Kronikk

Derfor er Russlands krise ingen krise for Putin | Bernhard L. Mohr

  • Bernhard L. Mohr, forlagsredaktør og journalist

Putins mer aggressive utenrikspolitikk faller godt i smak i middelklassen. Denne Putin-tilhengeren, Maria Katasonova, har bilde av ham på brystet. Alexander Zemlianitsjenko / TT / NTB Scanpix

Alt tyder på at den økonomiske nedturen i Russland blir langvarig. Paradoksalt nok kan det være en fordel for Vladimir Putin.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Snart tre år etter at 50 dollar fatet etablerte seg som ny normal for oljeprisen, er den norske økonomien i ferd med å bli friskmeldt. Verre står det til hos Europas største oljeprodusent Russland.

Oljeprishalveringen traff den russiske økonomien på verst tenkelige tidspunkt, akkurat da vestlige sanksjoner, russiske motsanksjoner og kapitalflukt i kjølvannet av Krim-anneksjonen hadde begynt å gjøre seg gjeldende.

Selv om BNP-fallet stoppet på om lag fire prosent, og selv om den russiske økonomien som helhet nå vokser igjen, har folk flests privatøkonomi blitt mye trangere. Høy inflasjon har fått realinntektene til å synke fire år på rad, og gjennomsnittsrusserens disponible inntekt ligger i dag 20 prosent under det den var i 2014. De som reiser utenlands, har fått erfare at rubelens verdi er nær halvert vis-à-vis dollar og euro.

Middelklassens oppsving

Tilbakeslaget i økonomien inntraff etter en lang periode med vedvarende vekst. Den startet ved årtusenskiftet, omtrent samtidig med at Vladimir Putin ble valgt til president første gang. Backet av stigende oljepris vokste den russiske økonomien med 10 prosent flere år på rad.

  • Skremmer nabolandene: Slik læres unge russere opp til å bli Putins nye superpatrioter

I denne klondykeperioden jobbet jeg to år i Moskva i en norskeid russisk bedrift. For at de dyktigste mellomlederne og fagekspertene ikke skulle forsvinne til andre arbeidsgivere, måtte vi betale dem månedslønner tilsvarende 30–40 000 kroner.

Vesteuropeisk forbruksmønster og ønske om innflytelse

Slike lønninger ga en anselig del av befolkningen i storbyene Moskva og St. Petersburg et vesteuropeisk forbruksmønster – og en mulighet til å realisere drømmer. En av kollegene mine, Olga, dro på rundtur i Frankrike eller Italia hver sommer. En annen, Alina, fløy til Spania straks hun hadde en uke fri. Familiefaren Aleksej tok med kona og sønnen til Jordan og Japan.

Den tilsynelatende ustoppelige oppgangen og det økte samkvemmet med utenlandske selskaper ga mange middelklasserussere en tro på at landet snart ville utligne Vest-Europas forsprang. Med det fulgte også ambisjoner om større politisk innflytelse.

Da hundre tusen moskovitter demonstrerte mot Putin-regimet i forkant av presidentvalget i 2012, handlet det om at middelklassen hadde begynt å knytte sin voksende kjøpekraft til et ønske om medvirkning. Putin og Medvedevs rokade – og den åpenbare manipuleringen i dumavalget forut – sendte et klart signal om at Kreml ikke brydde seg om meningene deres. Det kunne de ikke akseptere.

Holder fasaden

I dag – drøyt seks måneder før russerne igjen går til presidentvalg – er utsiktene helt andre. Ifølge prognoser fra departementet for økonomisk utvikling kan Russland vente lav vekst de neste tyve årene. Beregninger fra Carnegie-instituttet i Moskva viser at to tredjedeler av landets BNP avhenger direkte av oljeinntekter, og så lenge oljeprisen ikke kommer tilbake på gamle nivåer, er matematikken enkel.

Fallende inntekter har sendt store deler av middelklassen inn i en slags overlevelsesmodus, der spørsmål om selvrealisering og politisk innflytelse trer i bakgrunnen.

I tillegg bidrar befolkningsutviklingen til negative utsikter. Alle som har sett en russisk befolkningspyramide, vet at antallet mennesker i yrkesaktiv alder vil falle dramatisk de nærmeste årene.

Russiske myndigheter har i hele nedgangsperioden prøvd å skape et inntrykk av at fremgangen fortsetter, særlig i utstillingsvinduene Moskva og St. Petersburg. Det investeres mye i infrastruktur og ellers i det offentlige rom – og i arenaer til neste års Fotball-VM. Noen prioriterte yrkesgrupper har fått påplussinger i lønningsposen.

Nedturen føles på kroppen

Men den gjengse russiske lønnsmottager føler nedturen på kroppen. I løpet av de siste to årene har jeg dybdeintervjuet flere av de tidligere kollegene som research til boken Hvorfor stemmer russerne på Putin?

Den nevnte Alina har flyttet tilbake til byen hun kom fra i Sør-Russland, der hun tjener en femtedel av det hun gjorde i Moskva. Det er nok til å holde liv i seg selv og familien, men ikke til så mye mer. Olga sliter med å finne fast jobb, men klarer seg så lenge samboeren beholder sin. Utenlandsreiser kommer ikke lenger på tale. At Aleksej ennå reiser, skyldes subsidier fra en holden svigerfamilie.

Middelklassens forvitring

En av dem som forutså middelklassens revolt i forkant av det forrige presidentvalget, var økonomen Mikhail Dmitrijev. Våren 2011 ytret han til flere medier at en rikere russisk middelklasse snart kom til å kreve å bli hørt. Dmitrijev pekte på at de russiske storbyene var i ferd med å utvikle seg til moderne konsumentsamfunn – der innbyggerne typisk stiller krav om å delta i politikk og samfunnsbyggende prosesser.

Velstandsvekst er ikke lenger er det sentrale i samfunnskontrakten mellom presidenten og folket. Etter Krim-anneksjonen i 2014 har utenrikspolitikken overtatt den rollen.

Siden 2014 er denne utviklingen blitt reversert; fallende inntekter har sendt store deler av middelklassen inn i en slags overlevelsesmodus, der spørsmål om selvrealisering og politisk innflytelse trer i bakgrunnen.

Som Alina sier det i boken: «I 2011 trodde vi [opposisjonsleder] Aleksej Navalnyj kunne skape forandringer. Alle så på [uavhengige] TV Dozjd og snakket om det som foregikk der. Kollegene jeg har i dag, er mer opptatt av å snakke om hvor de får kjøpt den billigste kyllingen.»

Ny samfunnskontrakt etter Krim

Den andre hovedgrunnen til at en svakere økonomi ikke rokker ved Putins posisjon, er at velstandsvekst ikke lenger er det sentrale i samfunnskontrakten mellom presidenten og folket. Etter Krim-anneksjonen i 2014 har utenrikspolitikken overtatt den rollen.

Et halvår før anneksjonen befant Putins oppslutning seg på et historisk bunnivå. I meningsmålinger sa et flertall at landet beveget seg i gal retning. Da anneksjonen – som ble orkestrert med en allestedsnærværende propaganda – var et faktum, bykset Putins rating opp igjen. I dag sier to av tre russere at de ønsker Putin som president også etter 2018.

Utenrikspolitikk viktigere enn velstandsvekst

Intervjuene jeg har gjort til Hvorfor stemmer russerne på Putin? bekrefter at Putins mer aggressive utenrikspolitikk faller godt i smak i middelklassen. Selv kilder som i utgangspunktet er kritiske til regimet, sier de har fått større respekt for presidenten etter at Krim ble annektert og Russland tok en mer aktiv rolle i Syria-konflikten.

At utenrikspolitikk – Putin som verdenspolitiker – er blitt viktigere for middelklassen enn velstandsvekst, bidrar også til å forklare hvorfor den liberale opposisjonens antikorrupsjonskampanje bare har begrenset gjennomslag.

Navalnyjs godt dokumenterte video om statsminister Dmitrij Medvedevs skjulte palasser, vinslott og yachter er blitt sett 25 millioner ganger. Likevel viser ferske meningsmålinger at folks sympatier stort sett er uforandret: Navalnyj er blitt litt mer kjent, Medvedev litt mindre populær – mens 83 prosent av befolkningen fremdeles støtter Putin.

Bernhard L. Mohr tok hovedfag i russisk i 2004 og jobbet deretter for mediekonsernet Schibsted i Moskva og St. Petersburg. Han har de siste årene fulgt Russland tett som journalist, og er i høst bokaktuell med «Hvorfor stemmer russerne på Putin?»

  • Interessert i å lese mer om Putins Russland? Her er noen forslag:

  1. Les også

    Putin kaster skjorten i nytt PR-stunt. Om åtte måneder er det valg.

  2. Les også

    Han rømte fra Putin. Så ble han likvidert på åpen gate i Kiev.

  3. Les også

    Russlands historie endres bevisst

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Russland
  2. Utenrikspolitikk
  3. Vladimir Putin
  4. Dmitrij Medvedev
  5. Økonomi
  6. Oljepris

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Kreml-kilder sier de jakter på kvinnelig motkandidat til Putin. Spillet om presidentvalget i Russland er i gang.

  2. VERDEN

    Aldri har så få russere hatt tillit til Vladimir Putin

  3. VERDEN

    Putins erkerival hadde en svart dag i fengsel. De fleste russere ga blaffen da han ba om hjelp.

  4. VERDEN

    Putin kunngjør at han stiller til gjenvalg som president for seks nye år

  5. VERDEN

    Mens politiet slo hardt til mot demonstrantene i Moskva, var Putin på besøk hos MC-klubb på Krim.

  6. VERDEN

    Putin og Xi spiste pannekaker og skålte. I Sibir satte folk vodkaen i halsen.