Kronikk

Vi må velge mellom pest og kolera. Appen Smittestopp kan være en middelvei. | Adele Mestad og Alf Butenschøn Skre

  • Adele Mestad
    Direktør, Norges institusjon for menneskerettigheter
  • Alf Butenschøn Skre
    Seniorrådgiver, Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM 

Appen Smittestopp skal gi anonyme data om hvordan grupper beveger seg i samfunnet. Hensikten er å måle effekten av tiltakene mot smittespredning. Heiko Junge/NTB scanpix (illustrasjonsfoto)

Smittevernappen har problematiske sider. Alternativet er trolig verre.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Listen over menneskerettsutfordringene som følger av koronakrisen, blir stadig lenger. Karantene, hytteforbud, reiseforbud og isolasjonsbestemmelser er inngrep i retten til privatliv, bevegelsesfrihet og eiendomsrett.

Skolestengning griper inn i barns rett til utdanning. Funksjonshemmede får ikke oppfylt sine lovpålagte rettigheter. Det er vanskeligere å beskytte mot vold og overgrep når så mye tid tilbringes bak hjemmenes fire vegger.

Besøksnekt og utgangsforbud på institusjoner griper omfattende inn i sårbare gruppers rett til privat- og familieliv. Karantenering av fengselsinnsatte, som allerede er underlagt strenge restriksjoner, rammer hardt.

Direktør Adele Mestad og seniorrådgiver Alf Butenschøn Skre, Norges institusjon for menneskerettigheter. Peter Mydske

For å oppnå godet smittevern, ofrer vi svært mange andre goder som vi ellers tar for gitt. Både den enkelte som mister livsgrunnlaget, permitteres eller står i spagaten hjemmearbeid-hjemmekontor, og samfunnet som helhet, ofrer mye økonomisk. Krisen og krisetiltakene rammer også grunnleggende friheter og rettigheter vi er vant til å hegne sterkt om.

Beskyttelse gjennom smittesporing

Staten har en menneskerettslig plikt til å beskytte oss mot alvorlige pandemier. Og den kan lovlig gjøre inngrep i rettigheter for å håndtere en krise, så lenge inngrepet ivaretar et lovlig formål, er nødvendig og forholdsmessig. Sentralt for inngrep i menneskerettigheter er det minste inngreps prinsipp:

Hvis målet kan nås gjennom et mindre inngripende virkemiddel, skal dette velges.

Helsemyndighetenes smittesporingsapp, Smittestopp, har som formål å sikre bedre digital smittesporing, slik at de som har lastet ned appen varsles hvis de har vært i kontakt med en bekreftet smittet som også bruker appen.

Smittesporingsarbeidet kan bli mer effektivt og mindre avhengig av menneskelig hukommelse, og i tillegg kan man få bedre kunnskap om smitteveier. Dette innebærer innsamling og lagring av opplysninger om hvor hver enkelt av oss befinner seg til enhver tid.

Omfattende inngripen i personvernet

Det er frivillig å laste ned appen, og innsamlede personopplysninger skal slettes når appen slettes. Lokasjonsdata skal slettes etter 30 dager. Det er likevel ingen tvil om at dette griper omfattende inn i personvernet. Vi har nok aldri før sett en slik sentralisert innsamling i myndighetenes regi.

Fordi vi møter så få mennesker nå for tiden, er det ikke gitt at dataene er så anonyme som de ble fremstilt som på regjeringens pressekonferanse torsdag. Når både lokasjonsdata og opplysninger om hvem man har hatt nærkontakt med samles, dannes en helhet som kan gi et betydelig innblikk i sensitive opplysninger som bevegelsesmønstre og sosiale nettverk.

Helseminister Bent Høie og statsminister Erna Solberg måtte svare på mange kritiske spørsmål om den nye Smittestopp-appen torsdag. Heiko Junge / NTB scanpix

En krysning av detaljerte opplysninger om bevegelsesmønster med offentlig tilgjengelige opplysninger om for eksempel hjemme- og jobbadresse, kan muliggjøre uønsket identifisering og personvernkrenkelser. Myndighetenes forutsetning om at de aller fleste vil delta frivillig i datainnsamlingen, forutsetter derfor at mange bruker en god dose av den tillitsvalutaen som vi er så heldige å ha mye av i Norge.

Personvern og menneskerettigheter

I Norges institusjon for menneskerettigheter er vi over gjennomsnittet opptatt av personvern. Vi er likevel forsiktig positive til appen.

Mye vil avhenge av hvordan den fungerer i praksis, men det er vår vurdering pr. i dag at den holder seg godt innenfor menneskerettslige krav. Det mener vi for det første fordi bruk av appen er frivillig, men også, og dette har vært sentralt for oss:

At appen vil kunne bidra til å redusere behovet for andre krisetiltak som innebærer større menneskerettsinngrep.

Det betyr ikke at vi tar lett på motforestillingene.

Innsigelsene mot appen, både teknisk og juridisk, er mange. Flere kan komme til, og kritikken vil forhåpentlig medføre løpende forbedringer.

Tre problemer ved Smittestopp

Et problem er faren for formålsutglidning.

Myndighetene kan alltid bli fristet til å bruke dataene for andre formål enn de opprinnelige, ut fra de beste intensjoner. Flere har vist til en dom fra Høyesterett hvor DNA innsamlet til bruk i et strafferegister, ble brukt i en farskapssak. Vi mener denne dommen av flere grunner har mindre overføringsverdi. Smittestoppforskriften inneholder også andre sperrer mot formålsutglidning.

Et annet er sikkerhet.

Innsamling og lagring av data innebærer alltid en risiko for at uvedkommende i eller utenfor Norge får tilgang til dataene. Hacker-skandalen i Helse Sør-Øst er bare ett eksempel på at antatt sikre offentlig lagrede data slett ikke er sikre likevel. Det er derfor avgjørende at sikkerhetseksperter nå tester appen grundig.

Appen Smittestopp ble lansert torsdag etter mye debatt. Slik ser den ut i Google Play, der du laster ned apper om du har en mobiltelefon med Android. Skjermdump

Et tredje er at appen legger opp til sentralisert lagring av data hos myndighetene.

Dette i stedet for en mindre privatlivsinngripende løsning som for eksempel er valgt på Island, der data lagres på brukerens telefon. Myndighetene begrunner med behovet for å forske på smitteoverføring og forstå hvordan adferden vår påvirkes av smitteverntiltak.

Vi vil tro at viljen er stor i befolkningen til å bidra til slik forskning, men dette er et annet formål enn smitteoppsporing. Myndighetene bør forklare tydeligere hvordan tilgang til disse forskningsdataene skal styres og begrenses. Appens frivillighet ville være sterkere ivaretatt hvis brukerne kunne velge å samtykke til lagring for kun ett av formålene.

Les også

Slik svarer myndighetene på kritikken mot smittesporingsapp

Risiko for kildevern og klientrelasjoner

En særlig problemstilling er journalisters kildevern og advokaters muligheter til å opprettholde fortrolighet om klientrelasjoner.

Smittestopp-appen gir brukerne mulighet til å slå av og på «oppfølging», noe som ikke akkurat er selvforklarende. Hvis det innebærer at innsamling av lokasjonsdata og nærkontakt slås av og på, vil det kunne ivareta nødvendig fortrolighet samtidig som disse yrkesgruppene ikke mister muligheten til å omfattes av digital smittesporing.

Muligheten for å slette appen, noe som skal medføre at personopplysninger straks slettes, skulle likevel gjøre det mulig å ivareta fortrolighet om blant annet kilder og klienter.

Det står mellom pest og kolera

Valgene vi må ta i denne krisen, er vanskelige. De står oftest mellom dårlige alternativer, for politikerne og for oss alle. For menneskerettslige avveininger hjelper kravene om nødvendighet og forholdsmessighet for inngrep oss til å strukturere og veie viktige hensyn mot hverandre.

De verdiene smittevernappen kan ivareta, er ikke bare verdien av bedret smittesporing. De er også verdien av at andre, mer menneskerettsinngripende tiltak, kan reduseres. Tiltak som rammer de sårbare enda hardere enn de fleste av oss, mot en sykdom som også rammer de sårbare hardere enn de fleste av oss.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Personvern
  3. Koronaviruset
  4. Smittestopp
  5. Smittevern
  6. Menneskerettigheter

Koronaviruset

  1. OSLOBY

    NRK: Syke helsefagarbeidere skal ha følt seg presset til å komme på jobb

  2. OSLOBY

    Motstridende beskjeder om håndheving av munnbindpåbud i Oslo - nå truer politiet med bøter

  3. KULTUR

    Mener tiden er moden for å gå opp til 600–700 i de store operasalene

  4. OSLOBY

    Raymond Johansen: – Noe av det vi får fra helsemyndighetene er synsing

  5. OSLOBY

    Da var koronakrangelen avblåst for denne gang: – Dette skulle vi gjerne ha unngått

  6. OSLOBY

    Byrådslederen om kritikk fra Høie: – Jeg synes helseministeren gikk for langt. Det er uklokt.