Arendalsuka bør utestenge Alliansen | Sylo Taraku

Tross god prinsipiell tenking av Arendalsuka er det likevel fornuftig å utestenge Alliansen.

Det skapte mye debatt i fjor da mikropartiet Alliansen og Hans Jørgen Lysglimt Johansen fikk lov til å holde stand under Arendalsuka.

Også i år har de fått lov til dette, og reaksjonene har ikke latt vente på seg. Det er helt forståelig. Lysglimt Johansen er en provokatør som kommer med mange avskyelige og hatefulle ytringer på sosiale medier.

Arendalsukas beslutning reiser tre spørsmål:

1. Hva skal terskelen være for å nekte noen å holde stand i det offentlig rom?

2. Bidrar man til å legitimere ekstreme aktører ved å gi dem tillatelse til å sette opp en stand?

3. Hvor mye oppmerksomhet skal vi gi til helt marginale ekstreme individer eller grupperinger? De to første spørsmålene er prinsipielle, det siste er mer praktisk.

Det offentlige rom er felles for alle. Selv ekstremister kan ta det i bruk. I FNs menneskerettserklæring av 1948 heter det i artikkel 20 at «Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner».

Forsamlingsretten ble uttrykkelig grunnlovsfestet i Norge etter grunnlovsrevisjonen i 2014. I Grunnlovens § 101 heter det at alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner.

Forsamlingsretten er med andre ord en grunnleggende menneskerettighet. Men likevel er den ikke absolutt. Dersom det er grunn til å frykte for alvorlige ordensforstyrrelser, at formålet med standen eller markeringen er lovstridig, eller at det skjer lovbrudd i tilknytning til demonstrasjonen, har politiet anledning til å stanse eller oppløse en demonstrasjon.

Skal mye til

Det skal mye til for å forby offentlige markeringer. Selv organisasjoner som støtter terror, som Profetens Ummah, har fått lov til å arrangere samlinger i det offentlig rom. Den antidemokratiske salafistorganisasjonen Islam Net, som blant annet støtter steining av kvinner, har ofte satt opp stand i det offentlige rom.

Men kan en stand under Arendalsuka sidestilles med en hvilken som helst markering i det offentlig rom? Arrangøren mener tydeligvis ikke det siden den har laget egne retningslinjer som er mye strengere enn politiets, og som setter begrensninger på ytringsfriheten. Arrangøren vil for eksempel ikke ha «antidemokratiske og voldsrettede budskap».

Da blir spørsmålet om man skal kunne utestenge noen på bakgrunn av hva de har sagt tidligere i andre sammenhenger, eller bare på bakgrunn av hva de faktisk sier under Arendalsuka?

Retningslinjer

Forstår jeg vurderingen fra rådet for Arendalsuka rett, så forutsetter tillatelsen for å delta at Alliansen respekterer bestemte retningslinjer under selve arrangementet. Det motsatte ville vært forhåndssensur.

For å ta et annet eksempel: Skal rapperen Kaveh aldri få lov til å opptre igjen fordi han ropte «Fuck jøder» fra en konsertscene? Sammenligningen er ikke helt relevant fordi Alliansen systematisk kommer med antidemokratiske og antisemittiske uttalelser.

Siden rådet allerede har utestengt Folkebevegelsen Mot Innvandring (FMI) på bakgrunn av tidligere negative erfaringer, virker det som man tror at Alliansen vil rette seg etter retningslinjene. Man kan mene det er naivt, men det er arrangøren selv som er nærmest til å vurdere sannsynligheten for antidemokratiske eller hatefulle ytringer, på bakgrunn av tidligere erfaringer og eventuell kommunikasjon med de aktuelle aktørene.

Ikke det samme som en konferanse

Det andre spørsmålet er hvorvidt deltagelse under Arendalsuka bidrar til å legitimere Alliansens ekstreme holdninger. Å få lov til å holde stand ute i det offentlig rom er ikke det samme som å bli invitert inn til en konferanse. Man deltar ikke i det «offentlige ordskiftet» gjennom en stand, men man gjør seg selv synlig og man prøver å formidle sitt budskap til forbipasserende.

Det er forskjell på å bli invitert og å få lov til å stå på stand under visse vilkår. Arendalsuka hverken gir eller tar legitimiteten fra noen, men fungerer som en arena for hundrevis av organisasjoner og foreninger.

Spørsmålet er om Arendalsuka er en nøytral arena? På sine sider skriver Arendalsuka at de vil styrke troen på politikk og politisk debatt og slik bidra til å styrke kraften i vårt levende demokrati.

Det er i demokratiets navn at Alliansen får lov til å ha stand under Arendalsuka, akkurat som de i demokratiets navn får statsstøtte som et politisk parti på lik linke som alle andre partier.

Det er et viktig prinsipp, men Alliansen har en såpass ekstrem virkelighetsforståelse at en debatt med dem virker ganske meningsløs. De får bare en mulighet til å synliggjøre seg. Og det fører meg til det siste spørsmålet som handler om nettopp oppmerksomhet.

Alliansen er et marginalt parti

Alliansen er så marginal at de er helt avhengige av å provosere for å skape oppmerksomhet og slik formidle sitt budskap og eventuelt rekruttere nye medlemmer.

I Arendalsuka forsvinner de i mengden av organisasjonene og «ingen» legger merke til dem. Skal de få oppmerksomhet, er de avhengig av en eller annen form for bråk. Enten at noen angriper deres stand eller at noen reiser debatten nasjonalt om deres deltagelse.

Det er nettopp dette som skjer, år etter år. Den eneste grunnen til at publikum blir klar over at de er der, er på grunn av sterke reaksjoner i nasjonale medier, på Facebook og truslene om boikott fra andre deltagere, deriblant mitt eget parti, Arbeiderpartiet.

Man reagerer mot at ytterliggående og ekstreme aktører skal få være synlig og få lov til å få oppmerksomhet, men ender opp med å gi dem massiv gratis oppmerksomhet.

Når det er sagt, så er dette uansett et problem for Arendalsuka. Det er ikke fair overfor andre foreninger at en ubetydelig antisemittistisk organisasjon stjeler all oppmerksomheten fra dem. Kombinert med at de har antidemokratiske holdninger, så kan det etter min mening være tilstrekkelig som grunnlag for eksklusjon.

Vi lever i en tid med større polarisering og større nervøsitet rundt slike ting. No-platforming aksjonene kan virke som en overreaksjon. Det er også fare for «slippery slope»-tenking, og en mer polarisert og lukket offentlig debatt.

Vi må derfor tørre å diskutere ytringsfrihetens grenser med senkede skuldre og uten panikk. Skal noen utestenges fra det offentlige rom, må det skje på bakgrunn av grundige overveielser.

Derfor står det stor respekt av at Rådet for Arendalsuka ikke har latt seg presse til en bestemt konklusjon, men har turt å tenke prinsipielt. Det er prinsipielle betenkeligheter her.

Men det er også viktige pragmatiske hensyn inne i bildet. Hverken Arendalsuka eller demokratiet er betjent med at et antisemittistisk parti som Alliansen får så stor oppmerksomhet på bekostning av de andre demokratiinnstilte organisasjonene som deltar på demokratifesten i Arendal.