Stans den religiøse kontrollen! | Abid Raja
Muslimske hjem og land er fysisk forlatt. Nå er det på tide å ta den mentale reisen verdimessig også, skriver Abid Raja.
IS' grusomheter i Syria og Irak har rystet en hel verden. Barbarisk vold mot kristne, jesidier og andre religiøse minoriteter i form av halshugginger, korsfestelser og voldtekter – også av de muslimer som ikke konverterer til IS' snevre versjon av islam, viser en rå brutalitet som slår pusten ut av oss. En brutalitet begått i religionens navn.
Hjemme i trygge Norge foregår også kontroll av muslimers religiøse tro. Det er ikke fysisk brutalt, men like fullt hjerterå sosial kontroll som er psykisk utmattende.
En nærmest fysisk tilstedeværende kontroll over din tro, din rett til å tro på noe annet, eller til ikke lenger å inneha en tro finner sted. Som muslim å skulle offentlig innrømme at man ikke lenger innehar gudstro, er ensbetydende med sosialt selvdrap.
Muslimer er dermed også i det frie Norge fengslet. Fengslet i religionens lenker.
Du vil bli sosialt utstøtt, og selv om du personlig skulle være uberørt av det, vil dine innrømmelser ramme din familie – de vil påføres skyld. De vil bære på din skam.
Muslimer er dermed også i det frie Norge fengslet. Fengslet i religionens lenker. Tvunget til å opprettholde et falskt ytre om å være konforme muslimer.
Falskheten hjemme gir overgriperne mot
Det ville vært komplett urimelig av meg å sammenstille det som skjer ute i verden hva gjelder religiøs forfølgelse med hjemlige forhold. Det gjelder selv omvi eksporterer ekstremister til ugjerninger ute — ekstremister vi har unnfanget og fostret. Også det vi gjør hjemme har betydning for det som skjer ute, akkurat som den utenrikspolitiske situasjonen preger og beveger oss hjemme.
Våre holdninger eksporteres, og hvordan vi opprettholder falskhet hjemme er med på å gi mot til å begå overgrep ute.
Andres overgrep fjerner ikke muslimers skam
Som selvransakende muslim blir jeg ofte klandret av medmuslimer for å trekke frem negative muslimske forhold. La det derfor være sagt; forfølgelse i religionens navn skjer mange steder i verden.
Kristne og muslimer i India blir regelmessig banket opp og drept på umenneskelig vis av hindunasjonalister som ikke ser noen plass for dem i en hindustat; muslimer i Myanmar kjeppjages og er av ekstreme buddhister fratatt de fleste av sine rettigheter; forfølgelse i Nepal av muslimer og kristne er et faktum.
Men dette fjerner ikke muslimske lands skamplett hvor det er rå forfølgelse av annerledestroende – det være seg kristnes og ahmadiyyaers nabolag i Pakistan som brennes ned av sint mobb når noen anklages for blasfemi; bahaier og konvertitter til kristendom i Iran som fengsles for å utgjøre en trussel mot Irans sikkerhet; kristne i Nigeria som sover i skogen av frykt for å bli angrepet av Boko Haram når mørket senker seg.
Når det gjelder muslimers fremste destinasjon, Saudi-Arabia, er det ikke mulig å nevne begrepet frihet i noen sammenheng, overhodet. Denne skammen eies av oss muslimer.
Viktig at muslimer innretter seg i Norge
Og her er det ikke irrelevant hvordan innflyttere til Europa ter seg, ei heller er det irrelevant hvordan muslimer i Norge innretter seg.
Dersom man opprettholder kontrollen over medmenneskers tro og ikke-tro, har man lyktes med å videreføre verdier vi ikke ønsker å være bekjent av.
Og man sender samtidig beskjed utenriks at kontrollen er altoverskyggende, også på tvers av kontinent. Man mektiggjør ekstremistene i opprinnelsesland.
Også jeg tviler
I kampen mot ekstremister er religion et våpen ekstremist-retorikere bruker mot moderate muslimer.
De vil strippe deg for religionen; erklære deg «murtadad» – en frafallen muslim som fortjener dødsstraff.
Jeg har selv møtt dette så mange ganger at jeg har mistet tellingen.
Men det er moderate muslimske stemmer som mest effektivt kan bekjempe ekstremister. Og det gjør ikke muslimer til vantro å innrømme sin tvil.
Ja, mine medmuslimer – også jeg har mine tvilende øyeblikk om religion.
Jeg spør meg; finnes virkelig en skaper? Er vårt eksistensformål å tilbe Gud? Og om du er frafallen muslim, er det da helvetes ild som venter itil slutt? Høres ikke dette ut som en nokså urimelig Gud, undrer jeg meg.
Les også portrettintervjuet med Abid Raja:
- Det kunne gått begge veier med meg
Men, samtidig med mine tvilende øyeblikk tar jeg meg selv i å rette meg til Gud, og ber Gud vise vei, en rettere vei. Trygghet for min familie og en bønn for å lindre lidelser i verden.
Og så ulogisk det måtte være, så ender jeg med å velge å tro, selv om jeg har svært mange ubesvarte spørsmål.
Ikke engang dette er det i visse kretser legitimt å si. Du skal være sikker i din tro, det skal være hugget i stein. En tviler er ingen ekte muslim. Men vi må ikke la ekstremistene frata oss retten til å tvile oss frem til vår tro.
Vi ser for ofte bort fra tvangen
Altfor lenge har denne sosiale kontrollen fått pågå. Jenter tvinges til å bære religiøse plagg.
Noe tvang kommer fra foreldre og familie, annet fra vennekretsen. En del tvang kommer av erkjennelsen at enkelte gutter ønsker å velge seg en ektefelle som er religiøs – og plagget demonstrerer det.
La meg understreke at jeg kjenner flere jenter som har valgt hijab av egen fri overbevisning. Jeg forsøker ikke å stigmatisere jenter som bærer hijab, men også vi muslimer har en tendens til å overse dem som faktisk er tvunget inn i det; sosialt og kulturelt, fysisk eller psykisk.
Styres av hva folk vil si
Så er det de som drikker i helger, har utenomekteskapelig sex, ikke utfører noen religiøse plikter, men likevel står som de fremste forsvarere av profeten Mohammed.
Det er uforståelig at man har ork til å opprettholde denne falskheten. Bare hver enkelt av dem kan vite hvor vanskelig dette må være psykisk.
Hvorfor klarer vi ikke å slippe fri kvinner, slippe fri fra religiøse krav, slippe fri krav til ektefelle?
Å sitte på fredagsbønn uke etter uke og spille skuespill overfor omverdenen – og for hvem? Så nå velger du altså å fremstå religiøs på grunn av naboen? For et liv vi muslimer har skapt oss, der det viktigste er å være opptatt av «hva vil folk si?».
Dette – hva folk vil si – har både holdt kvinner fengslet i ulykkelige ekteskap, fått homofile til å inngå heterofile ekteskap – og det holder mennesker fengslet i liv de ikke ønsker å leve.
Hvorfor klarer vi ikke å se at vi selv er med på å opprettholde dette presset – hva folk vil si?
Frihet er bedre enn undertrykkelse
Religiøs forfølgelse er utbredt i verden. Hva vi gjør hjemme, har betydning for hvordan vi kan påvirke ute. Våre holdninger smitter.
Vil muslimske europeere fortsette å eksportere bare pengebeløp fra Europa? Hvorfor våger vi ikke å bidra med verdimessig eksport i like stor grad?
Etter hvert forstår de fleste muslimer at frihet er bedre enn undertrykkelse.
Hvorfor klarer vi ikke å slippe fri kvinner, slippe fri fra religiøse krav, slippe fri krav til ektefelle?
Dersom vi klarer å skape oss liv frigjort fra redselen for hva folk vil si, vil vi samtidig sende et kraftig signal over de ulike kontinentene. Vi må ikke la redselen for hva folk vi si i hjemlandet hjemsøke oss her i Europa. De muslimske hjem og land er fysisk forlatt; det er nå på tide å ta den mentale reisen verdimessig også – det er på tide at vi bryter oss fri fra de usynlige lenkene som låser oss fast.
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
**_Fikk du med deg saken med eksmuslimene i Norge som står frem som åpent frafalne?
Her kan du lese deres historier
._**
Yousef Bartho Assidiq:
