Kronikk

Er trygdeytelser til utlandet virkelig et problem? | Cathrine Talleraas

Kontantstøtte og barnetrygd, som i hovedsak utbetales til utlendinger, fremstilles som et problem. Utbetalingene til nordmenn, i hovedsak pensjon og uføretrygd, forklares som fortjent.

Mottagerne av trygdeeksporten er i hovedsak nordmenn – i Sverige, Spania (bildet), Danmark og Thailand, påpeker artikkelforfatteren. (Illustrasjonsfoto) Anna Tcelykh / Shutterstock / NTB scanpix

  • Cathrine Talleraas
    Forsker, Institutt for fredsforskning (PRIO)

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sier eksport av norsk trygd kan bli en økonomisk utfordring, og Hadia Tajik (Ap) stemmer i for at trygdeeksporten bør senkes. Statistikk og forskning, på den annen side, tyder på at utbetalinger til utlandet ikke er et problem.

Vær kritisk til antagelser!

I sommer la Regjeringen frem en stortingsmelding med forslag til hvordan norsk trygdeutbetaling i utlandet kan senkes.

Premisset for meldingen er at eksporten er et problem, men det skorter på fakta for å underbygge påstanden om at velferdsstaten er et truet.

Noen av forslagene er allerede implementert, og i januar skal resten av meldingen behandles i Stortinget.

Cathrine Talleraas

Dette innlegget er en oppfordring til de som da skal ta stilling til saken: Vær kritisk til antagelser i eksportdebatten og ikke ta utgangspunkt i at trygdeeksport er et problem – retten til å eksportere ytelser er også et velferdsstatlig gode.

En årslønn i Polen?

«Velferdseksporten over tid er en økonomisk utfordring» blir det sagt, men tallenes tale tyder ikke nødvendigvis på det. Stortingsmeldingen legger blant annet til grunn at norsk barnetrygd og kontantstøtte utgjør en årslønn i Polen. I praksis er regnestykket annerledes.

Tall fra OECD forteller oss at gjennomsnittsinntekten i Polen i 2016 tilsvarte 120.000 kroner. Barnetrygden fra NAV er på 12.000 kroner pr. barn i året, altså 10 % av en gjennomsnittlig lønn. I 2016 var full kontantstøtte 66.000 kroner, altså 55 % av en årslønn.

Ifølge NAVs statistikk får mottagerne av kontantstøtte i Polen i gjennomsnitt utbetalt mindre enn dette, og det er kun 870 personer som mottar kontantstøtte i Polen.

Er kjøpekraftjustering praktisk mulig?

Hvorvidt stortingsmeldingen bygger på utdaterte beregninger er verdt å ta stilling til, men et viktigere spørsmål er om det faktisk er mulig å gjennomføre en del av de relaterte forslagene.

Både i stortingsmeldingen og tidligere har politikere foreslått å kjøpekraftsjustere Norges trygdeutbetalinger i EU. Det som spennende nok ikke nevnes i den sammenheng, er utfordringen med å faktisk gjøre dette. Mens kjøpekraftsjustering kan fremstå som en god idé, er problemet at EUs koordineringsregelverk ikke vil tillate det.

Alle land er pliktet til å likebehandle sine trygdemottagere uavhengig av statsborgerskap og hvor de oppholder seg. Det er vel gjerne tvilsomt om alle EUs medlemsland vil si seg enig i at det norske velferdssystemet er truet og dermed støtte et forslag om at Norge får senke sine utbetalinger i resten av Europa.

Rusavhengige nordmenn i Thailand og uføretrygdede på jordomseiling

Jeg har de siste to årene forsket på møtet mellom NAV og folk som beveger seg over grensene, det være seg innvandrere, nordmenn, barnefamilier eller pensjonister - folk som flytter mellom land av forskjellige grunner

  • Les artikkelforfatterens sammendrag av sin forskning her

Det absolutte flertallet av dem jeg har snakket med i NAV, uttrykker at eksporten ikke er et problem, utfordringene ligger heller i å ha nok ressurser til saksbehandling på utenlandsfeltet.

Denne saksbehandlingen kan være krevende, både fordi det er mindre automatisering på utenlandsfeltet enn i nasjonale saker, og fordi det kan være vanskelig å kommunisere med folk i utlandet, eksempelvis med rusavhengige i Thailand og uføretrygdede på jordomseiling.

Ubegrunnet skille mellom nordmenn og utlendinger

Et av aspektene med stortingsmeldingen som uroer meg, er at det skilles mellom utbetalinger til nordmenn og utbetalinger til utlendinger. Kontantstøtte og barnetrygd, som i hovedsak utbetales til utlendinger, fremstilles som et problem. Utbetalingene til nordmenn, i hovedsak pensjon og uføretrygd, forklares som fortjent.

Som arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie sa det: «Hovedtyngden av det som eksporteres, er alderspensjon. Men den gjør vi ikke noe med. Norske pensjonister skal fortsatt være trygge på at de kan kose seg ved Solkysten etter et langt arbeidsliv».

Handler mer om nasjonalitet enn økonomi

Eksport av familieytelser utgjør en liten brøkdel av pensjonseksporten, men mer enn 70 % prosent av familieytelsene går til utenlandske statsborgere. I motsetning går over 70 % av pensjonseksporten til nordmenn. Flere av forslagene i stortingsmeldingen kan se ut til å dreie seg mer om nasjonaliteten til mottagerne enn det reelle økonomiske regnskapet.

Kravene for medlemskap i folketrygden handler ikke om nasjonalitet, men om arbeids- og bosted. Skattebetalende utlendinger bidrar på lik linje med nordmenn og skal etter loven ha lik anledning til å nyte sosiale stønader i utlandet. En saksbehandler fortalte meg at vi burde takke utenlandske arbeidstagere som har familien i et annet land. Som han sa det: «De betaler jo mer i skatt enn de får tilbake fra staten og er billigere i drift enn familier som bor i Norge».

Trygden går til Sverige, Spania og Danmark

Mottagerne av trygdeeksporten er altså i hovedsak nordmenn, og det blir eksportert mest av alderspensjon, uføretrygd og sykepenger. Av disse ytelsene går om lag en tredjedel til Sverige. Andre land som ruver høyt, er Spania, Danmark, Polen og Thailand.

Uavhengig av til hvem og hvor ytelsene går, så er utbetaling til utlandet minimal sammenlignet med trygdeutbetaling i Norge: Eksporten utgjør kun 1,7 % av de totale utbetalingene fra NAV.

Noe å tygge på for stortingsmedlemmene

Dette innlegget bør gi noe å tygge på for stortingsmedlemmene. Utfordrer trygdeeksporten på sikt velferdsstatens bærekraft?

Det er vanskelig å spå i fremtiden, men statistikken tyder ikke på noen økonomisk utfordring. Dersom dette i bunn og grunn handler om å bevare legitimiteten til det norske velferdssystemet, kan det finnes andre måter å gjøre dette på enn å kutte i eksporten av utvalgte ytelser.

Påstanden om at trygdeeksport er et problem er underbygget av antagelser, og forskning viser et behov for å nyansere. Flere av forslagene i stortingsmeldingen fremstår derfor som lite egnede løsninger på et dårlig begrunnet problem.

På Twitter: @CatTalleraas

Les mer om

  1. Debatt
  2. Trygd
  3. Pensjon

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    EU sier nei: Regjeringen får ikke kutte trygdeeksport til barnefamilier i Øst-Europa

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Trygdeeksport bør forhindres

  3. POLITIKK

    Stortinget sier ja til å gi mindre i kontantstøtte og barnetrygd til barn i Polen og Litauen enn i Norge

  4. POLITIKK

    Hauglie: Fortsatt ikke fritt frem å motta trygd i utlandet

  5. POLITIKK

    Siv Jensen: Vi vil ikke ha trygdeeksport

  6. DEBATT

    Bør trygdeytelser i EØS differensieres? Aftenposten sier ja. Jeg sier nei.