Kronikk

Vi hetses, trues, jages, bankes opp og fengsles. Fordi vi tenker selv i Putins Russland. | Arkadij Babtsjenko

  • Arkadij Babtsjenko, forfatter og journalist, Russland

Putin-dekorerte matruska-dukker i en suvenirsjappe i Moskva. I Putins Russland har et Facebook-innlegg nylig ført til både trusler om sosiale sanksjoner og utspill om forbud mot såkalte gledesytringer. Den russiske forfatteren Arkadij Babtsjenko forstår nå hvordan et helt land kan miste forstanden og vende seg mot sine egne. Foto: Alexander Zemlianichenko / TT / NTB Scanpix

I historietimene kunne jeg ikke begripe hvordan Tyskland eller Sovjetunionen kunne miste forstanden. Nå ser jeg hvordan galskapen utvikles.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Putin-dekorerte matruska-dukker i en suvenirsjappe i Moskva. I Putins Russland har et Facebook-innlegg nylig ført til både trusler om sosiale sanksjoner og utspill om forbud mot såkalte gledesytringer. Den russiske forfatteren Arkadij Babtsjenko forstår nå hvordan et helt land kan miste forstanden og vende seg mot sine egne. Foto: Alexander Zemlianichenko / TT / NTB Scanpix

Vil dere vite hvordan annerledestenkende forfølges i Putins Russland? Det kan jeg fortelle dere. Med meg selv som eksempel.


Kronikkforfatter Arkadij Babtsjenko (f. 1977) er en russisk forfatter og journalist. Han deltok i både den første og den andre tsjetsjenske krigen. Etter fire år vendte han tilbake til Moskva og jobbet som krigsreporter.

Da krigen mellom Russland og Georgia brøt ut i 2008 meldte Babtsjenko seg som frivillig. I stedet for å slåss, samlet han materiale til bok.

Oppdatert: 29. mai 2018 formidlet verdenspressen at han var blitt skutt og drept i sin egen leilighet i Kiev. Dette viste seg 30. mai å være en bløff, i den hensikt å forhindre et drapsforsøk på ham.

Babtsjenko ble tildelt svenske PENs Tucholsky-pris i 2015.

Kilde og foto: Wikipedia

Første juledag styrtet et russisk forsvarsfly med Røde Armé-koret ombord. Koret var på vei til Syria for å synge for de russiske pilotene som bombet Aleppo. Dette skrev jeg et innlegg om på Facebook.

Nøytralt, uten store eller harde ord. Jeg minnet bare om at russiske styrker bomber Aleppo uten hensyn til sivile, at de daglig dreper flere titall barn, at fotografier av døde barnekropper spres over hele verden, at Russland er en aggressor som har annektert Krim og tidligere har okkupert deler av Georgia.

Etter alle disse krigene og døde menneskene sitter jeg bare igjen med én eneste følelse for okkupasjonshærens representanter når de dør i en ulykke: likegyldighet.

Noen mente at mitt Facebook-innlegg – ikke en avisartikkel, ikke en uttalelse på TV – ikke var tilstrekkelig patriotisk. Og så var sirkuset i gang.

Hetsekampanje og trusler om utvisning

Den første som uttalte seg, var dumarepresentanten Vitalij Milonov – en ukjent homofob og mørkemann og initiativtager til lover som innskrenker seksuelle minoriteters rettigheter.

Nå krevde han at jeg sammen med Bozena Rynska – en annen journalist han også mente hadde skrevet Facebook-innlegg som utviste manglende patriotisme – skulle fratas vårt russiske statsborgerskap, kastes ut av landet og få all eiendom konfiskert.

Loven mot homofili og medieklovneri sikret den ultrareligiøse lokalpolitikeren fra St.Petersburg Vitalij Milonov en lynkarriere i Putins parti Forente Russland. Foto: DMITRI LOVETSKY / TT / NTB Scanpix

Deretter krevde senator Franz Klintsevitsj at vi måtte tas hånd om «i tråd med loven» og forsikret oss om at «det vil komme reaksjoner».

Så ble hetsekampanjen utløst, som et snøskred.

Alle propagandamaskineriets krefter ble satt inn. Kanal 1 – det russiske statsfjernsynets mektigste kanal – tok initiativet til en underskriftskampanje om at regjeringen burde ta fra oss statsborgerskapet og utvise oss. På bare noen døgn ble kampanjen underskrevet av 130.000 personer.

Et annet propagandabyrå, Life, begikk en journalistisk tjenestefeil og publiserte en falsk nyhet om at politimyndighetene var i ferd med å anlegge sak mot Rynska og meg for å ha sneket på bussen – selv om jeg som krigsveteran har rett til å reise gratis.

Det er også laget et dataspill i sjangeren «beat 'em up», der spilleren «med knyttneveslag og spark skal gjøre ende på fedrelandets fiender».

Fiender «må mishandles til døde», og en av disse fiendene som må mishandles til døde – er meg.

Jeg er nemlig en av karakterene i spillet.

Angrep med avføring, klor, balltre og flasker

I disse dager utreder riksadvokaten Bozena Rynskas Facebook-innlegg. Vanligvis resulterer slike utredninger i påtale, og denne «forbrytelsen» kan straffes med opptil fem års frihetsberøvelse.

Legg merke til at riksadvokaten ikke utreder årsakene bak flyulykken, men et innlegg på Facebook.

Og utenfor huset der Bozena bor, står regimetro rødegardister, som gang på gang forsøker å bryte seg inn i leiligheten hennes.

Det er også vanlig å kaste klorvæske eller avføring på annerledestenkende. Det ble kastet klorvæske på aktivisten Mark Galperin fordi han demonstrerte mot krigen med en plakat. Patrioter overfalt en person fordi han protesterte mot krigen – hva er dette, om ikke en total analogi med Arthur Koestlers roman Mørke midt på dagen?

På internett blir min hjemmeadresse lagt ut med oppfordringer om å «stikke innom».

Det strømmer inn flere tusen meldinger om dagen med trusler om hevn over meg og familien min – både pr. post, gjennom Facebook og på telefon. Og det er ingen spøk – overfall på og mishandling av annerledestenkende har pågått lenge i Russland, antallet tilfeller er alt over hundre, og under angrepene benyttes balltrær, jernstenger og glassflasker. Det siste overfallet inntraff for kort tid siden.

En gruppe ukjente menn angrep min venn, journalisten Grigorij Pasko og mishandlet ham. Etterpå anklaget riksadvokaten ham for terrorisme og prøver nå å få ham domfelt.

Hittil har Pasko allerede sittet fire år i fengsel for «spionasje».

Politikere og presse prioriterer propaganda

Den regimetro høyrepatriotiske tv-kanalen Tsargrad har laget en topp 100-liste over landets verste russofober og satt meg på tiendeplass. Jeg – som to ganger har gått ut i krig for landet vårt. Og det fortsetter. En av Russlands største aviser publiserte en artikkel med overskriften «Umennesker som gleder seg over flyulykken, må fratas statsborgerskapet». Dette på tross av at ingen, jeg gjentar: ingen, er blitt det minste glad eller skadefro over ulykken.

Artikkelen er så spesiell at jeg bare må sitere den:

«Når ble det bestemt at vi må tolerere de som i sosiale medier gleder seg over tragedien som har rammet Russlands tjenestemenn? Som gleder seg helt åpent, helt bevisst og tyr til fornærmelser. Nettopp i dag vil vi gjerne kunne stille disse synderne til ansvar og straffe dem for deres skitne ord med rettmessig hevn.»

De foreslår at man skal innføre en lov «om forbud mot gledesytringer». Sannsynligvis vil dumaen vedta en slik lov.

Da kan man endelig kaste de som ikke sørger tilstrekkelig, i fengsel med lovlig grunn. Stilmessig skiller ikke artikkelen seg det minste fra artiklene fra Stalin-tidens aviser – i Den store terrorens tid, da kravet var at «folkets fiender» skulle skytes, «som gale hunder».

Apropos skyting, så tar artikkelen også opp dette spørsmålet – den foreslår nemlig å gjeninnføre dødsstraff.

Utenriksdepartementets(!) offisielle talskvinne, Maria Sakharova, bruker begrepene «pakk», «bestialitet» og «skittent». Presidentens (!) pressesekretær, Dmitrij Peskov, mener at «dette er unaturlige ytringer fra sinnsforvirrede». Jeg spøker ikke.

Utenriksdepartementet og presidentens pressesekretær kaller meg og mine likesinnede for spyttklyser, skitne og naturstridige galninger.

Propagandaen og «kampen mot fiendene» er et prioritert regjeringsdirektiv i Putins Russland, og det er avsatt gigantiske ressurser til dette. Trakassering er et svært effektivt instrument. Et menneske blir utmattet av det. På noen døgn drives man til nervesammenbrudd.

KGB vet hvordan man gjør det. Historien er en god skole.

Landet vårt er på vei mot avgrunnen

Har du ikke måttet sitte og vente på å bli arrestert? Måtte Gud sørge for at du slipper den erfaringen. Det å vente på arrestasjon eller husransakelse, det plantede narkofunnet, anklagene om pedofili, mishandlingen i portrommet, overfallet på gaten eller kulen i ryggen.

På skolen, i historietimene, kunne jeg ikke for mitt bare liv begripe hvordan Tyskland, et helt land, kunne miste forstanden.

Hvordan et helt land kunne begynne å trakassere jødene, organisere pogromer, jage dem bort fra hjemmene sine, myrde dem i bakgårdene og til slutt gasse mennesker i hjel i dødsleirer.

Jeg kunne ikke begripe hvordan Sovjetunionen, et helt land, kunne miste forstanden.

Hvordan man kunne begynne å skrive millionvis av anmeldelser, utrydde mennesker på grunn av klassebakgrunn, utrope hele folkegrupper til fiender og deportere dem. Jeg var overbevist om at denne tiden ikke ville vende tilbake. Aldri.

Nå kan jeg i sanntid se hvordan galskapen utvikles. Jeg kjenner det selv.

Foreløpig finnes det ingen leire, men alt annet er allerede på plass i Putins Russland.

Oversatt av Inger Sverreson Holmes.

Kronikken er også publisert i Dagens Nyheter.

Les også

Les saken fra vår korrespondent i Russland: De skjøt ham i ryggen da han kom hjem. Nytt dramatisk drap på Putin-kritiker i Kiev

Er du opptatt av hva som skjer i nabolandet Russland? Disse sakene fra utenriksredaksjonen tør vi anbefale varmt:

Les mer om

  1. Dødsstraff
  2. Propaganda
  3. Russland
  4. Ytringsfrihet

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Advarer mot russiske hackere foran skjebnevalgene i Europa

  2. VERDEN

    Arsenij (6) bor uten strøm og vann. Dette viser hvorfor Putin sliter etter 20 år med makten.

  3. VERDEN

    Stalin skjøt sine motstandere. Putin drukner dem i papirarbeid.

  4. KRONIKK

    Storskog: Når innvandringspolitikk og sikkerhetspolitikk kolliderer | Lars Rowe

  5. KRONIKK

    Spørsmålet: Hvilke innlegg ble mest lest i 2016? Svaret: Slå ring om emokratiet!

  6. KRONIKK

    Russland er verdens største land. Likevel er det langt færre som søker om asyl der enn i lille Norge. Hvorfor?