En bønn til Lysbakken

RETTIGHETER. Audun Lysbakken (SV) snakker om økte rettigheter for barn og foreldre. Men hvilke rettigheter skal surrogatforeldre og deres barn ha?

Les også:

Feilregistrering. Min familie hører til blant dem som har barn født av surrogat og som berøres av det Regjeringen kaller «opprydding av feilregistrering av foreldre». Barne-, likestillings— og inkluderingsdepartementet og Finansdepartementet har beordret Skattedirektoratet å foreta sletting av eventuelle foreldre de mener er registret som følge av feilregistrering. For noen av oss kommer denne slettingen etter flere år som foreldre til våre barn.Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) har i den forbindelse sagt seg villig til å møte meg og min ektemann etter at jeg har utfordret ham i pressen. Dette møtet finner sted 26. juli. Jeg har store forventninger til møtet. Lysbakken snakker om viktigheten av økte rettigheter for barn og foreldre. Han er selv far og vet hvor sårbar man er i spørsmål som omhandler ens barn. Dessuten har Lysbakken den unike muligheten til å være den statsråden som politisk kan løse en stor juridisk utfordring som omhandler barn og deres rettigheter til sine foreldre.

Ønsker svar

Den regjeringen han tilhører har hatt konkret informasjon om våre barns juridiske situasjon i flere år uten at det har vært foretatt politiske grep for å juridisk sikre oss som familier. Det er viktig at Regjeringen forstår at de ikke kan bruke nåværende lovverk, som ikke forholder seg til surrogati, til å løse de aktuelle problemene for eksisterende surrogatbarn.

Jeg har spørsmål som det er avgjørende at Regjeringen kan svare oss på. Jeg mener noen av dem er av stor politisk interesse, og jeg håper at de av dem som direkte berører oss som familie kan besvares i forestående møte. Svarene fra Regjeringen vil belyse om de har iverksatt tiltak mot oss som familie som har forankring i en politisk løsning for de berørte parter. Det er også avgjørende å få klarlagt om Regjeringen manøvrerer innenfor norsk så vel som internasjonal lovgivning.

Avhengig av tillit

Så langt har vi opplevd en «politisk straffeforfølging» av forhold som etter norsk lov ikke er straffbare. Vi som familie er sårbare i denne situasjonen. Regjeringen sitter med alle kortene til en løsning. Vi er avhengige av Regjeringens vilje til å løse våre problemer, og det er uhyre viktig at vi som familie ikke blir ofre for politisk prestisje, eller at vi blir brikker i et spill som handler om å statuere eksempler til skrekk og advarsel for fremtidens surrogatfamilier. Det er derfor avgjørende at vi kan ha tillit til at norske myndigheter forvalter sitt ansvar for å sikre oss juridisk på en god måte. Den tilliten er for svak i dag.

1. Kan Regjeringen bekrefte at en «feilregistrering som forelder i folkeregisteret» betyr at man ikke har, eller noen gang har hatt, juridiske plikter og rettigheter til sine barn?

2. Hvordan er det i så fall mulig at et barn i Norge kan være registrert uten juridiske foreldre og at myndighetsinstanser først reagerer etter fire år?

3. Hvordan forklarer Regjeringen at sentrale medlemmer av Regjeringen, statsråder og statssekretær, konkret har kjent til disse barnas situasjon i flere år uten å finne en politisk løsning for dem?

4. Er Regjeringen kjent med at Skattedirektoratet har foretatt sletting av foreldre, som forøvrig krever et forvaltningsmessig vedtak, uten at foreldrene har vært gjort kjent med at de er slettet?

5. Hva er i tilfelle konsekvensene hvis Skattedirektoratet vil bekrefte å ha foretatt forvaltningsmessige ulovligheter?

6. Er det Lysbakkens og Regjeringens oppfatning at eksisterende barn født av surrogat er et resultat av begrepet «menneskehandel»?

7. Mener Lysbakken og Regjeringen at de eksisterende surrogatbarna i Norge er et resultat av grov utnyttelse av fattige kvinner? Og i tilfelle hvilken dokumentasjon har man for en slik påstand? Skiller man her mellom hvilket land barna er født i?

8. På hvilken måte skal en stebarnsadopsjon fra en kvinne uten juridiske rettigheter til barnet foregå?

9. Betyr det at de foreldrene som Regjeringen mener må stebarnsadoptere egne barn, vil risikere å måtte tilbakebetale foreldrebidrag fra staten som de er gitt som følge av feilregistrering? (Foreldre som stebarnsadopterer har helt andre vilkår enn andre foreldre).

10. Hvordan kan Skattedirektoratet i et brev hevde at et amerikansk pass ikke har samme bevisverdi om et barns identitet som en norsk fødselsmelding? Vil Regjeringen underrette USA om at amerikanske pass underkjennes som identitetsdokument i Norge? (Brev fra Skattedirektoratet: «Det dokument [amerikansk pass] som lå vedlagt innvandringsmeldingen har for norske myndigheter ikke samme bevisverdi om barnets identitet som norsk fødselsmelding.»)

11. Mener den norske regjering at USA, ved å lovregulere for surrogati, har for svak rettssikkerhet for kvinner og barn?

12. Er det mulig for Regjeringen å underkjenne en rettskraftig dom fra USA som gjelder barn med både norsk og amerikansk statsborgerskap?

13. Er Regjeringen i kontakt med USA når det gjelder de konkrete sakene?

14. Mange kvinner som har fått barn ved hjelp av surrogat, har en medisinsk historie og vil kunne få avslag i en adopsjonssøknad. Hvordan vil Regjeringen sikre dem som juridiske foreldre til sine barn?

15. Hvordan vil Regjeringen sikre barnas juridiske rett til sine foreldre hvis en adopsjonssøknad blir avslått, fordi man mener at barn for eksempel ikke skal ha to fedre eller at foreldrene har andre forhold som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet mener diskvalifiserer til adopsjon?

16. Hvordan vil Regjeringen juridisk sikre barna til sine foreldre hvis surrogaten nekter eller ikke har mulighet (er død eller på annen måte er utilgjengelig) til å samarbeide med norske myndigheter?

17. Hvordan skal barna sikres juridisk i påvente av en eventuell stebarnsadopsjonsvedtak?

18. Er det Regjeringens syn at et barn har bedre rettssikkerhet med to foreldre i stedet for én?

19. Ser Regjeringen at det først og fremst er barna de rammer ved ikke å lovregulere for surrogati i utlandet?

Min bønn er at Regjeringen snarest løser de juridiske utfordringene til eksisterende familier ved å godta barnas rettskraftige dokumenter og fremme en forskrift eller lovendring som sikrer eksisterende familier som er blitt til ved surrogati. Lysbakken er i den sammenhengen en viktig brikke. Det siste spørsmålet jeg vil stille ham er om han er villig til å vurdere andre løsninger for eksisterende surrogatifamilier enn dem han har skissert så langt?