Kronikk

Kronikk: Hvilket problem vil DU løse? | Maria Amelie

Mange blir oppfordret til å bli gründere bare for å være gründer: Selge leiligheten, henge på kontorfellesskap og snakke om hvor travel man er. Men denne hypen skaper et feilaktig bilde av hvem som er gründere og hvordan de lykkes.

Norske gründere har blant annet bidratt til bedre utnyttelse av solenergi. Stein J. Bjørge

  • Maria Amelie, forfatter og journalist

Hele Norge dirrer om dagen – grepet av gründerfeber. Dag etter dag ser man overskrifter i mediene som: «vil revolusjonere bransjen», «satser hus og hjem», «jakter gründerdrømmen». En kan ennå høre gjenklang av Innovasjonstalen til Siva, Forskningsrådet og Innovasjon Norge, og staten drysser penger over 18 investormiljøer over hele landet gjennom Innovasjon Norges nye gründerordning.

Gründere i USA var rockestjerner

Det er på tide, tenker jeg. For bare tre år siden fokuserte artikler om entreprenørskap i Norge på produktet, eller luksuslivet, til personen bak produktet, ikke på de utallige arbeidstimene som var lagt ned, eller helsen som hadde sviktet.

I USA var gründere nye rockestjerner, mens i Norge var det nesten et skjellsord. Da jeg begynte å interesse meg for temaet og skrev om det som journalist, kunne jeg snuble over gründere som knapt hadde vært omtalt i norske medier. Her ble de ikke sett, de flyttet, og i det store utlandet ble de hyllet som årets gründere og skapte bedrifter verdt mange millioner.

Jeg fant også dem som ble her og skapte store bedrifter, beskjedent nådde de ut i globale markeder mens deres lokale aviser skrev om enda en flåttsommer. Jeg møtte frustrerte gründere som slet med å få omtale i mediene. Terskelen for å trykke en sak om en ny bedrift med en god idé uten teknologi, finansiering eller erfaring, var for høy. Kulturen for å heie på dem som satset i stedet for å ta seg en fast jobb, var ikke synlig i den offentlige debatten. På kort tid har det skjedd, og det skjer ennå, en enorm og modig holdningsendring i det norske samfunnet.

For mye av det gode

Samtidig blir det for mye av det gode. Jeg får nesten vondt av å klage på det, fordi mange av oss har lengtet etter at nyskaping blir satt på dagsordenen. Men entreprenørskap er blitt til en hype, en trend, noe som kan organiseres og styres ovenfra.

Det er in å bli gründer bare for å være gründer: Selge leiligheten sin og være fattig, henge på kontorfellesskap som har dukket opp over hele landet og gå på fester og snakke om hvor travel man er. Det er ikke noe galt i det, mislykkes man vil man sitte igjen med verdifull erfaring som kan hjelpe å lande en god jobb i næringslivet. Men en slik hype er med på å skape et feilaktig bilde av hvem som er gründere og hvordan de lykkes.

Hadde ikke planer om å bli gründere

At bildet er feil, oppdaget jeg fordi jeg til en bok jeg arbeider med har dybdeintervjuet 23 gründere.

Noen av dem er våre største teknologi-gründere, personer som har lykkes globalt de siste 10–15 årene. De har skapt teknologi som finnes i alt fra Tesla til solenergi og neste generasjons mobiltelefoner, og bidratt til banebrytende kreftmedisiner. De har mange kloke råd å gi.

Et av de mest spennende funnene så langt, er at nesten ingen av disse menneskene hadde planer om å bli gründere.

Bente Sollid Storehaug som gikk på børsen med sin bedrift for svimlende 9 milliarder svenske kroner, var fast bestemt på å bli siviløkonom helt til magefølelsen ikke stemte dagen før immatrikuleringen. Isteden startet hun for seg selv.

Geir Førre, en av dem jeg intervjuet, skapte to bedrifter som hver ble solgt for én milliard kroner. Han sa at hadde det ikke vært omstilling på jobben, så hadde han kanskje fortsatt vært på den samme arbeidsplassen. Han, på lik linje med andre gründere, begynte i en streit fast jobb etter at han ble ferdig med studiene.

Etter en viss tid, ble mange av disse gründerne rastløse, eller irriterte seg over måten ting ble gjort på. I stedet for å sutre over mangel på oppdrag, eller dårlige teknologiske løsninger og kunder som ikke ble fornøyd, startet de noe eget. Etter ti år med knallhardt arbeid satt noen av dem på en global bedrift verdt mange millioner kroner.

Heltenes mange ansikter

Joseph Campbell analyserte i sin bok The Hero with a Thousand Faces tusenvis av ulike kulturer, deres myter og eventyrer og hvordan en helt blir til. Han så et tydelig mønster, nemlig at mange av hovedkarakterene startet som helt vanlige personer stilt overfor et stort dilemma. De ble utfordret til å løse problemet, som viste seg å være omfattende og berøre mange andre mennesker.

Først takket de nei til utfordringen, fordi den var skremmende. Men etter en viss tid, og med hjelp av mentorer, tok de på seg utfordringen og gikk gjennom mange prøvelser. De konfronterte sine verste fiender og det de fryktet mest. Til slutt vant de og ble helter.

I et intervju i 1992 sa Campbell at dette mønsteret fantes også i samfunnet, og at dagens virkelige helter var gründere.

Gründere som skapte nødvendige og kreative løsninger for å forbedre livet til mange mennesker i verden, gründere som bestemte seg for å begi seg ut på en usikker vei for å løse en utfordring større enn dem selv, gründere som var store personligheter, men samtidig ydmyke når det kom til å forbedre produktet og lytte til kundene sine.

Jeg er enig med ham og har sett dette gjennom intervjuene mine. Det var ikke ønsket om å bli gründer som drev de fleste av dem, men god forståelse av fremtidens teknologitrender og lidenskapen om å bygge noe for en bedre verden.

Skal du bli gründer?

Det er selvsagt ingen fasitsvar på hvordan man blir gründer. Det er opptil hvert enkelt å finne sin vei inn i dette. Enkelte suksessfulle gründere ville helt fra barndommen starte for seg selv, men jeg tror de er i mindretall.

Jeg og andre vanlige dødelige har fått med oss samfunnets intense oppfordring om å bli gründer. Venner har også spurt «skal ikke du bli gründer». En stund slet jeg med å svare på det spørsmålet. Er jeg tafatt som ikke setter i gang med noe? Nå innser jeg at det ikke er meg det er noe galt med. Det er spørsmålet som er feil.

Vi må heie frem heltene vi har, men for å skape nye helter må ikke vi spørre dem – skal du bli en helt? Vi må spørre: Hva er det store problemet du vil løse som vil gjøre verden bedre for mange mennesker? Hva er det verden trenger i dag som du kan fikse, enda du kaldsvetter bare ved tanken fordi utfordringen er så stor? Og hva er det første lille steget du kan gjøre i dag for å nå det målet?


  1. Les også

    Norge er verdensledende innen innovasjon der forholdene ligger til rette for det. Men det er ikke nok.

  2. Les også

    Aftenposten mener: Regjeringen må prioritere innovasjon

  3. Les også

    Milliarder å hente på innovasjon

Les mer om

  1. Innovasjon
  2. Gründere
  3. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Hvorfor skal man bli gründer i Norge i dag? | Maria Amelie

  2. KRONIKK

    Når gründerbedrifter kollapser like storslagent som de har vokst

  3. DEBATT

    Meninger: Vår skepsis til mennesker som våger å skape

  4. KRONIKK

    Fra Zuckerbergs studenthybel til Uber-debatt. Vi står overfor en omfattende omstilling

  5. KRONIKK

    Kronikk: Norge må sette digitaliseringen som øverste prioritet. Foran arbeid, helse, klima og skole

  6. DEBATT

    Den norske innovasjonspolitikken er fanget i en bedagelighetsfelle