Kronikk

Influensere er dagens tankesmier | Erland Bakke

  • Erland Bakke
    Administrerende direktør, Motormouth, manager

Jeg velger meg heller en gjeng med influensere enn tidligere politikere, skriver kronikkforfatteren. Denne gjengen bloggere er (fra venstre): Julianne Nygård med ektemannen Ulrik Nygård, Anniken Jørgensen, Caroline Berg Eriksen, Anne Brith Davidsen og Stina Bakken på TV 2s høstlansering i august i fjor. Marit Hommedal / NTB scanpix

Jeg håper vi får en valgkamp uten lobbyister, men med influensere som forklarer meg hvordan de tenker å velge og hvorfor.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Så er det endelig valgår.

Kommunevalg er noe alle partiene frykter. 2019 vil trolig bli et skittent valgår. Påstander, dyneløfting, nachspiel som aldri burde ha skjedd, og ikke minst: alle søte, små kjærlighetshistorier som utviklet seg til bitre skilsmisser.

#Metoo

Ronan Farrow, Woody Allens sønn, var nylig på Norgesbesøk og fortalt om hvordan han avslørte Harvey Weinstein i sin prisbelønnede #metoo-artikkel.

Ronan Farrows artikkel om Harvey Weinstein ble første gang publisert i The New Yorker 10. oktober 2017. Faksimile: The New Yorker

Men hvem var det som satt søkelys på #metoo? Var det journalisten Farrow? Tenketanker? Sosiale medier? Eller influensere (påvirkere)?

I 2019 er det ikke lenger journalister eller politikere som setter dagsorden. Det er deg og meg og dem vi kjenner oss igjen i. #Metoo ble introdusert av en influenser allerede i 2006, men ble gjort verdenskjent av influenser og skuespiller Alyssa Milano i 2017.

Erland Bakke

På tide å bytte ut tenketankene?

Oppsummert: Den største saken som herjet 2018, ble definert av en influenser og foredlet av journalister. Kanskje er det på tide å bytte ut tidligere politikere i tankesmier og tenketanker med influensere?

Tenketanker eller tankesmier definerer seg selv som «en arena for utvikling og formidling av kunnskap og ideer på viktige samfunnsområder». Skyggesiden i politikken er ikke PR-byråer eller avgåtte representanter som tjener gode penger på å bruke sitt nettverk for å tjene penger. Skyggesiden er disse lobbyistene som kamuflerer seg som tenketanker/tankesmier, og som med sitt nettverk innynder seg som meningsbærere ved å sitte på radio og fjernsyn og predike det deres «donorer» ønsker at de skal melde.

Lobbyistene/tenketankene har etter hvert fått mange slike donorer: Interesseorganisasjoner, fagforeninger, shippingindustrien eller formuende privatpersoner. En må ha vært politiker for å lage et selskap som en selv definerer som tenketank/tankesmie. Du og jeg hadde ikke gjort det. En må være så glad i å bade i sine egne ideer og tanker at man med et narsissistisk slør velger å prøve å få oss, velgerne, til å tro på at dette er noe annet enn lobbyister.

For de få

Men: Det er influensere som har satt dagsorden de siste årene. Enten det handler om palmeolje, bruk av elefanter på sirkus, likestilling i Midtøsten og «Dubai-gate», eller #metoo og psykiske lidelser.

Les også

Influensere skjønnmaler Dubai for tusenvis av følgere | Hedda Aasland

Det er vel kanskje influensere som Sophie Elise, Marna Haugen, Caroline Berg Eriksen og Camilla Phil som faktisk er noen av våre ekte tankesmier.

Sophie Elise ble kåret til landets mektigste mediekvinne i 2015. I tillegg har hun mottatt en lang rekke priser for sin evne til å sette viktige saker på dagsordenen. En skulle tro at dette var priser som hang høyt i tankesmiene.

Hvis en slår sammen twitter- og instagramfølgerne til Geir Lippestad og Kristin Clemet, henholdsvis styreleder og leder for Agenda og Civita, de to største «tenketankene» i Norge, så rekker de ikke opp til en av de topp-fem største influenserne.

  • Sammenlagt har Lippestad og Clemet under 100.000 følgere, og Twitter er deres største plattform med nesten 99 % av følgerne.
  • Influensere som Sophie Elise, Caroline Berg Eriksen og Marna Haugen har sammenlagt over en million følgere. Twitter utgjør kun 4 % av deres følgere.

En ting disse tenketankene, lobbyistene eller tankesmiene har felles, er at de går med millioner i underskudd. Agenda og Civita er de to største organisasjonene på henholdsvis sosialistisk og borgerlig side og gir dermed ganske motstridende gode råd.

Lederne for disse to har de siste tre årene tatt ut cirka 11 millioner kroner i lønn. I samme periode gikk de med 50 millioner i underskudd. Så hvordan overlever lobbyistene med så store underskudd?

For de mange

Disse organisasjonene får stadig mer penger for å sette donorenes gode ideer i hodet på dem vi har valgt til å inneha den lovgivende makt. Men trenger vi organisasjoner som hevder de har gode ideer, men som ingen lytter til? Kanskje fordi de ikke er så opptatt av hva vi velgere lytter til, men heller hva deres tidligere politiske kolleger lytter til? Slik at det er enkelt for donorer å nå frem med sitt budskap som uansett ikke er ment for allmennheten?

For dem vi lytter til, er influenserne. Vi har valgt å gi disse vår stemme.

Vi trenger ikke tidligere politikere som skal mene enda mer utenfor partiet og få penger av skyggegrupperinger som ønsker å endre lover. Jeg velger meg heller en gjeng med influensere. De får oss til å le, grine og ikke minst: gi oss følelsen av at vi er ganske like alle sammen. Samtidig som vi ikke behøver å tvile på deres motiver.

De prøver ikke å endre lover på andres vegne, de prøver å ta opp ting som betyr noe for dem selv. Noe som ofte skaper debatt, noe som flytter samfunnet fremover.

Mindre politikerforakt

I høstens valgkamp frykter jeg vi vil se lobbyister på høygir. De skal selge sine ganske ubrukelige ideer dyrt. Jeg håper vi kan slippe amerikanske tilstander i Norge, og at vi heller lytter til de personene vi kjenner oss igjen i, de som setter ord på det som opptar oss i hverdagen.

Jeg vil ikke at min stemme skal være til salgs. Jeg håper vi får en valgkamp uten lobbyister, uten for mange dyneløft, men med influensere som forklarer meg og andre hvordan de tenker å velge under kommunevalget og hvorfor. Det vil trolig gi større valgdeltagelse og mindre politikerforakt.

Vi trenger ikke tankesmier som bare forsterker avstandene i norsk politikk og som stjeler oppmerksomheten til våre folkevalgte. At gamle rederfamilier styrer Civita sammen med NHO og gamle tobakksfamilier er kanskje ikke den optimale modellen for å finne de gode løsningene? Eller at fagforeningene i Norge eier Agenda? De har ikke gjort noe godt for oss som velgere, trolig tvert imot.

Men gi meg meningsbærende influensere som har en fjerdedel av folket i ryggen og som setter dagsorden, bevist eller ubevisst. Det bringer oss fremover.

Kilder: Offisielle tall fra regnskapsregistre, Brønnøysundregistrene og Aksjonærregisteret. Offisielle tall for følgere på Instagram, Twitter og Youtube.


  1. Les også

    Influenser-epidemien

  2. Les også

    De mørke bloggerbøkene har hjemsøkt vårt land

  3. Les også

    Sophie Elise har skrevet en absurd og utmattende fortelling om besettelse

  4. Les også

    God selvfølelse kommer ikke med andelepper og et ansikt uten mimikk | Vilde Bratland Hansen

  5. Les også

    Ofte føler Kristine Ullebø (21) seg alene. Det deler hun med mange tusen lesere.

Les mer om

  1. Bloggerne
  2. Influencer
  3. Civita
  4. Debatt
  5. Tankesmien Agenda

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Sarah Sørheim: Selvsagt har influensere makt. De bruker den bare på feil ting.

  2. KRONIKK

    Elitedebatten: Man trenger ikke være elitist og ta avstand fra vanlige folk, selv om man har selvinnsikt

  3. KRONIKK

    Du bør bry deg når populariteten din er blitt brukt til å promotere et diktatur | Iyad El-Baghdadi

  4. KRONIKK

    Folkemordet på jødene fikk en enspalter på side 7 i The New York Times

  5. KRONIKK

    Torbjørn Røe Isaksen om ny, ikke-sosialistisk regjering: Borgerlig tankegods må oppdateres for en ny tid

  6. KRONIKK

    Kan Donald Trump skape fred i Afghanistan?