Kronikk

Frankrikes kamp for sine verdier

  • Kristin Skare Orgeret
    Kristin Skare Orgeret
    Professor, Institutt for Journalistikk og Mediefag, Oslo Met

Etter sin død har læreren Samuel Paty fått i oppgave å legemliggjøre de franske sekulære verdiene i en ny tid, skriver kronikkforfatteren. Her fra minnestunden foran den franske nasjonalforsamlingen. Foto: Lewis Joly / AP / NTB

Macron hadde kanskje ikke tatt høyde for hvilket bål han tente internasjonalt?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Frankrikes president Emmanuel Macron kjemper for tiden en kamp for nasjonens særegne sekulære modell. Macrons uttalelser om at alle må tåle karikaturtegninger i ytringsfrihetens navn, møter sterk motstand fra en rekke muslimske land.

Frankrike har nylig opplevd både drapet på læreren Samuel Paty og nå sist kirkedrapene i Nice. På hjemmebane er det blitt viktig å understreke at terroren er et angrep på selve samfunnet og franske verdier.

Hva er det med den franske sekulære modellen som gjør den så viktig og så omstridt? Og hvorfor er lærerrollen så sentral?


Skarpere retorikk mot islamister

Allerede før den bestialske halshuggingen av Samuel Paty hadde president Macron skjerpet retorikken mot islamistene og islamistisk separatisme. Han hevder den ikke er forenlig med en sekulær stat.

Det vakte oppsikt da Macron påsto at islam er i krise over hele verden på grunn av stadig mer kompromissløse holdninger. Noen beskyldte ham for å stigmatisere de rundt fem millioner muslimene i Frankrike og muslimer globalt.

Andre ønsket hans klare tale velkommen, også flere imamer. Noen av dem understreker at det er nettopp sekularismen som sikrer muslimer og andre religiøse grupper trosfrihet. De snakker om behovet for å redde franske muslimer fra islamistisk ekstremisme.

Fransk politi foran Notre Dame-kirken i Nice etter terrorangrepet torsdag. Foto: Daniel Cole / AP / NTB

Det er ingen hemmelighet at Macron mot neste presidentvalg i 2022 må tenke på velgermassene som ligger og vaker et sted mellom presidentens parti La République En Marche og Marine Le Pens Rassemblement National på ytre høyrefløy.

Hele 31 prosent av franske velgere synes Le Pens forslag for å stanse ekstremismen er gode. Det viser en spørreundersøkelse fra 23. oktober, utført av radiokanalen RTL.

Det er sannsynlig at Macrons skarpere retorikk er en del av en strategi for å sikre flere av disse velgerne ved neste valg. Samtidig hadde Macron kanskje ikke tatt høyde for hvilket bål han tente internasjonalt?

Les også

Frankrike mest terrorutsatt i Europa


Internasjonal storm

Frankrike er i hardt vær i den muslimske verden. Titalls tusen mennesker demonstrerer i byer som Dhaka, Bangladesh og setter fyr på plakater med bilde av den franske presidenten.

I forrige uke ble de omstridte karikaturtegningene av profeten Muhammed vist som enorme hologrammer på offentlige bygninger i en rekke franske byer. En symbolhandling som vekker voldsom harme i en rekke muslimske land.

Nato-allierte Tyrkia tok raskt plass i første rekke av sinte kritikere og tar til orde for boikott av franske varer. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ba sin franske kollega Macron om å sjekke sin mentale tilstand.

Denne uken gikk Erdogan lenger enn tidligere. Han påsto at dagens muslimer i Frankrike er ofre for en lynsjekampanje som ligner på den mot Europas jøder før andre verdenskrig. Kraftsalven ble fremført samme dag som Tyrkias valuta nådde et historisk bunnpunkt.

Flere internasjonale kommentatorer har trukket frem at det å gå i strupen på Macron, var en passende taktikk for å ta oppmerksomheten bort fra de nasjonale problemene.

Drømmefiender?

President Emmanuel Macron legger ned en stor innsats for å innta plassen som Europas samlende, liberale leder. Samtidig fremstiller franske myndigheter Tyrkia som en økende trussel mot europeiske interesser.

Tyrkia sliter med å oppfylle demokratiske krav til menneskerettigheter, likestilling og pressefrihet. Dermed trekker en konflikt med Tyrkia og Macrons europeiske lederambisjoner i samme retning.

Slik kan det faktisk virke som om Erdogan og Macron har funnet en «drømmefiende» i hverandre. På denne måten får begge frem hvordan de vil representere henholdsvis islam og europeisk sikkerhet.


Læreren som symbol på Frankrike

I den voldsomme kampen for å skille kirke og stat i Frankrike for over hundre år siden ble læreren selve symbolet på den sekulære staten. Den sekulære modellen (på fransk laïcité) er ikke imot religion. Men den er opptatt av at Republikkens verdier – ikke minst likhetsbegrepet – skal være overordnet på et sosialt plan. Det religiøse skal ikke ha innvirkning på statens anliggender.

Den franske læreren ble en sentral person i tautrekkingen som foregikk i en årrekke, og som endte med det endelige bruddet mellom kirke og stat i 1905.

Faren Joseph i Marcel Pagnols selvbiografiske romaner er for mange nordmenn kjent fra filmene Min Mors slott og Fars store dag. Joseph har lenge vært selve inkarnasjonen på den rakryggede lærerskikkelsen som forsvarer den sekulære franske staten mot den mektige katolske kirken.

Les også

Søreide: Regjeringen har vært tydelige i sin solidaritet med Frankrike

«Den franske republikkens ansikt»

Samuel Paty ble drept den 16. oktober for å ha vist karikaturtegninger av profeten Muhammed. Etter sin død har læreren Samuel Paty fått i oppgave å legemliggjøre de franske sekulære verdiene i en ny tid.

Den leseglade 47-årige historie- og geografilæreren kunne neppe ha forestilt seg hverken sin egen makabre død eller den påfølgende storslagne statsbegravelsen.

At han skulle bæres inn til det historiske Sorbonne-universitetet av den republikanske garden til sin egen yndlingssang «One» av U2, mens familien hans sitter side om side med regjeringsmedlemmer og statsledere. At han skulle hylles av president Macron som en lærer som elsket å undervise, og at Macron ender talen sin med å slå fast: «Samuel Paty er den franske republikkens ansikt!»


Tilbake til skolen

I Frankrike er det for tiden høstferie. Ved feriens slutt, mandag 2. november, utsettes oppstarten med to timer for å gi lærerne tid til å forberede seg før møtet med elevene.

I kjølvannet av terroren i Nice er det bestemt at 7000 soldater skal utplasseres ved franske skoler og kirker. Det vil også komme et pedagogisk opplegg for alle franske skoleklasser som skal understreke ytringsfriheten og andre sentrale republikanske prinsipper.

Her finnes det et håp om at man også kan finne tilbake til den sekulære modellens røtter og på nytt løfte verdien av likhet. Den kan være et viktig våpen i kampen videre: I Frankrike er det først og fremst arbeidsledighet, fattigdom og utenforskap som gir grobunn for ekstremisme.

  1. Les også

    Igjen koster ekstremistenes blodige følsomhet liv

  • Følg og delta i debattene hos Aftenpostens meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Frankrike
  2. Islam
  3. Ytringsfrihet
  4. Emmanuel Macron
  5. Recep Tayyip Erdogan
  6. Kronikk

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Macron: – Jeg forstår at karikaturene kan sjokkere

  2. VERDEN

    Erdogan stempler Macron som mentalt syk. Samtidig blir franske varer boikottet i stadig flere land

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Erdogan bruker islam i sitt spill

  4. VERDEN

    Striden mello NATO-allierte tilspisses etter islamkrangel - nå trues det med sanksjoner

  5. KULTUR

    Full krangel mellom Tyrkia og Frankrike om islamkritikk. Charlie Hebdo svarer med Ergodan-karikatur.

  6. VERDEN

    Store demonstrasjoner mot Macron i mange land