosjektet som skal digitalisere pasientjournalen din og skape bedre flyt i Helse-Norge.

  4. DEBATT

    Akson er blitt altfor stort, dyrt og tidkrevende

  5. DEBATT

    Akson er grunnlaget for en fremtidsrettet helsetjeneste

  6. NORGE

    Kampen om pasientjournalen din pågår nå. Liv og milliarder av kroner står på spill.