Kronikk

Vi vet ikke om loven virker

  • Anette Brunovskis
  • May-len Skilbrei

Livssituasjonen til personer i prostitusjon er underdokumentert og omtrentlig behandlet i rapporten, skriver kronikkforfatterne.

Faglige svakheter og snevre rammer gjør at den evalueringen som nå er lagt frem ikke gir mer kunnskap om prostitusjonsmarkedet.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nylig ble evalueringen av sexkjøpsloven publisert. Vi har lang og bred erfaring fra forskning på prostitusjon og menneskehandel gjennom flere titalls prosjekter, men da dette oppdraget ble utlyst valgte vi å ikke søke, fordi vi mente rammene var uforsvarlige.

Joacim Lund kommenterer:

Les også

Sexkjøpsloven virker. Gå videre.

Det mener vi fremdeles. Evalueringen Vista Analyse har utført er for smal, og det er knyttet altfor stor usikkerhet til de sentrale konklusjonene. Dermed er vi kommet dit vi fryktet; vi har fått en evaluering som ikke bringer kunnskapen om utviklingen i prostitusjonsmarkedet videre.

Kanskje stemmer mye av det som står i rapporten, men i altfor mange tilfeller er grunnlaget for svakt til å vite om det faktisk gjør det.

Mye tvil og usikkerhet

Vista har gått sjeldent hardt ut i et komplekst felt ved å si at det ikke var vanskelig å trekke konklusjonen om at loven i det store og hele har fungert etter hensikten, og at funnene var klare og entydige.

Anette Brunovskis NN

Dette har forbauset mange som har lest hele rapporten, for der uttrykkes det tvert imot svært mye tvil og usikkerhet om grunnlaget for

May-Len Skilbrei UiO

konklusjonene. Urovekkende er det også at rapporten påpeker forhold som tyder på at situasjonen kan ha blitt betydelig verre for personer i prostitusjon, uten at dette ser ut til å tillegges særlig vekt eller drøftes.Dette gjelder for eksempel at kvinner i gatemarkedet opplever økt utrygghet og at forholdet til politiet er forverret.

Flere har allerede pekt på svakheter i rapporten og konklusjonene den trekker, men vi er skuffet over mangelen på kritisk refleksjon hos flere kommentatorer. Det mye refererte estimatet over nedgangen i prostitusjon er, som rapportforfatterne selv sier, forbundet med betydelig grad av usikkerhet.

Internrevisjonen:

Les også

Innfrir Regjeringen sitt valgløfte?

Et viktig og uavklart spørsmål er om prostitusjonen nå foregår via andre kontaktarenaer. Det nevnes flere steder i rapporten at det kan ha skjedd tilpasninger, slik at flere prøver å bli mer usynlige og dermed unngå nettopp de «tellbare» arenaene.

Noen av konklusjonene er basert på resonnementer, og ikke empirisk dokumentasjon

Og om man husker tilbake, var nettopp utviklingen av et mer skjult og uoversiktlig marked en av bekymringene. Er det blitt slik? Det vet vi ikke. Er det funn i rapporten som tyder på at det kan være tilfellet? Absolutt.

Mangler faglig grunnlag

Noen av konklusjonene er basert på resonnementer, og ikke empirisk dokumentasjon. Som for eksempel at sexkjøpsloven trolig har ført til mindre menneskehandel fordi etterspørselen etter prostitusjon skal ha blitt dempet, kostnader knyttet til å drive prostitusjon skal ha økt og profitten dermed gått ned.

Det ser ut til at rapporten legger til grunn at menneskehandel fungerer etter rene markedsøkonomiske vurderinger. Men hvor er det faglige grunnlaget for denne antagelsen? Og hvis forutsetningene stemmer, betyr det at færre blir utnyttet, eller tar det lengre tid å betale ned gjeld?

Kan det være at menneskehandel går ned, samtidig som forholdene for dem som befinner seg i en fastlåst situasjon blir enda verre? Det er ikke sikkert det er slik, men det er helt sentralt å undersøke om tilsiktede konsekvenser også kan ha andre, uønskede følger.

Videre hevdes det at loven har styrket kvinner i prostitusjon fordi de kan anmelde kunder for kjøp, uten at dette blir stående som noe annet enn en påstand. Har forfatterne satt seg inn i andre forhold som påvirker hvorvidt folk anmelder lovbrudd, slik som manglende tillit og stigma?

Thomas Boe Hornburg kommenterer:

Les også

Horekundenes filosofi

Vista sier i rapporten at de ikke finner grunnlag for å si at volden har økt; på nettsidene sine slår de kategorisk fast at volden ikke har økt.

Når de viser til at andre rapporter (inkludert en Fafo-rapport) heller ikke finner indikasjoner på dette, grenser det til tvilsom refereringspraksis: Hverken Vistas egen rapport eller kildene de refererer har brukt egnede metoder til å etablere forskningsbasert kunnskap om hvorvidt volden har økt eller ikke som en følge av sexkjøpsloven.

Og i alle fall i Fafos rapport var dette heller ikke intensjonen. Denne referansen støtter på ingen måte Vistas påstand.

Underdokumentert og omtrentlig

Livssituasjonen til personer i prostitusjon – en svært heterogen gruppe med stor variasjon i ressurser og rettigheter – er underdokumentert og omtrentlig behandlet i rapporten, på tross av at dette i utlysningen var satt opp som det første kunnskapsmålet for evalueringen.

Det er problematisk at et departement finansierer forskning uten å stille krav om slike redegjørelser

I motsetning til det som er vanlig i bearbeiding av kvalitative data, blir ikke informasjon fra intervjuene diskutert og sett i sammenheng med hvem informasjonen kommer fra. For eksempel blir utsagn fra politiet stående ukommentert av forskerne, og i senere kapitler gjengis de som fakta.

Kunnskapsgrunnlaget fremgår ikke: Hvor mange kvalitative intervjuer med personer i prostitusjon inngår i datamaterialet, hva er de spurt om, og gjennom hvilke kanaler er informantene rekruttert?

Det refereres til en telefonundersøkelse med personer i prostitusjon på innemarkedet med en svarprosent på 46, men ikke hvor mange som ble oppringt i utgangspunktet.

Kommentar av Inger Anne Olsen:

Les også

Hvis det er mange prostituerte på Karl Johan, viser det bare at her er det mange menn som vil kjøpe

Det er uvanlig og svært uheldig at en slik rapport, spesielt en som hevdes å ha et utvetydig svar på kompliserte spørsmål, ikke inneholder en redegjørelse for hvilke data som er samlet inn og på hvilken måte.

Metode og forskningsetikk er alltid viktig – ikke minst i omgang med sensitive data og en utsatt gruppe. Hvordan har Vista sikret fritt og informert samtykke fra respondentene, hvordan har de behandlet sensitive data, og hvilke forskningsetiske refleksjoner og vurderinger har de gjort?

Det er problematisk at et departement finansierer forskning uten å stille krav om slike redegjørelser.

Kan brukes av enige og uenige

Selv om mye er problematisk med denne rapporten, er faktisk ikke Vistas konklusjoner hovedproblemet, men at myndighetene ikke har lagt opp til en full evaluering. Vi påpekte for ett år siden at rammene for evalueringen var uforsvarlige.

Gitt kompleksiteten i feltet mente vi, og mener fremdeles, at dette er en oppgave som burde vært løst av flere fagmiljøer fra relevante felt, som vold, holdningsendringer, migrasjon, politi og sosialt arbeid.

Leder:

Les også

Omkamp om sexkjøpslov

Dette ville styrket den faglige verdien av evalueringen i det videre arbeidet med prostitusjonspolitikk. Ikke minst ville evalueringen hatt en større troverdighet og tyngde om den var utført av flere forskningsmiljøer, med relevant kompetanse.

Slik det er blitt nå har vi fått akkurat det vi forutsåi vårt innlegg i Aftenposten i fjor – en rapport som kan brukes av dem som er enige i konklusjonene, og meget lett kan avvises av dem som er uenige.

Les mer:

  1. Les også

    Begrepet hallik er misvisende

  2. Les også

    Hensikt: Begrenser kjøp av sex.

  3. Les også

    Hva har sexkjøp, OL-boikott og innvandring til felles?

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Sexkjøpsloven

Relevante artikler

  1. SID

    Sexkjøpsloven: Mitt forslag er statsregulerte bordeller

  2. DEBATT

    Det finnes ikke data som gir svar på om sexkjøpsloven har fungert | Synnøve Økland Jahnsen

  3. POLITIKK

    Færre selger sex på gaten skyldes ikke sexkjøpsloven

  4. POLITIKK

    - Fjern forbudet mot å kjøpe sex og hallikparagrafen. Tillat bordeller.

  5. POLITIKK

    Full krangel om sexkjøpslovens fremtid: - Naivt å tro at forholdene for de prostituerte blir bedre uten forbud

  6. DEBATT

    Kvinnegruppa Ottar: Staten skal ikke være hallik