Kronikk

Hvem skaper byråkrati? | Arild Aspøy

  • Arild Aspøy

En femdobling av antallet anmodningsvedtak har sammenheng med at vi nå har en mindretallsregjering og at Stortinget derfor har et helt annet grep om Regjeringen enn tidligere. skriver Arild Aspøy. Ruud, Vidar

Solberg-regjeringen har satset på forenkling av offentlig forvaltning. Likevel står den i fare for å bli påklistret en merkelapp som en byråkratiserende regjering

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Økning i antall ansatte i staten blir ofte kritisert. Det er en populær aktivitet, men bygger ofte på misforståelser om hva som er reell vekst og hva som er årsaken til veksten. Stortingets, lobbyistenes og medienes rolle er mye større enn det som vanligvis kommer frem.

Solberg-regjeringen har satset sterkt på avbyråkratisering og forenkling av offentlig forvaltning. Dette har gitt seg utslag i et rekordartet antall reformer og tiltak. Likevel står den i fare for å bli påklistret en merkelapp som en byråkratiserende regjering. Fordi antall byråkrater visstnok øker.

Krevende å påvise

Å påvise at antallet byråkrater øker, er noe både medier og den politiske opposisjon ofte gjør, men det er også ganske krevende. Aftenposten forsøkte det tidligere i vår da det ble hevdet at det var blitt ansatt 1500 flere byråkrater i departementer og direktorater siden regjeringsskiftet.

Noen dager senere viste det seg at en tredjedel av denne veksten blant de sentrale byråkratene ikke hadde funnet sted. Arbeids— og velferdsdirektoratet påpekte at den reelle veksten i antall ansatte hos dem siden regjeringsskiftet var 127 personer, og ikke 636 som Aftenposten skrev. Avisens tall var hentet fra en vanligvis pålitelig offentlig kilde, som ikke hadde fått med seg alle detaljene.

Og det er gjort flere slike feil, som viser hvor komplisert bildet er, og at selv ekspertene kan gjøre feil. Produktivitetskommisjonen, som har levert to viktige utredninger om blant annet effektivitet i offentlig sektor, har i sin siste rapport plassert vel 400 ansatte på Fengselsskolen inn i Kriminalomsorgsdirektoratet sentralt. Der hører de ikke hjemme.

Arild Aspøy Foto: Terje Heiestad

Minimal vekst de siste åreneNå skal det sies at feilen ikke er gjort av kommisjonen, men skyldes en litt forvirrende presentasjon fra en underleverandør av data. Og kommisjonens hovedkonklusjon om at det har vært en nærmere 70 prosent vekst i antall ansatte i direktoratene de siste 20 årene, står sikkert ved lag. Men veksten i akkurat de siste årene er sannsynligvis minimal, selv om det tydeligvis er vanskelig å finne riktige tall.

Et langt viktigere spørsmål enn disse regnefeilene, er spørsmålet om hvorfor byråkratiet på lang sikt øker i størrelse og hvem som har ansvaret for det. Svaret på dette spørsmålet vil avgjøre om denne utviklingen fortsetter. Og slik det ser ut nå, står vi overfor en sterk økning i antall ansatte.

Produktivitetskommisjonens forklaring på den sterke veksten over de siste 20 år er at politikerne legger til nye oppgaver: «Oppfølging av handlingsplaner, tiltak og lovvedtak krever økt bemanning, både i direktoratene og i departementene.»

Forventninger fra lobbyister

Ofte følger slike vedtak denne veien: Forventninger og krav til hva staten skal løse blir formidlet gjennom en iherdig presse som avdekker mangler og behov. Andre initiativer kommer fra de mange ulike miljøene som har kanaler inn til regjeringsapparatet. Lobbyister og interessegrupper er ivrige aktører. Og det er først og fremst regjeringsapparatet som skal komme med forslag til vedtak om nye oppgaver som det offentlige skal løse. Slik er vårt system bygget opp. Regjeringen utreder og foreslår. Stortinget vedtar.

Slik det ser ut nå, står vi overfor en sterk økning i antall ansatte.

Men stadig oftere fanges slike krav og behov opp av stortingspolitikere som har interesse av, og muligheter til å initiere endringer. I økende grad tar nå Stortinget egne initiativer til hva Regjeringen skal sette i verk og vedtar instruksjoner om nye oppgaver som skal løses av staten. Dette skjer gjennom såkalte anmodningsvedtak. Slike vedtak dreier seg nesten alltid om at Regjeringen skal utrede eller etablere et tiltak eller organ. Og når Stortinget anmoder, så må Regjeringen følge opp.

Antallet anmodningsvedtak har eksplodert i den siste stortingsperioden. Samler vi tallene for de to stortingssesjonene før regjeringsskiftet og de to sesjonene etter skiftet, ser vi en økning fra 58 til 274 anmodningsvedtak. I de to sesjonene i nåværende periode har det altså nesten vært fem ganger så mange slike vedtak sammenlignet med to siste sesjonene under Stoltenberg-regjeringen. Bare i fjorårets sesjon var det 192 slike vedtak. (Stortingsmelding 15: 2015-2016)

Detaljerte anmodninger fra Stortinget

Slike anmodningsvedtak kommer på alle politiske felter og er ofte svært detaljerte. I sesjonen 2014–2015 handlet ett av dem om at Stortinget ber Regjeringen opprette en informasjonsportal … «for dagligvarer med nødvendig elektronisk informasjon om varer ment for salg i detaljhandel innen dagligvarer.»

Nesten like ofte kommer det pålegg om å kontrollere noe. Og både etableringer og kontrolltiltak har selvfølgelig konsekvenser for arbeidsmengden i forvaltningen og antallet som skal ta seg av arbeidet.

Kosmo ba de folkevalgte skjerpe seg

Denne femdoblingen av antallet anmodningsvedtak har sammenheng med at vi nå har en mindretallsregjering, og at Stortinget derfor har et helt annet grep om Regjeringen enn tidligere. Sist gang denne situasjonen oppsto var under mindretallsregjeringen Bondevik. I 2004 var det også en sterk vekst i antall anmodningsvedtak, og da gikk stortingspresident Jørgen Kosmo ut og ba de folkevalgte om å skjerpe seg.

I økende grad tar nå Stortinget egne initiativer til hva Regjeringen skal sette i verk

Også utvalget som utredet Stortingets kontrollfunksjon i 2003 (Frøiland-utvalget), var skeptisk til Stortingets instruksjonsiver. De fant en stor kategori vedtak med «bindende pålegg i enkeltsaker av til dels detaljert og forvaltningspreget karakter, på en måte som reiser spørsmål om dette er hensiktsmessig og forsvarlig.»

Såkalt stortingsregjereri reiser viktige prinsipielle spørsmål om maktfordelingen mellom den lovgivende og den utøvende makt. Hvis Stortinget gjennom den store mengden vedtak den sender til Regjeringen klarer å gi inntrykk av en Regjeringen som ikke makter å stagge en sterk byråkratiseringstendens, kan dette være et viktigere spørsmål enn bare et spørsmål om antall ansatte i staten. Senterpartiets Ola Borten Moe sa i Aftenposten i slutten av april at det er ingenting som tyder på at Regjeringen lykkes med sin krig mot byråkratiet.

Dette er formuleringer som fort kan bli hengende ved en regjering som har en dobbelt så lang liste over gjennomførte reformer i offentlig forvaltning som den forrige regjeringen.


Er det for mye byråkrati? Eller for lite?

Stadig flere forskere mener de drukner i EU-byråkrati:

Les også

Norge betaler milliarder til EUs forskningsprogram, får bare halvparten tilbake

Les også

Er flere byråkrater det som skal redusere mobbingen i skolen? | Torstein Ulserød

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Arild Aspøy Foto: Terje Heiestad

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Stortinget
  3. Regjeringen

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Venstre-krav: For hver ny stilling i byråkratiet, må én annen fjernes

  2. POLITIKK

    Så mange flere byråkrater har Regjeringen ansatt siden Frp varslet «krig mot byråkratiet»

  3. POLITIKK

    Mens regjeringen eser ut, har 5477 statsansatte blitt borte i løpet av ett år

  4. DEBATT

    Høyreregjeringen bryr seg tilsynelatende ikke om hva Stortinget vedtar

  5. DEBATT

    Hva er det greit å si om byråkratiet?

  6. KRONIKK

    Vi stoler for mye på hverandre i Norge. Det er mistillit, ikke tillit, som gjør at systemet fungerer.