Kronikk

Kronikk: Norge dobbeltkommuniserer overfor Kina | Christoffer Nielsen

  • Christoffer Nielsen, daglig leder Marquart Nielsen Consulting AS
Nobelprisen til Liu Xiaobo er hovedårsaken til at norsk laks ble utestengt fra det kinesiske marked, men norske myndigheters håndtering av kinesiske krav til hygiene gjør at det fortsatt ikke er skjedd betydelige fremskritt i lakseeksporten til Kina.

Norske myndigheter tar ikke kinesernes hygieniske krav til norsk laks på alvor. Derfor er lakseeksporten fortsatt lav.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mange i sjømatnæringen og tilstøtende næringer undrer seg over at det ikke er «betydelige» fremskritt i utviklingen mellom Norge og Kina når det gjelder lakseeksporten sammenlignet med utviklingen på andre områder. Årsaken er at Norge dobbeltkommuniserer overfor kineserne når det gjelder de hygieniske kravene kinesiske myndigheter stiller til norsk laks.

Det er ingen tvil om at Nobelprisen til Liu Xiaobo er hovedårsaken (utløsende faktor) til utestengelsen av fersk norsk laks fra det kinesiske marked, men kun å ha fokus på politikken rundt selve Nobelprisen blir feil, spesielt nå da Nobelprisen ikke lenger er tema.

Norske myndigheters håndtering av de kinesiske krav til norsk laks helt tilbake til 2004 ga toppsjiktet i kinesisk politikk en gyllen anledning til å «boikotte» Norge som følge av Nobelprisen til Liu Xiaobo og et gyldig juridisk holdepunkt for at det ble laksen som ble utelukket fra det kinesiske marked fra 2010. Det er de samme faktorene som er årsak til at det fortsatt går tregt med å komme inn på det kinesiske marked. Men hvorfor endres ikke faktorene da?

Lukkede fora

På den ene side gir Norge i det offentlige rom uttrykk for at man ønsker en konstruktiv dialog direkte med kineserne. På den andre side gir man i mer lukkede fora uttrykk for noe helt annet, nemlig at man ønsker å løse uoverensstemmelsen gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO) da man mener at Kinas sanksjonering av norsk laks er i strid med SPS-avtalen (avtalen om veterinære og plantesanitære tiltak) under WTO. En slik tvetydighet fra norske myndigheters side er ikke tillitvekkende hos kineserne.

Norske myndigheter tar ikke de kinesiske krav på alvor. Det har vært nokså tydelig når det gjelder listeria i fersk laks helt tilbake til sommeren 2004. Norske myndigheter forholder seg strikt til det felles hygieneregelverket i EØS og tar ikke hensyn til importlandets krav. Mattilsynet er flinke til å utstede eksportattester, og mange mener at det er innholdet i attestene som er avgjørende for eksporten.

Mattilsynet fastholder at all produksjon av næringsmidler som skjer i Norge i utgangspunktet må forholde seg til norsk EØS-regelverk, uavhengig av om sluttproduktet er ment for eksport til tredjeland. Det er på bakgrunn av dette regelverket eksportattestene utstedes. Kinesiske krav og betingelser er altså uinteressante, med mindre de passer inn i norsk regelverk.

EU forholder seg til samme regelverk, men tolker regelverket annerledes og kan derfor imøtekomme kravene fra de kinesiske myndigheter. Dette gjør at eksporten av fersk laks fra Skottland og Færøyene er god forretning og at kinesiske myndigheter med SPS-avtalen i hånden kan utelukke norsk laks fra det kinesiske markedet.

Fiskeridepartementets ansvar

Årsaken til at ingen ting er skjedd, er at det tidligere Fiskeri- og kystdepartementet og nåværende Nærings- og fiskeridepartementet i mer enn 12 år ikke har skjønt sitt ansvar når det gjelder utvikling av regelverket, myndighetsutøvelse og ansvaret i forhold til Mattilsynet.

Før samordningen av en spredt matforvaltning til en felles forvaltning 1. januar 2004 var linjene mellom Fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet og direktoratets ytre etat enkel og ansvarsforholdet var uomtvistelig. Etter sammenslåingen av fem tilsyn ble ansvaret fordelt mellom tre departementer i henhold til en formålsdeling. Formålsdelingen er delt opp i seks punkter og et av punktene har Nærings- og fiskeridepartementet ikke skjønt omfanget av.

Helse- og omsorgsdepartementet er ansvarlig for regelverk og forvaltning når det gjelder hygiene med hensyn til human helse, mens Nærings- og fiskeridepartementet er ansvarlig for regelverk og forvaltning av hygiene av andre hensyn enn hensynet til human helse.

Regelverk og forvaltning av hensyn til human helse gjelder for produksjon og produkter for EØS-markedet, mens hygiene i forbindelse med eksport ut av EØS omfatter hygiene av andre hensyn enn dem som er knyttet til human helse. Norske myndigheter har ingen myndighet overfor tredjeland og kan dermed ikke foreta risikovurderinger og beslutninger rundt human helse i tredjeland. Human helse blir dermed aldri et tema i forbindelse med eksport ut av EØS-fellesskapet.

Eksportforvaltningen i et vakuum

Da Fiskeridirektoratets ytre etat fra 1. januar 2004 ikke lenger hadde ansvaret for tilsyn med produksjon og foredling av sjømat, mistet Fiskeridepartementet samtidig eksklusivitet overfor et direktorat med ansvar for produksjon og foredling av sjømat. Departementet mistet derved en viktig støttefunksjon. Mattilsynet klarte aldri å oppfylle funksjonen Fiskeridirektoratet hadde.

Dette hadde ikke vært den helt store utfordringen hvis Nærings- og fiskeridepartementet hadde vært sitt ansvar i henhold til formålsdelingen bevisst/kjent. Men når Nærings- og fiskeridepartementet tolker hygieniske forhold i forbindelse med eksport ut av EØS som relatert til human helse, mens Helse- og omsorgsdepartementet (burde) tolke(r) det som et annet hensyn enn hensynet til human helse, ender forvaltningen av eksport i et vakuum. Situasjonen blir ikke bedre når Helse- og omsorgsdepartementet tror at de har ansvaret, men samtidig tydelig gir uttrykk for at de ikke kan iverksette tiltak på eksport uten innspill fra Nærings- og fiskeridepartementet.

EU-markedet i praksis stengt

Hadde Nærings- og fiskeridepartementet vært sitt ansvar og sin oppgave bevisst og ikke minst lagt samme tolkning av EØS-regelverket for eksport til grunn som EU gjør, hadde eksporten til Kina vært på et annet nivå enn i dag. Årsaken til at feilen ikke er blitt avslørt, er at etterspørselen etter sjømat er mye større enn tilbudet, at EU-markedet er det viktigste marked for fersk laks og at det kinesiske marked var på mindre enn 2 prosent av produksjonen da sanksjonene trådt i kraft.

For foredlingsindustrien har Nærings- og fiskeridepartementets manglende bevissthet på ansvar og oppgaver hatt stor betydning. Konsekvensen er at foredling av spiseklare produkter og halvfabrikata ment for eksport ut av EØS-fellesskapet stort sett ikke er mulig og at EU-markedet i praksis er stengt for de samme produktene som følge av tollmurene.


Krevende marked for norsk laks:

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    NORGE
    Publisert:

    Nyhetsstudio: Siste nytt

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5