Kronikk

Norge må tenke nytt i Persiabukta | Julie Wilhelmsen

  • Julie Wilhelmsen
    Seniorforsker, Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)

Luftfoto av den iranske Revolusjonsgarden som sirkler rundt det britiske skipet Stena Impero i Hormuzstredet. Skipet ble tatt i arrest 15. juli. Men vil det være klokt å begynne historien der, spør Julie Wilhelmsen. Morteza Akhoondi / TT NYHETSBYRÅN

I stedet for å si ja til å bidra militært i Persiabukta, er det mulig å tenke seg en mye mer proaktiv og klok norsk linje.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sommertid er glemselstid. Verden går tilsynelatende i sine vante spor. Og når vi endelig vender tilbake til kontorpulten, synes beste måte å takle jobbens utfordringer på å gjøre som vi pleier.

Julie Wilhelmsen, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Christopher Olssøn

Det bør ikke gjelde for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. For der står vi ved et veiskille, og i løpet av sommeren har det dukket opp en ny prøvestein for Norge.

I den eskalerende konflikten mellom Iran og USA, har Norge blitt bedt om å bidra til en militær operasjon i vestlig regi for å «sikre skipsfarten» i Persiabukta. Skal vi late som om dette bare dreier seg om å sikre skipsfarten og fortrenge at Norge har et viktig valg å ta i denne saken? Skal vi kjøre politikken videre i vante spor en gang til?

Les også

USA ber europeiske allierte delta i militæroperasjon i Persiabukta.

Udiskutable premisser må vike

Det har lenge vært et udiskutabelt premiss i norsk sikkerhetspolitikk at Norge må følge NATO og vår største allierte, USA, sin linje i internasjonale kriser – for at disse i neste rekke skal komme oss til unnsetning dersom vi skulle trues i eget område. Et annet udiskutabelt premiss, som legger sterke begrensninger på diskusjon og kunnskapsakkumulasjon rundt viktige strategiske beslutninger, er ideen om «konsensus i utenrikspolitikken».

Det vil være forunderlig hvis disse udiskutable premissene ikke røres i dagens situasjon. Tidligere vestligledede operasjoner i Midtøsten, der norske valg om å bidra nettopp er tuftet på disse premissene, har hverken bidratt til fred og menneskelig fremgang i regionen eller til å sikre norske interesser. Libya-operasjonen i 2011 er det beste eksempelet.

Veivalg må diskuteres

Konsensus som metode har tilsynelatende vært en farbar vei for Norge gjennom de eksepsjonelt rolige tidene vi har gjennomlevd siden andre verdenskrig, men vil ikke resultere i veloverveid politikk i de urolige tider vi nå befinner oss i. Nå må veivalgene diskuteres. Og det er allerede en viss bevegelse i den norske debatten.

Det siste året har det vokst frem en ny tvil om hvorvidt det er formålstjenlig for Norge å henge seg på USAs ensidige avskrekkingslinje overfor Russland, og om det vil være det overfor Kina hvis den tid kommer. De som har ytret behov for en slik kritisk nytenkning, er ikke bare en liten, sær gruppe, men inkluderer utenriksministeren og mange av våre fremste eksperter på utenriks- og sikkerhetspolitikk, som Bjørn Tore Godal, Øyvind Østerud og Robert Mood.

Les også

Én oljetanker tatt i arrest av Iran – en annen fikk advarsel


Det haster

Derfor burde det nå være mulig å møte utfordringen i Persiabukta med en åpnere diskusjon om hva som egentlig tjener norske interesser og hvilken linje man bør legge seg på for å ivareta disse. Men det haster.

Forsvaret har angivelig allerede begynt å forberede et potensielt norsk bidrag – før beslutningen er tatt politisk. Sett fra forskerhold, er det noen teknikker som kan sikre en ansvarlig debatt og betingelser for et mer opplyst valg de neste dagene.

Iran tok tankeren Stena Impero i arrest i Persiagulfen 15. juli. Hasan Shirvani / TT NYHETSBYRÅN

Hva er startpunktet for krisen?

Hvordan historien fortelles, hva man angir som startpunktet for krisen og hvilke fakta og synspunkt som tas med, er viktig. Ikke bare fordi beskrivelsen av situasjonen betinger hvilken politikk som velges, men også fordi «motparten», i dette tilfellet Iran, lytter og reagerer.

For eksempel, begynte krisen i Persiabukta med at USA trakk seg fra atomavtalen med Iran i 2018, eller da britene tok et iransk oljeskip i arrest 4. juli i Gibraltar? Eller begynte den da Iran tok tankeren Stena Impero i arrest i Persiagulfen 15. juli? Du kan være helt sikker på at Iran vil vektlegge de to første hendelsene for å legitimere sine offensive tiltak mot skipsfarten i Persiabukta de siste par ukene.

Les også

Iran advarer mot europeisk marineoperasjon i Persiabukta

Å sikre verdensfreden

Men vil det være klokt å begynne historien 15. juli, slik norske fremstillinger den siste tiden synes å gjøre? Gjør vi det, signaliserer vi til Iran at vi ikke anerkjenner den større konteksten krisen utspiller seg i, og heller ikke deres frustrasjon over å bli utsatt for USAs nye «maksimalt press»-strategi. Samtidig begrenser vi vår egen forståelse av situasjonen til at «Iran truer skipstrafikken». Dermed fremstår et norsk militært bidrag til å «sikre skipsfarten» som en logisk politikk.

Denne situasjonsforståelsen er også opportun fordi konsensuslinjen lett kan videreføres. Det er ingen som er uenig i at sikring av skipsfarten er i Norges interesse. Men da unnlater vi altså igjen å diskutere hvorvidt et norsk bidrag kan true en enda viktigere interesse for Norge på litt lengre sikt, nemlig å sikre verdensfreden.


«Eskortetjeneste»

For hvis vi faktisk sender våre militære skip til Persiabukta som bidrag til en «eskortetjeneste for skipsfarten», tror vi at Iran kommer til å oppfatte og reagere på denne aktiviteten som nettopp dette? Etter de siste 20 års vestlige intervensjoner, der små tiltak i en sektor raskt følges av langt større militære kampanjer, er dette lite trolig.

Det som skal være en «eskortetjeneste», kommer til å tolkes og reageres på som opptakten til nok en militær kampanje mot en uakseptabel og autoritær stat. Og vi trenger egentlig ikke gjette hva Irans forståelseshorisont er og hva deres reaksjoner kan komme til å bli. Irans utenriksminister uttalte for knappe to uker siden at han anså den britiske arrestasjonen av det iranske oljeskipet i Gibraltar som utført på «Trumps ordre» og minnet om at Iran har «2500 kilometer med kystlinje i Persiabukta. Det er våre farvann og vi vil beskytte dem». Forrige uke tok Iran nok et utenlandsk tankskip i arrest.


Interesser må rangeres

Utover den overordnede interessen det er for Norge å unngå en krig mellom Iran og USA, prøves også andre norske kjerneinteresser av sommerens utenrikspolitiske utfordring. Norsk deltagelse i en ny vestlig «coalition of the willing» utenfor FNs ramme vil hverken fremme det lenge uttalte målet om å hegne om folkeretten, eller det nylig fremhevede målet om å styrke multilateralt samarbeid.

Det folkerettslige grunnlaget for en slik operasjon fremstår som uavklart. Det er ikke slik som høyremannen Harald Victor Hove uttalte om utsiktene til norsk deltagelse, at FN-sporet kan være «viktig å avvike fra av og til», og spesielt når man vet at man ikke får gjennom viljen sin. Det er nettopp statenes gjentatte tilsidesettelse av FN-sporet fordi de ikke får gjennom viljen sin som undergraver folkeretten – uavhengig av hvilke stater som gjør det.


Proaktiv og klok norsk linje

I stedet for å si ja til forespørselen om å bidra militært i Persiabukta i tråd med de to udiskutable premissene i norsk utenrikspolitikk, er det mulig å tenke seg en mye mer proaktiv og klok norsk linje. En slik linje kan ta sikte på å styrke diplomati og forhandlinger med Iran og gi folkeretten og multinasjonale institusjoner ny tyngde i verdenspolitikken.

Dette er en linje som ikke er fremmed for Norge, som er tuftet på en bred og realistisk situasjonsforståelse og som er helt i tråd med uttalte norsk interesser. Det er en linje som gjør det mulig å unngå å bli gissel på amerikansk side dersom konflikten tilspisser seg. Samtidig vil Norge ikke stå alene. Det er flere europeiske stater som trekker i samme retning.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Sikkerhetspolitikk
  2. Utenrikspolitikk
  3. Internasjonal politikk
  4. Iran
  5. Skipsfart
  6. Utenriks
  7. Diplomati

Relevante artikler

  1. VERDEN

    USA ber europeiske allierte delta i militæroperasjon i Persiabukta

  2. VERDEN

    Høyre-politiker positiv til norsk bidrag i Persiabukten. Forsvaret arbeider med ulike løsninger

  3. VERDEN

    Iran advarer mot europeisk marineoperasjon i Persiabukta

  4. NORGE

    Ingen snarlig beslutning om norsk deltakelse i Persiabukta

  5. VERDEN

    Iran sa de ville inspisere tankeren av sikkerhetsårsaker

  6. VERDEN

    Britisk tanker oppbrakt av Revolusjonsgarden i Hormuzstredet