Kronikk

Den politiske flåtten

  • Anders Danielsen Lie
    Allmennlege

Få er klar over hvor politisert flåttsaken har vært i en årrekke internasjonalt, skriver Anders Danielsen Lie. Aas, Erlend

Hva har Erna Solberg felles med Mitt Romney? Hun prøver å fri til folket i flåttsaken.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Anders Danielsen Lie,lege

Mot slutten av presidentvalgkampen sendte Mitt Romney ut en flyer til innbyggerne i vippestaten Virginia. Den lignet et katastrofevarsel og hadde følgende overskrift: Lyme disease: A massive epidemic threatening Virginia . Som president ville Romney gå inn for en lov som sikret at «leger med juridisk beskyttelse kan behandle sykdommen med de aggressive antibiotikakurer som kreves.»

Flåttforskning

I Stortingets spørretime 24. oktober prøvde Høyres statsministerkandidat Erna Solberg å stille helseministeren til veggs i flåttspørsmålet. Solberg slo fast at en del pasienter er blitt friske med metoder som ikke anbefales av helsemyndighetene, og stilte krav om øremerking av midler til flåttforskning. Hun er ikke alene i opposisjonen: KrFs Laila Dåvøy mener det er «pinlig for Regjeringen at vi har et helsevesen i Norge som ikke tilbyr borreliapasienter behandling.» (Dagbladet 22. oktober). Det er oppsiktsvekkende når politikere prøver å påvirke norske retningslinjer for antibiotikabruk med udokumenterte, tendensiøse påstander.

Få er klar over hvor politisert flåttsaken har vært i en årrekke internasjonalt. I cirka 20 år har Lyme disease-aktivister i USA klart å dreie oppmerksomhet vekk fra evidensbasert medisin på feltet gjennom politisk lobbyvirksomhet og mediekampanjer. Ledende forskere har vært utsatt for grov sjikane fra pasientorganisasjoner. Politikere slenger seg på fra tid til annen med populistiske utspill.

Kampanjejournalistikk

Debatten her hjemme er nå i ferd med å ligne mer og mer på den amerikanske. Vi har fått en allianse mellom politikere, folkedypet og tabloidmedier. Det nye er at kampanjejournalistikken pågår hele året, ikke bare i flåttbittsesongen. Flere store medisinske tidsskrifter har påpekt hvordan kvalitetssikret kunnskap om borreliose drukner i hjerteskjærende vitnesbyrd fra pasienter som ikke blir trodd av legene. I høst har stadig flere flåttsyke kjendiser lusket frem fra busker og kratt. Etter førstesidesak i Dagbladet fikk hele Norges Lars Monsen endelig snakket ut om smertehelvetet på TV hos Anne Lindmo, og erklærte for sikkerhets skyld i VG at «dette er den nye AIDS-epidemien.»

Antivitenskapelige holdninger

I grell kontrast til dette står lederartikkelen i verdens mest prestisjetunge medisinske tidsskrift The New England Journal of Medicine 15. november. Der advares det uvanlig sterkt mot antivitenskapelige holdninger og udokumentert behandling mot «kronisk borreliose». Denne diagnosen gis stadig oftere til pasienter med utmattelse, uforklarlige muskel— og leddsmerter, konsentrasjons- og hukommelsesvansker - uten holdepunkter for hverken tidligere eller aktuell flåttsykdom.

Studier viser at disse pasientene ofte har andre sykdommer. De fleste med sikker borreliainfeksjon blir friske av en vanlig antibiotikakur. Anslagsvis ti prosent får et såkalt postinfeksiøst syndrom med symptomer som beskrevet ovenfor, men dette representerer trolig ikke en fortsatt infeksjon i kroppen. Og aller viktigst: Ingenting tyder på at antibiotika i 6-12 måneder har noen som helst effekt på disse symptomene utover placebo - men antibiotika har faktisk ganske betydelige placeboeffekter hos motiverte pasienter!

Ikke god nok diagnostikk

Ifølge Folkehelseinstituttet meldes 200-300 nye tilfeller av sikker borreliainfeksjon hvert år, men det anslås at det reelle antallet kan være opptil ti ganger så høyt. Det er et stort problem at diagnostikken for borreliose ikke er god nok. Likevel blir dette misbrukt som argument for at kronisk flåttsykdom skal behandles lengre enn anbefalt. Ifølge amerikanske og europeiske retningslinjer skal infeksjonen behandles med antibiotika i 10-28 dager avhengig av alvorlighetsgraden. En ekspertgruppe gjennomgikk retningslinjene i 2010 og fant ingen grunn til å endre dem. Det er ingen holdepunkter for at lengre behandlingsvarighet er nødvendig for å bli kvitt infeksjonen, eller at de reduserer eventuelle symptomer: Det medisinske tidsskriftet The Lancet refererte høsten 2011 fire studier med kontrollgrupper som evaluerte effekten av langvarig antibiotikabehandling til borreliosepasienter. De to største viste ingen effekt utover placebo i det hele tatt. Ikke i noen studier var nytten av behandlingen større enn risikoen.

Alternativ praksis

Til tross for advarsler fra Helsetilsynet fortsetter Norsk Borreliose Senter sin alternative praksis i Nydalen. Dr Rolf Luneng er blitt vår mest profilerte Lyme-literate medical doctor (LLMD), som leger med særlig «innsikt» i flåttsykdom kalles i USA. Luneng mener at omtrent halvparten blir friske av behandlingen de får hos ham, men har aldri levert dokumentasjon for påstanden. De diagnostiske testene som benyttes, er ikke anbefalt av et samlet infeksjonsmedisinsk fagmiljø. Langvarig intravenøs antibiotikabehandling gis til blant andre pasienter med alvorlige nevrologiske sykdommer som ALS og multippel sklerose. Sårbare pasienter utnyttes til å bruke sin dyrebare tid på udokumentert og potensielt helseskadelig behandling. I tillegg kommer samfunnsmedisinske, økologiske argumenter: Norge er enn så lenge det landet i verden med minst resistente bakterier takket være restriktiv antibiotikapolitikk. Ukritisk bruk på tvilsom indikasjon truer denne posisjonen.

Mer komplisert

Mitt Romney fikk ingen drahjelp av flåtten. Erna Solberg får håpe på en solfylt sommer før neste års stortingsvalg. En ting er i hvert fall sikkert: Norsk antibiotikapolitikk må ikke bestemmes av politikere.

I bunn av flåttsaken lurer den gamle konflikten mellom folket og den medisinske eliten. Det handler om retten til å bestemme over egen kropp. Flåttdebatten hvirvler opp en mer generell misnøye med helseeksperter, leger, deres arroganse og tabber. Utmattede pasienter med diffuse plager føler seg misforstått og oversett. Pasientautonomi er i vinden og har fått juridisk fotfeste i pasientrettighetsloven. Samtidig blir medisinen stadig mer komplisert. Det er ikke bare å lese seg opp på Internett. Å tolke kunnskap, vurdere kvaliteten på forskning, og ikke minst ta beslutninger krever betydelig utdannelse og kompetanse. Når retningslinjer for behandling skal endres, må det skje på grunnlag av evidensbasert medisin og fagfellevurdert forskning, ikke anekdoter og følelser.

  1. Les også

    Store mørketall for flåttsykdommer

  2. Les også

    Voldsomme plager i måneder og år etter flåttbitt

  3. Les også

    - Jeg mistet delvis bevisstheten, var plaget av en forferdelig hodepine

Lars Monsen sto frem som flåttoffer i Dagbladet 3. november.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Helsevesenet neglisjerer pasienter med alvorlig Borrelia-infeksjon

  2. NORGE

    Borreliosepasient får erstatning 10 år etter manglende behandling

  3. DEBATT

    Folkehelsen er avhengig av at journalister kontrollerer opplysninger og er kritiske til kilder

  4. DEBATT

    Borreliose blues: Fagmiljøenes skepsis til pasienthistoriene | Tore Beito

  5. NORGE

    Ny forskning: En enkel penicillinkur er best i behandling av flåttinfeksjon

  6. DEBATT

    Jeg er en av de borreliose-syke som måtte til utlandet for å få diagnose og nødvendig behandling | Tore Beito