Like rettigheter er ikke en slags premie | David Grossman
Mange år med diskriminering og tomme løfter fra Israel må ha fått druserne til å glemme hvordan ekte likeverd føles.
Potensialet for splittelse og ødeleggelse i Israels nye «nasjonalitetslov» er så påfallende at statsminister Benjamin Netanyahus insistering på ikke å revidere den, antyder at han har en baktanke: Å holde såret i Israels forhold til den arabiske minoriteten konstant åpent. Åpent og verkende og truende.
Bakgrunn: Israel vedtar kontroversiell lov om Israel som stat for jøder
Hva kan grunnen til denne baktanken være? Hvorfor skulle regjeringen og dens leder ønske seg dette resultatet? Vi kan bare gjette, men kanskje er det fordi en minoritet med åpne sår er mer føyelig, mer sårbar for manipulasjon, for å bli provosert, skremt og splittet. For en splitt-og-hersk-politikk.
Fordi de kan
Slik holder du et sår åpent. Med én eneste, unødvendig lov har Netanyahu og regjeringen hans trukket teppet vekk under føttene på en femtedel av Israels befolkning. Og igjen må vi spørre: Hvorfor?
Fordi de kan. Fordi de er trygge på at det ikke finnes noen makt som kan stoppe dem. Fordi de vil at Israels arabiske borgere skal leve i en konstant tilstand av eksistensiell usikkerhet. Å være usikker på fremtiden. Å alltid huske, til enhver tid, at deres liv er avhengige av regjeringens gode – eller onde – vilje. At de er her på vilkår. At de er til stede, men når som helst kan bli borte.
Konflikten vil aldri ta slutt
Den nye loven gjør også en annen sak veldig klar – at Israels statsminister er fast bestemt på ikke å avslutte okkupasjonen eller apartheidpolitikken i de okkuperte territoriene. Tvert imot: Han har til hensikt å forstørre dem og innlemme dem i staten Israel. Med andre ord betyr nasjonalitetsloven å gi avkall på sjansen til noensinne å få slutt på konflikten med palestinerne.
Hva «degraderingen» av arabisk i Israel angår: Språk er en verden, en bevissthet, en identitet, en kultur. Det er en uendelig billedvev som berører hver fiber av livet. En person – en politiker – må være utrolig frekk og arrogant for å prøve å skade og nedverdige en annen nasjons språk (selv om vi aksepterer lovgivernes påstand om at det bare er en pro-forma-endring).
Hebraisk og arabisk er søskenspråk. De har vært flettet sammen gjennom hele historien. Millioner av jøder fikk arabisk inn med morsmelken. Det finnes ikke nok ord i det hebraiske språket til å protestere mot denne skaden som er forvoldt mot dets søster.
Strøk på demokratiprøven
I hundrevis og tusenvis av år var jødene en minoritet i de landene de bodde i, og den erfaringen formet det jødiske folks identitet og skjerpet den moralske sensitiviteten. Nå er vi jøder en majoritet, og det bringer med seg et enormt ansvar og kjempestore utfordringer.
Utfordringene er politiske og sosiale, og fremfor alt er de menneskelige. Vi må forstå at den måten en majoritet behandler sine minoriteter på, er en av demokratiets viktigste tester. Den israelske regjeringen har strøket spektakulært på denne prøven, og denne fallitten gir gjenklang rundt om i verden – den samme verdenen som vi stadig anklager for å diskriminere sine jødiske minoriteter.
Derfor ville det være en varig tragedie om den drusiske minoriteten i Israel skulle akseptere en «kompensasjon», finansiell eller på annen måte, for den urettferdigheten de blir utsatt for gjennom nasjonalitetsloven.
Den nye bølgen av protester mot loven som har oppstått blant druserne – en rettferdig protestbølge – kan være starten på en langt bredere utvikling hvor druserne vil stå i fronten for en strid for likhet for alle muslimske og kristne minoriteter i Israel.
Har akseptert planen
Men faktum er at drusernes ledere i skrivende stund har valgt å akseptere Netanyahus kompensasjonsplan, noe som viser at år med diskriminering og tomme løfter åpenbart har fått dem til å glemme hvordan ekte likeverd føles.
I den triste israelske realiteten som eksisterer nå, synes det nødvendig å påpeke at likeverd ikke er en slags premie som en borger mottar fra staten sin for å ha gjort visse ting for den. Eller for å ha ofret livet for den. De ultraortodokse jødene som nekter å tjenestegjøre i hæren, er også borgere med like rettigheter.
Likeverd er standardbetingelsen for medborgerskap, ikke et produkt av det. Likeverd er jorden som medborgerskapet gror opp fra. Den er også det som muliggjør ultimat frihet: friheten til å være annerledes, til å være en annen, til å være for seg selv, men likevel likestilt.
Kommentator Therese Sollien: – Vi som elsker Israel
Israel har sunket lavt
For meg er regjeringens nylig vedtatte lov i stor grad resultatet av den forkvaklede tenkemåten som fem tiår med okkupasjon har skapt. Den er resultatet av en følelse av etnisk overlegenhet, av en iver etter å velte seg i et selvrettferdig, nasjonalistisk «oss» som avviser enhver som ikke er «oss» – enten fordi de er medlemmer av en annen nasjon, en annen religion, eller et annet kjønn.
Skjønt – kanskje gjør denne loven oss faktisk en stor tjeneste ved å gjøre slutt på illusjoner og selvbedrag, ved å åpenbare for oss alle, på venstre- eller høyresiden, hvor langt det har gått, hvor lavt Israel har sunket.
Israels ambassadør Raphael Schutz: – Israel er hverken bølle eller offer
Usselt forræderi
Kanskje vil nasjonalitetsloven endelig skremme dem blant oss, hvilken politisk tilbøyelighet vi enn måtte ha, som frykter for Israel og for dets ånd, dets humanitet og dets jødiske, demokratiske og humanistiske verdier.
Jeg er ikke i tvil om at det finnes en god del slike anstendige og klarsynte folk som vet at denne loven er et usselt forræderi utført av staten mot sine borgere. Typisk nok fremstiller Netanyahu saken som en konfrontasjon mellom venstre- og høyresiden.
Men faktisk er dette en langt mer grunnleggende og alvorlig kamp – mellom dem som har gitt opp og dem som fortsatt har håp. Mellom dem som har overgitt seg til den nasjonalistiske, rasistiske forføringen og dem som fortsetter å motsette seg den, som insisterer på å ta vare på et bilde, en forestilling og et håp i sine hjerter om hvordan ting kunne sett ut i et virkelig demokrati.
Oversatt fra engelsk av Bjørg Hellum
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
