Kronikk

Kronikk: Da klodens vær ble snudd på hodet | Cato Guhnfeldt

  • Journalist
  • Artikkelforfatteren Er Forfatter

Den engelske landskapsmaleren Joseph Turner (1775–1851) malte flere bilder inspirert av «året uten sommer» med sine uforklarlig røde solnedganger. Tittelen på dette er det samme som stedsnavnet: Lancaster Sands.

I år er det 200 år siden verdens klima endret seg - med blodrøde solnedganger, storflommer og isnende kulde - uten at noen ante hvorfor.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I vår egen verdensdel var det særlig Mellom— og Sør-Europa, fra Skottland i nord til sørspissen av Spania, som i 1816 ble rammet av en dramatisk klimaendring, Men også i New-England-statene i USA og de østlige deler av Canada ut mot Atlanterhavet endret klimaet seg til det verre.

Cato Guhnfeldt

I Norge sank temperaturen under det normale, særlig på Østlandet, men ikke like mye i forhold til det normale som lenger sør i Europa.

På toppen av vanskelige år

Uåret 1816 kom dessuten akkurat da Europa forsøkte å hente seg inn igjen etter de katastrofale Napoleonskrigene med hungersnød og hundretusener av døde.

Det falt rød snø i Nord-Italia, snøen i Ungarn var brun. Enorme skybrudd medførte storflom i flere av Mellom-Europas største elver inkludert Rhinen. Både i Irland, Frankrike, Storbritannia og Tyskland sviktet avlingene på grunn av regn og kulde. I Irland gikk både potet-, havre— og hveteavlingene tapt. I tillegg brøt det ut en tyfusepidemi som tok minst 100.000 irske liv, og den tok ikke slutt før tre år senere.

Opprør og unntakstilstand

Det oppsto uroligheter som ga seg utslag i demonstrasjoner og opprør i flere europeiske byer.

I Frankrike ble kornlagre plyndret.

I Wales ble sultende innbyggere tvunget ut på veiene over store avstander i jakten på mat.

I Sveits, som manglet havner som muliggjorde tilførsler, førte matmangel til unntakstilstand.

Dødeligheten blant sveitsere ble doblet. Med avlingssvikt steg matvareprisene dramatisk i flere land, særlig på varer som mel, kjøtt, grønnsaker, smør og melk.

Sommeren som aldri kom

Etteren sommer som helt uteble, satte det inn med frost i august. I nyere tid er det anslått at klimakrisen i 1816 medførte 200.000 flere dødsfall bare i Europa sammenlignet med et normalår.

I østlige USA opptrådte det den sommeren en langvarig tørr tåke som gjorde sollyset rødlig. I tillegg fungerte tåken som en slags solbrille som gjorde det mulig å observere solflekker på solens overflate med det blotte øyet. Hverken regn eller vind fortrengte tåken. I delstater som New York og Maine snødde det i juni. Elver og vann frøs igjen så langt sør som i Pennsylvania. Folk klaget på et konstant fuktig, kjølig og overskyet vær.

Befolkningsveksten stoppet opp

Maisavlingene i Nord-Amerika ble i visse områder redusert med 75 prosent på grunn av frost. Få gode veier, fravær av jernbane og igjenfrosne vannveier hindret tilførsel av matforsyninger fra de vestlige deler av USA.

I en stat som Vermont sank befolkningen med mellom 10.000 og 15.000 mennesker og nullet ut de foregående syv års befolkningsvekst. Mange av New England-statenes innbyggere brøt opp for å flytte sørover eller til Midtvesten.

I Kina drepte kulden trær og vannbøfler og ødela risavlinger. Og styrtregn i India førte til koleraepidemier som spredte seg utenfor landets grenser.

Blodrøde solnedganger

Men året 1816 ga folk også opplevelsen av spektakulære solnedganger. En som foreviget disse var den engelske landskapsmaleren Joseph Turner (1775–1851).

Det kjølige været satte også avtrykk i litteraturen. To diktere som oppholdt seg innendørs under sin regnvåte sommerferie ved Genfersjøenvar Mary Godwin, snart bedre kjent under etternavnet Shelly og George Gordon Lord Byron. I stedet for å gå turer, skrev Shelly en novelle om en monsterskikkelse hun kalte Frankenstein. Og Byron skrev et dikt, Mørke .

Årsaken?

I 1816 var det ingen som forsto årsaken til klimaendringene.

Først over halvannet århundre senere publiserte en amerikansk havforsker, Henry Stommel og hans kone Elizabeth, i 1979 en artikkel de kalte «Året uten sommer» der de foreslo at årsaken til 1816-årets elendighet var et vulkanutbrudd. Det hadde inntruffet allerede i april 1815, og er i ettertid blitt beregnet å ha vært det største vulkanutbruddet på jorden på over 1600 år, muligens det største de siste 10.000 år.

Utbruddet fra Tambora-vulkanenpå øya Sumbawa i nederlandske Øst-India – i dag i Indonesia – pøste aske- og svovelpartikler helt opp i stratosfæren, høyere enn der jetpassasjerfly i dag flyr. I tillegg drepte utbruddet og de tsunamier det forårsaket, anslagsvis 92.000 mennesker.

Partikler i Stratosfæren

At vulkanutbruddet først fikk virkelig effekt på klimaet i 1816, skyldes at Stratosfæren vær- og vindmessig er veldig stabil. Det tar med andre ord lang tid både å fordele, men også å bli kvitt partikler som havner der og som blokkerer solens oppvarming av jordoverflaten.

Utbruddet i 1815 rammet særlig den nordlige halvkule. Det kom på toppen av en flere hundre år lang periode med kjøligere klima i Europa. Perioden startet på 1300-tallet og er i dag kjent som Den lille istiden. Den førte blant annet til at isen på Themsen i London frøs igjen mens det snødde i Lisboa.

Det er anslått at 1815-utbruddet forbigående senket gjennomsnittstemperaturen på jorden med tre grader. Etter det noe mindre utbruddet av Krakatoa-vulkanen i 1883 (også i dagens Indonesia), skal den gjennomsnittlige sommertemperaturen på den nordlige halvkule forbigående ha sunket med to grader.

Oppdagelsen

At vulkanutbrudd kunne påvirke jordens klima var i 1979 ingen ny idé. Dette var blitt lansert av forskere i 1901. Problemet var lenge at man ikke hadde data for effekten av historiske vulkanutbrudd. Foreslåtte teorier bygget mer på antagelser.

Men i 1950 hadde forståelsen av utslipp til atmosfæren kommet så langt at amerikanerne startet et forskningsprogram for å avdekke mulige klimavirkninger av sine sprengninger av hydrogenbomben.Forskere i NASA kom på banen i slutten av 1970-årene, akkurat i tide til å kartlegge virkningene av tre store vulkanutbrudd som snart fulgte: fra vulkanen St. Helens i delstaten Washington i USA i 1980, fra El Chichón i Mexico i 1982 – og fra Panitubo på øya Luzon i Filippinene i 1991, det desidert største utbruddet på hele 1900-tallet.

Analysene slo kategorisk fast at store vulkanutbrudd påvirker vårt klima. I dag regnes det som sikkert at 1815-utbruddet var «synderen» som ga den nordlige halvkule «året uten sommer».

Kilder: NASA, Washington Post, Wikipedia.

  • Vil du lese mer om klimaet? Følg Oles Klode her
  • Eller er du interessert i flere historiske artikler fra Cato Guhnfeldt:
Les også

Hørt om Knut også kalt Canute? Litt av en danske!

Les også

Menyen hos denne mannen lignet vegetarianerens mareritt

Les også

Wow - hun er jo helt megalittisk!

Les også

Londons løver var levende

Les også

Jobbet for myndighetene, dette var takken

Les også

Her fløy nordmenn for livet

Les også

Riddernes enorme sykehus amputerte på sekundet, hver pasient hadde eget toalett


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Historie
  3. Klimaendringer

Flere artikler

  1. VITEN
    Publisert:

    Året sommeren aldri kom

  2. A-MAGASINET
    Publisert:

    Denne lille treflisen kan gi verdifull informasjon om dagens klimaendringer

  3. KRONIKK
    Publisert:

    På to hjul i 200 år - historien om en naturkatastrofe og en genial oppfinnelse | Jan Henrik Lund

  4. NORGE
    Publisert:

    Nå tiner også selve fjellet i Glittertind og Galdhøpiggen

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Oslo-ungdommens rusdelte by | Willy Pedersen og Anders Bakken

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Putin og Zamjatins advarsel | Jahn Otto Johansen