Kronikk

Mannen som ble Norges Disney | Gunnar Strøm

  • Gunnar Strøm
    Dosent emeritus, Høgskulen i Volda

Filmskaperen Ivo Caprino ble født for 100 år siden. Her med to figurer fra hans dukkefilmsuksesser: Espen Askeladd (t.v.) fra folkeeventyret «Askeladden» og Baktus fra Thorbjørn Egners «Karius og Baktus». Odd SteinarTøllefsen

Ivo Caprino er en av de aller største filmskaperne vi har hatt her i landet. Det vil han alltid være.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kortfilmfestivalen i Grimstad introduserte utekino i 1992. En av filmene som ble vist, var Karius og Baktus (1965). Under visningen av filmen skjedde det noe merkelig. Publikum, som var i godt humør og i godt selskap, sang med på sangene i filmen. De begynte å si replikkene i kor med figurene på lerretet.

Publikum så på hverandre – og smilte. En merkelig summing bredte seg blant publikum. Folk hvisket til hverandre: «Nå kommer det, nå kommer det». Så ropte 300 voksne filmfolk i kor: «Ikke gjør som mora di sier, Jens! Ikke gjør som mora di sier!»

Gunnar Strøm er dosent emeritus ved Høgskulen i Volda. Olav Standal Tangen


Vi som var til stede vil aldri glemme denne herlige opplevelsen. Hva var det som skjedde? Vi opplevde å ha en kjær og felles referanse fra barndommen. Vi skjønte der og da hvor viktig Ivo Caprinos film basert på Torbjørn Egners fortelling, er i norsk populærkultur. Men Karius og Baktus-filmen er bare ett eksempel på Caprinos mange bidrag til vår felles kulturarv.

«Alle» har sett Flåklypa Grand Prix

Flåklypa Grand Prix (1975) er den desidert største kinosuksessen i Norge gjennom tidene. Over fem millioner har sett filmen på kino her i landet. Og vi er bare fem millioner. Flåklypa Grand Prix er den norske filmen som har solgt mest VHS/DVD. Og hver jul går den på TV.

«Alle» i Norge elsker Flåklypa Grand Prix. Filmen er en herlig kombinasjon av Kjell Aukrusts finurlige univers og Caprinos dyktige animasjon og filmfortelling.

Kjell Aukrust (t.v.) og Ivo Caprino skapte sammen gigantsuksessen «Flåklypa Grand Prix». Figuren til venstre er sykkelreparatør Reodor Felgen. Jan A. Martinsen

En spesiell plass i norsk barnelitteratur

Caprino debuterte som filmskaper med dukkefilmen Tim og Tøffe i 1949. Det internasjonale gjennombruddet kom med Veslefrikk med fela (1952). Den gjorde at Caprino fikk det ærefulle oppdraget å lage den offisielle filmen til H. C. Andersens 150-årsjubileum i 1955. Den standhaftige tinnsoldaten fikk omfattende internasjonal distribusjon.

Flere eventyrfilmer fulgte. Askeladden og de gode hjelperne (1961), Reveenka (1962), Sjuende far i huset (1966) og Gutten som kappåt med trollet (1967).

Caprino solgte TV-rettighetene til eventyrfilmene til NRK en gang for alle. Det gjorde at NRK kunne vise filmene så ofte de ville, uten at det kostet noe ekstra. Filmene ble lenge sendt hvert eneste år. Ikke rart de har en spesiell plass i norsk barnekultur.

Eget filmstudio på Snarøya

Ivo Caprino bygde opp sitt eget filmstudio på Snarøya. Datteren Ivonne markerte innvielsen i 1966 ved å kaste en lykkeskilling i studiobassenget for undervannsopptak. Rolf Chr. Ulrichsen

Selv om Caprino er mest kjent for dukkefilmene, har han også produsert en rekke prisbelønnede reklamefilmer, oppdragsfilmer om trafikksikkerhet og Klatremus i knipe (1963) for Sparebankene. Oslo the Viking Capital (1963) er en hyllest til hovedstaden. Han laget også spillefilmen Ugler i mosen (1959) basert på Finn Havrevolds barnebok Marens lille ugle (1957).

Caprino laget de første filmene på Norsk Films atelier på Jar, men bygde opp sitt eget Caprino Filmcenter på Snarøya midt på 1950-tallet. Studioet eksisterer fremdeles, nå under ledelse av sønnen Remo Caprino.

På Snarøya knyttet Caprino til seg noen få men trofaste medhjelpere. Remo Caprino var en slags altmuligmann i studioet og var produsent på Flåklypa Grand Prix. Bjarne Sandemose var Caprinos høyre hånd og studioets egen Reodor Felgen. Han løste alle tekniske finurligheter som de fantasifulle filmene krevde. Ingse Gude og Ingeborg Riser lagde dukker og rekvisitter.

Ivo Caprino (t.v.) i sitt filmstudio på Snarøya under arbeid med en animasjonsfilm basert på Asbjørnsen og Moes norske folkeeventyr. NTB scanpix

Caprinos «hemmelighet»

Caprino ville ikke røpe hvordan han klarte å gi dukkene de karakteristiske bevegelsene som gjør at vi umiddelbart kjenner igjen en gammel Caprino-film når vi ser den. «Hemmeligheten» ble en viktig del av mytene om alt det fantastiske som skjedde i studioet på Snarøya.

Den hemmelige teknikken ble først avslørt i Per Haddals biografi om Ivo Caprino fra 1993. Ved hjelp av et klaviatur knyttet til de enkelte kroppsdelene på dokkene, kunne de bevege dukkene i realtid foran kamera. Det ingen tenkte på var at «hemmeligheten» lå åpen for alle hos Patentstyret. Men ingen fant på å spørre.

Aftenpostens Per Haddal (t.h.) skrev i 1993 en biografi om filmskaperen Ivo Caprino. Erik Johansen / NTB scanpix

En svært dyktig animatør

På 1960-tallet gikk Caprino mer og mer over til klassisk dukkeanimasjon. Caprino ble etter hvert en svært dyktig animatør. Han animerte så godt som hele Flåklypa Grand Prix med egne hender. Internasjonale dukkefilmanimatører mente til og med at han var for mye perfeksjonist.

Animasjonen kommer særlig godt til sin rett i de mange Televimsen-filmene han laget for NRK på 1960-tallet. Da fjernsynet kom til Norge, ble Caprino engasjert til å lage en pausefigur/maskot til fjernsynets barndom. Televimsen både fascinerte og provoserte med freidig oppførsel og frekke kommentarer om dagsaktuelle tema.

Den frekke og morsomme figuren Televimsen var en populær pausefigur i NRK Fjernsynet. Ivar Aaserud / NTB scanpix

Norsk filmhistories største suksess

Caprino hadde lenge gått med planer om å lage en helaftens animasjonsfilm basert på de norske folkeeventyrene. Planene ble aldri realisert. Men helt til han døde, snakket han om at han ikke hadde lagt drømmen om en animert eventyrfilm død.

Det var først da han møtte Kjell Aukrust og hans elleville univers, at det ble fart i langfilmplanene. Kombinasjonen av Aukrusts frodige fantasi og veletablerte Flåklypa-univers med Caprinos filmfortellerglede, sans for dramaturgi og ikke minst eventyrlige animasjon, førte til den desidert største suksessen i norsk filmhistorie.

Ivo Caprino i aksjon med filmkamera, 1973. Bjørn Finstad

Samarbeid og konflikt med Aukrust

Aukrust og Caprino samarbeidet om manus til filmen. Aukrust laget bildemanus. Caprino produserte og animerte filmen. Det var to stolte filmskapere som kunne presentere Flåklypa Grand Prix 18. august 1975. Anmeldelsene i avisene var overveldende. Publikum strømmet til kinoene. Filmen ble lansert med stor suksess i utlandet.

Dessverre utviklet det seg en konflikt mellom Caprino og Aukrust som gjorde at videre samarbeid ble vanskelig, og at en mulig oppfølger til filmsuksessen ikke var aktuelt. De siste årene har konflikten mellom Aukrust og Caprino blitt tatt til retten.

Les også

Langvarig rettskamp førte til milliontap for Caprino Filmcenter

Flåklypa Grand Prix ble dessverre Caprinos svanesang som animatør. Han hadde fått en ny storslagen idé. Ny videoteknologi burde gjøre det mulig å lage spektakulære audiovisuelle opplevelser ved å gjøre opptak med flere kamera og projisere filmen på et lerret på 180 grader. Den første supervideografen ble laget for Hunderfossen. Så fulgte Nordkapp og Bremuseet i Fjærland.

Norges mest kjente racerbil, Il Tempo Gigante fra Flåklypa Grand Prix, ble en stor attraksjon på Hunderfossen fornøyelsespark. Rekve, Knut M. / ftpnfs

Likhetstrekk med Disney

Caprino likte ikke å bli sammenlignet med Disney. Disney laget stort sett tegnefilm. Caprino laget dukkefilm. Likevel er det mange likhetstrekk mellom de to filmskaperne.

Begge laget filmer for et familiepublikum. De etablerte seg med populære kortfilmer, men hadde helaftensfilm som mål. Begge baserte mange av filmene sine på litterære forelegg – ofte folkeeventyr. Begge var perfeksjonister. De var dyktige på markedsføring. De laget både animasjon og realfilm. De mestret overgangen fra film til fjernsyn. Og de bygde opp opplevelsesparker rundt filmene og karakterene sine. Og begge lever i beste velgående i populærkulturen lenge etter at de døde.

Ivo Caprino ble bisatt i Haslum krematorium i 2001. Eventyrfiguren Askeladden sto ved kisten . Urdahl, Olav

Ivo Caprino var ikke selv en aktiv del av profesjonaliseringen av den norske animasjonsbransjen som fikk fart rundt 1990. Men han var en viktig støttespiller og forbilde. Hans entusiasme og lekenhet inspirerte de yngre norske animatørene. Ivo Caprino holdt seg ung så lenge han levde. I dag ville han vært 100 år. Ivo Caprino er en av de aller største filmskaperne vi har hatt her i landet. Det vil han alltid være.

Kilder:

Per Haddal: Ivo Caprino. Et portrett av askeladden i norsk film. Hjemmet bokforlag 1993.
Jo Jürgens: «Dukkefilmens mester. Ivo Caprino» i Fantasia, nr. 1 desember 1992.

Gunnar Strøm: «Ikkje gjør som mora di sier, Jens! Om Ivo Caprino, KARIUS OG BAKTUS og Kortfilmfestivalen 1992». Katalogen til Kortfilmfestivalen i Grimstad 1993, s.103-108).

Gunnar Strøm: Intervjuer/samtaler med Ivo Caprino og Remo Caprino (1988-2020).

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Animasjon
  2. Film
  3. Kortfilmfestivalen
  4. Animasjonsfilm
  5. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Dampveivalsen Boris og hans mediesky strateg

  2. KRONIKK

    Norge bør hente hjem egne borgere med IS-tilknytning, også de som har deltatt i krigen

  3. KRONIKK

    Det er massevis av plager folk bringer til legen, som medisinen rett og slett ikke kan forklare

  4. KRONIKK

    Norge er en uforskammet vert. Hvor ble det av gjestfriheten?

  5. KRONIKK

    Regjeringens strategi for kunstig intelligens svikter på vesentlige punkter

  6. KRONIKK

    Ny undersøkelse: Når vi snakker om fødselstall, må vi lytte til menn