Nei, cannabis truer sjelden livet. Men det truer måten vi lever det på. | Svend Davanger
Cannabis blir mer og mer politisk korrekt. Men debatten er på feil spor.
Det er en utbredt politisk myte at cannabis, det rusgivende stoffet i hasj og marihuana, ikke er farlig eller skadelig. Men skadene er av en annen type enn den som vanligvis fanges opp av den medisinske farlighetsradaren.
Cannabis truer sjelden livet, men måten vi lever det på.
Cannabis virker sterkest på unge mennesker, det forandrer strukturen og funksjonen til viktige hjerneområder. Brukerne presterer dårligere innen utdanning og tar dårligere veivalg på avgjørende punkter i livet.
Bedre karakterer uten marihuana
Nederland blir ofte fremstilt som et foregangsland med sin liberale og «aksepterende» cannabislovgivning. Ved en lokalpolitisk tilfeldighet ble det for få år siden gjennomført et eksperiment i stor skala på 4–5.000 studenter i universitetsbyen Maastricht.
Salget av marihuana stoppet opp i noen få måneder i de 13 lokale, lisensierte kafeene. I snitt hadde studentene etter denne cannabistørken en forbedring på 5,4 prosent til eksamen.
Når forskerne bare så på de studentene som på forhånd lå dårligst an, var forbedringen på 10 prosent.
Som forskerne påpeker, er at dette av stor økonomisk betydning fordi denne studentgruppen oftest er blant dem som dropper ut av studiene eller bruker lengre tid på å gjennomføre.
Tallene er hentet fra den totale studentmassen, ikke bare de som faktisk var brukere av marihuana. Selv i Maastricht bruker ikke alle studentene dette rusmiddelet.
Ødelegger den frie vilje
«Har vi som samfunn råd til å legalisere et tredje rusmiddel, når vi allerede betaler enorme kostnader i form av sykdom og død ved de to legale stoffene, nikotin og alkohol?» spør Nora Volkow seg i et intervju jeg nylig gjorde med henne i tidsskriftet Dyade.
Volkow er lege og leder for National Institute on Drug Abuse i USA. Hun har publisert over 850 vitenskapelige artikler og vært rangert som en av verdens 100 mest innflytelsesrike kvinner.
Volkow viser til en rekke forskningsstudier som påpeker at hjerneområder som er involvert i behandling av følelser og hukommelse (amygdala og hippocampus), viser tegn til svekkelse etter bruk av marihuana.
Nyere forskning viser at også viktige nettverk i hjernen, «prefrontal cortex»- og «default mode»-nettverket, er varig påvirket av cannabis slik at brukere får redusert evne til å undertrykke kortsiktige behov. Langsiktig måloppnåelse svekkes.
Som Volkow uttrykker det: Livene deres er ofte miserable fordi cannabisstoffene faktisk ødelegger de hjernekretsene som gir dem evne til å føle, være bevisste og ha fri vilje.
Kjæreste? Leilighet?
Regelmessig bruk av cannabis gir reduksjon i hjernens dopamin, slik at hverdagslivets små og store gleder blir litt mindre. Psykologer kan påvise at vi ikke lenger strekker oss så langt for å oppnå ting.
Dopamin er et signalstoff i hjernen som gir oss belønning i form av en godfølelse når vi mestrer ting. Dette er den motsatte følelsen av den vi kan ha når vi er stresset, urolige, engstelige og redde for ikke å lykkes.
Dopaminet får oss altså til å utføre handlinger som gjør at det går bra med oss, som for eksempel å ta en utdannelse. Andre eksempler kan være å jobbe ekstra for å spare penger slik at man får kjøpt sin første leilighet, eller å trosse sin naturlige sjenanse slik at man klarer å etablere sin første kjæresterelasjon.
Dopamin hjelper oss over kneiker og hindringer, det fører oss videre. Cannabis vil på kort sikt føre til en topp i dopaminproduksjonene, en rusfølelse.
Den er ikke relatert til ytre tegn til suksess, men ved regelmessig bruk vil cannabis redusere grunnivået av dopamin i hjernen.
Derfor blir brukerne etter hvert mindre motiverte for å strekke seg etter viktige ting.
Dette er blant konklusjonene i en stor oversikt i tidsskriftet Nature i 2016. Tre forskere fra de mest anerkjente universitetene i London samt nevnte Nora Volkow står bak denne artikkelen.
Inn i politikken
På denne bakgrunn er det underlig at flere norske politikere bagatelliserer uheldige effekter av hasj og marihuana.
«Man bør vurdere en legalisering av hasj, som er et rusmiddel som ikke er så fryktelig skadelig, men veldig populært,» sier Eivind Trædal fra Miljøpartiet De Grønne til Aftenposten 19. juni.
Venstres landsmøte hadde i vår forslag om å myke opp norsk narkotikapolitikk ved å klassifisere rusmidler etter skadepotensial og regulere tilgangen på dem deretter.
Unge Høyre og Sosialistisk Ungdom har nylig vedtatt å gå inn for legalisering av cannabis. Oslo Unge Høyre har hevdet at «om cannabis legaliseres vil det være det minst helsefarlige av de lovlige rusmidlene».
Dette er eksempler på politiske krefter som ønsker oppmykning av lovene som forbyr bruk av cannabis, med begrunnelse i at cannabis er lite farlig.
Å vurdere rusmidler etter en tradisjonell medisinsk farlighetsgrad er et snevert perspektiv, som kanskje er mindre relevant for stoffer som hasj og marihuana.
Normalt i SKAM
«Ung i Oslo»-undersøkelsen har påvist at bruk av hasj eller marihuana har økt i perioden 2015–2017. Forskerne bak undersøkelsen har ingen ytre forklaring på denne økningen.
Men en artikkel av Jonas Meyer i tidsskriftet Dyade viser hvordan TV-serien SKAM i samme periode langt på vei fremstiller et bilde hvor jevnlig cannabisrøyking ikke ser ut til å ha negative konsekvenser for unge mennesker.
Seriens karakter Isak utviser i en kjent scene i starten av sesong 3, hvor han røyker marihuana, en kjapphet, snarrådighet og sosial dyktighet som står i skarp kontrast til de typiske atferdsmønstrene for personer i cannabisrus som er medisinsk dokumentert.
Dersom du er populær, pen og intelligent, røyker du gjerne marihuana i helgene, sier artikkelen.
Med slike forbilder er det kanskje ikke så rart om flere ungdommer får lyst til prøve å ta en joint.
Både blant politikere og ungdommer er det et tydelig behov for mer informasjon om virkning av cannabis på hjernens funksjoner.
