Kronikk

Kronikk: Velkommen til delingsøkonomien

Internettbaserte måter å dele og distribuere varer og tjenester på griper om seg i rekordfart. Mens kundene jubler, føler de store, tradisjonelle selskapene seg presset.

Airbnb er blitt verdens største utleieaktør, og er verdsatt til 10 milliarder dollar. ZipCar, som leier ut biler på timebasis, ble på sin side kjøpt opp av Avis, som ellers kunne blitt en konkurrent. MIKE SEGAR

  • Tor W. Andreassen, professor, Center for Service Innovation, Norges Handelshøyskole

Det 21. århundrets internettøkonomi er kjennetegnet ved at vi beveger oss fra en verden av å eie ting til en verden hvor vi i større grad leier ting.

Tor W. Andreassen. PRIVAT

Med internett har flere millioner enkeltindivider begynt å selge billigere varer og mer individuelle tjenester enn de etablerte bedriftene.

Til nytte i Rio

Kort fortalt er delingsøkonomien et sosioøkonomisk system basert på deling av menneskelige og fysiske ressurser. La meg gi et eksempel:

Under fotball-VM i Brasil var det vanskelig, om ikke umulig, å oppdrive et ledig hotellrom. Men på grunn av internettfirmaet Airbnb.com, som koblet private utleiere med fotballentusiaster fra hele verden, kunne de ifølge New York Times ta imot 120.000 gjester ekstra fra 150 land.

For disse reservasjonene tjente utleierne i gjennomsnitt 24.000 kroner – noe som tilsvarer fire ganger en ordinær månedslønn i Rio. Et ledig rom har med andre ord stor verdi.

For de etablerte selskapene i den gamle økonomien, har delingsøkonomien i seg en kraft og dynamikk som kan virke truende fordi den endrer de gamle spillereglene på vesentlige punkter. I Norge ble for eksempel drosjedelingstjenesten Haxi nylig anmeldt av drosjesjåførene i Arendal, som følte at deres levebrød ble utfordret av det nye private tilbudet.

Føler seg truet

Men når slike innovative nyvinninger har en kommersiell suksess, selv om de oppleves truende for tradisjonelle virksomheter, skyldes det som regel en av to ting.

  • De nye løsningene henvender seg til prisfølsomme kunder som ikke har råd til dagens løsninger. Men med nye løsninger kan de bli kunder – jevnfør lavprisflyselskapene og de etablerte flyselskapene – hvor en rekke nye grupper av reisende kom til.
  • De nye løsningene henvender seg til kunder som synes at nåværende løsninger ikke gjør jobben på en tilfredsstillende måte – jevnfør smarttelefoner og nettbrettløsninger som har gjort PC-er overflødig.
    Les også:
Les også

Han er hverken taxisjåfør eller pirat. Likevel kan det bli 20 turer på en kveld.

Må ta opp kampen

Ifølge Harvard-professor Clayton Christens er ikke løsningen for de etablerte bedriftene å trekke seg ut av de såkalte lavprissegmentene ved å fokusere på mer betalingsvillige kundegrupper høyere oppe i næringskjeden.

Derimot bør de utvikle nye løsninger som kan konkurrere med de nye, aggressive aktørene.

En annen grunn er at de nye aktørene over tid vil vokse og forsyne seg med nye kunder oppover i næringskjeden.

Da bilutleiefirmaet Avis kjøpte ZipCar, som leier ut biler på timebasis, viste Avis at de skjønner hva som er i ferd med å skje. Og motsatt: når Airbnb beveger seg oppover i næringskjeden og tilbyr sine overnattingsløsninger til forretningsreisende, blir det spennende å se hvordan hotellnæringen vil reagere: Vil de be politikere om beskyttelse, eller tar de opp konkurransen og utvikle nye tjenester?

Les også:

Les også

App-gründeren som fikk en hel bransje på nakken

Kreative løsninger

Delingsøkonomien, som er mer enn bare utleie av rom, har i løpet av kort tid spredt seg fra Silicon Valley til store deler av verden gjennom en rekke kreative løsninger som stort sett kan deles inn i tre kategorier:

  • Produktservice-systemer, hvor man leier ut produkter eller tjenester som ikke er i bruk til andre mot betaling, ala bil-deletjenesten Getaround.com
  • Gjenbruksmarkeder, hvor produkter man ikke lenger har bruk for selges til andre, ala auksjonshuset eBay
  • Samarbeidsformer, hvor mennesker med sammenfallende behov eller interesser kommer sammen for å dele tjenester som tid, plass, kunnskaper og ferdighetereller penger, ala Innovasjon Norges Innovation House i Palo Alto, California.
    Mens gjenbruk av ting appellerer til menneskers ønske om en bærekraftig livsstil, vil ulike samarbeidsformer appellere til innovatører, gründere og entreprenører som ønsker å skape nye produkter, tjenester, eller bedrifter.

Men det er utleiekategorien som har fått størst oppmerksomhet i mediene. Det skjedde blant annet i et Aftenposten-oppslag om CouchSurfing 9. august.

I dag er internettselskapet Airbnb det største innen utleie-kategorien, og ifølge Wall Street Journal er det fire år gamle selskapet verdsatt til ca. 10 milliarder US-dollar.

Vokser fort

Magasinet Forbes anslår størrelsen på delingsøkonomien til om lag 40 milliarder kroner og at den vokser med 25 prosent pr. år.

Forfatterne Botsmann og Rogers tar langt kraftigere i. I boken What's Mine is Yours hevder de at denne økonomien er tre ganger større enn anslagene til Forbes. Uansett er dette store tall som vokser fort.

I Norge har vi Finn.no, som er en svært enkel møteplass i delingsøkonomien. I tillegg til å være en markedsplass for brukte ting som enten gis bort eller selges, kan potensielle leietagere komme i kontakt med utleiere.

Mens Finn.nos forretningsmodell er å ta betalt for annonsen og la partene selv ordne med betaling og kontrakter, tar for eksempel Airbnb seg av alt. For dette krever de en prosentandel av uteleiesummen. Om uregelmessigheter oppstår i en leieavtale, trer de til gjengjeld inn i forholdet med sine jurister. Ved skader i forbindelse med utleie, tilbyr Airbnb utleier dekning på inntil seks millioner kroner.

Av dette kan vi lære to ting:

  • Airbnbs forretningsmodell er bedre enn Finn.nos
  • Finn.no har et stort innovasjonspotensial. Men det kan være vanskelig å bryte ut av papiravisens småannonselogikk.
    Les også:
Les også

Hun kan tjene penger på stengte hoteller

Mange positive effekter

Fremfor å forby eller bremse utviklingen i delingsøkonomien, slik de prøver i flere land med ulike drosjedelingstjenester, bør myndighetenes oppgave være å trygge partenes interesser og sørge for at aktørene underlegges en fornuftig beskatning og lovgivning.

Gitt delingsøkonomiens vekst forventer jeg en rekke positive effekter når flere aktører — utleiere, leietagere og bedrifter som kan koordinere markedsplassen - kommer til. Dette vil tvinge en rekke av de store, etablerte aktørene til å innovere i sine tilbud.

Slik sett vil delingsøkonomien, uten ekstra bruk av ressurser, gi oss økt konkurranse, flere og mer innovative løsninger og et bidrag til økonomisk vekst – tre ting vi alle er tjent med.

Derfor ønsker vi delingsøkonomien velkommen.

  1. Les også

    Det er ingen lek å drive butikk

  2. Les også

    Gjest mot betaling

  3. Les også

    Vaskeklut-millionæren

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Tjente 300.000 på Airbnb-utleie - risikerer tvangssalg

  2. BOLIG

    Reglene strammes inn for Airbnb verden rundt

  3. VERDEN

    New York med store bøter for å stanse Airbnb

  4. ØKONOMI

    Dette må du passe på hvis du vil delta i delingsøkonomien

  5. ØKONOMI

    Airbnb fikk inn 6,9 milliarder kroner i Storbritannia. Betalte 1,9 millioner i skatt.

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Airbnb bør ikke forbys