Kronikk

Privilegier kun for kristne?

  • Inger Furseth
  • Ambreen Pervez

Det er liten tilrettelegging hva gjelder mat, bønn, ritualer og feiring av høytider utenom Den norske kirke i norske fengsler og sykehus. OSSI LEHTONEN

Religion. Dersom livssynsminoriteter opplever at de ikke blir møtt med et likeverdig tilbud i sykehus og fengsler, kan dette oppleves diskriminerende og provoserende.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ambreen Pervez Privat

Inger Furseth Privat

Så langt har debatten om like muligheter for religiøs praksis innenfor statlige institusjoner primært dreiet seg om skole og politi. Imidlertid er dette temaet høyst relevant for andre statlige institusjoner, som offentlige sykehus og fengsler. Disse to er spesielt interessante av flere grunner.

Flerreligiøsitet

Innenfor begge disse institusjonene har andelen som tilhører tros— og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke økt, og det er rimelig å anta at økningen fortsetter. Hverdagen på norske sykehus, og i Oslo spesielt, preges av religiøst mangfold. Her har hver femte pasient flerkulturell bakgrunn. I 2011 var 28 prosent av befolkningen i Oslo innvandrere eller norskfødte med innvandrer foreldre. 70 prosent av disse kommer inn under Helse Sør-Østs opptaksområde.

I 2010 var 3 704 personer i fengsel, hvorav 76 prosent var norske statsborgere. I alt 120 nasjoner er representert. Samtaler med fengselsprester tyder på at fengslene på Ullersmo, i Oslo, Bergen og Halden har flest minoriteter fra muslimske og katolske land. Andelen livssynsminoriteter i norske fengsler er relativt stor, og økende.

Åndelig omsorg

På både sykehus og i fengsler finnes mennesker i en sårbar og vanskelig situasjon. De opplever store endringer og isolasjon fra det normale liv. Det kan bety psykiske svingninger og depresjon. Å utøve åndelig omsorg til disse kan være avgjørende for å hjelpe dem med å finne mening og takle livet. Pasienter og innsatte lever under relativt like forhold. Dersom de opplever at privilegier kun gis noen grupper uten legitime grunner, kan det forårsake konflikt. Dersom livssynsminoriteter opplever at de ikke blir møtt med et likeverdig tilbud, kan dette oppleves diskriminerende og provoserende.

Like muligheter for religionsutøvelse på offentlige sykehus og i fengsler reiser dertil mer fundamentale spørsmål om religion og stat. Disse institusjonene er finansiert av det offentlige, og det burde derfor være av offentlig interesse hvordan fundamentale rettigheter praktiseres.

Den norske kirke

Det er i dag sykehus- og fengselsprester fra Den norske kirke som i stor grad har ansvar for å legge til rette for religionsutøvelse for alle pasienter og innsatte. Prestene tilbyr samtale, arrangerer gudstjenester og andakter. Per i dag har ikke andre pasienter eller innsatte et tilsvarende tilbud. Når pasienter og innsatte er bahai, muslim eller humanetiker, blir avstanden til institusjonsprestene stor. Sykehus- og fengselsprester tilbyr samtale til personer som ikke er medlemmer i majoritetskirken, hvilket kan være utfordrende. De videreformidler også henvendelser til den enkeltes tros- eller livssynssamfunn.

I 2010 hadde Den norske kirke tilsammen 75 prester ved offentlige sykehus, 25 ved private sykehus, 24 ved sykehjem og 34 fengselsprester. Tallet har økt de siste årene. Sykehusprestene lønnes av sykehusene, mens fengselsprestene lønnes av Den norsk kirke. I prinsippet er det mulig å ansette religiøse ledere eller andre ressurspersoner tilknyttet ulike trossamfunn i statlige institusjoner, men i praksis gjøres det sjelden. Tilbudet som gis reflekterer derfor i stor grad majoritetens behov, og kan oppfattes som motstridende i henhold til tros- og livssynsfriheten, og problematisk i henhold til forbudet mot diskriminering.

Minoriteter

Mens det i Danmark finnes flere statlige lønnede fengsels- og sykehusimamer, er det ingen stillinger for ledere fra livssynsminoriteter i norske fengsler. Innsatte som tilhører en livssynsminoritet får relativt sjeldent besøk av "sine" ledere. Det er også liten annen tilrettelegging, hva gjelder mat, bønn, ritualer og feiring av høytider. Mens kristne fengselsprester fritt kan besøke fengselsceller, har ikke andre religiøse ledere samme adgang.

Prøveprosjekt

På Oslo universitetssykehus er det imidlertid tegn på at økende en flerreligiøs pasientgruppe har resultert i bevisste endringer. I samarbeid med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har sykehuset startet et pilotprosjekt for tros- og livssynsbetjening. Målet er å ivareta pasienter og pårørende som ikke er medlemmer i Den norske kirke, og deres rett og mulighet til å utøve sin tro eller sitt livssyn i løpet av sykehusoppholdet. Det er etablert et ressursteam hvor 12 tros- og livssynssamfunn er representert. De tilbyr samtale, sjelesorg og noen kan utføre ritualer for pasienter og pårørende. Derigjennom søker OUS å sikre at åndelige behov hos mennesker med ulikt livssyn blir møtt. Pilotprosjektet er prosjektfinansiert, og videreføring avhenger av videre støtte til drift, enten via sykehusets egne budsjetter eller via eksterne midler. OUS har tatt et viktig steg, men har fortsatt en vei å gå, for å sikre at det blir et varig, likeverdig tilbud.

Hvorfor forskjellsbehandling?

I dagens flerreligiøse Norge skal minoriteter ha like muligheter til å delta i, samt praktisere sin egen religion, også i det offentlige, selvsagt innenfor rammer for offentlig lov, orden og sikkerhet. På sykehus og i fengsler er religiøse aktiviteter offentlige, fordi de er synlige, kollektive og tilgjengelige for alle mennesker som befinner seg der, og fordi de er finansiert av offentlige midler. Dersom offentlig politikk skal generere respekt og like muligheter for livssynsminoriteter, bør det være lik tilrettelegging for alle tros- og livssynssamfunn. Dette har å gjøre med minoriteters rett til utøve sin tro og sitt livssyn på lik linje med de som tilhører majoritetskirken.

  1. Les også

    Het debatt om det nye jødehatet

  2. Les også

    Fundamentalist? Nei, takk!

  3. Les også

    Sara Azmeh Rasmussen får Fritt Ord-prisen

  4. Les også

    Tiet lenge – uten burka

  5. Les også

    - Islam har gjort meg til et bedre menneske

  6. Les også

    De «tause ting»

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Prestemonopolet i offentlige institusjoner vil opphøre

  2. DEBATT

    Regjeringen legger opp til strid mellom tro- og livssynsamfunn.

  3. DEBATT

    Religionspolitikk er mer enn hijab | Ingvill Thorson Plesner

  4. DEBATT

    Tros- og livssynspolitikk angår oss alle | Linda Hofstad Helleland

  5. DEBATT

    Kirken blir fortsatt et midtpunkt for glede og sorg

  6. DEBATT

    Det er viktig at skolen lærer elevene hva en gudstjeneste er | Refsdal og Afsar