Kronikk

Mediene begår overgrep

  • Pårørende Til Ett Av Ofrene I Lommemann-saken

En «lukket rett» der mediene sitter i naborommet og formidler, minutt for minutt, detaljer om overgrepene, oppfatter vi som en hån både mot ofrene og oss pårørende, skriver artikkelforfatterne. Foto: ERLEND AAS SCANPIX

Mediene må belyse alvoret i saken mot Lommemannen, men det må samtidig tas hensyn til de konsekvensene omtalen kan få for barna.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Intime detaljer. Vi har en gutt som har vært utsatt for overgrep fra Lommemannen. Utgangspunktet for oss er at vi bor på et lite sted, og veldig mange kjenner til at det er vår gutt som er blitt utsatt for overgrepet. Det vet vi fra en rekke sårende bemerkninger han har fått på skolen av andre barn. Hva som konkret har skjedd, har imidlertid ikke vært kjent. For gutten vår er det en stor forskjell for ham om omgivelsene hans vet at «noe har skjedd» eller at omgivelsene kjenner til de mest intime detaljer om selve overgrepet.

I «Vær Varsom-plakaten» står det:

  • Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.
  • Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende.
  • Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering.

I Aftenposten (papirutgaven) 25. august var tiltalen som gjaldt Lommemannen omtalt, og det sto bl.a. følgende: «Påtalemyndigheten har i tiltalen som er sendt pressen, sladdet alle navn på ofrene i saken. Man har også forbudt gjengivelse av opplysninger i tiltalen som kan identifisere noen av dem.»

Detaljert beskrivelse.

Samme dag var det i Aftenpostens nettutgave en detaljert beskrivelse av hva Lommemannen er tiltalt for. Saken var illustrert grafisk med kart som beskrev byene/stedene, åstedene hvor overgrepene fant sted, detaljerte beskrivelser av selve overgrepene og til og med ofrenes fødselsår. For første gang kunne man 25. august lese akkurat hva Lommemannen er tiltalt for når det gjelder overgrepet mot den bestemte gutten på det bestemte stedet.

Den siste lille private informasjonen om overgrepet som barnet har fortalt politiet sto svart på hvitt i nettutgaven til en landsdekkende avis, og slik informasjon spres fort til barnets omgivelser. Så vidt vi kunne se bor mange av ofrene på små steder i Norge, og flere av ofrene er fremdeles barn eller tenåringer.

Felt i PFU.

Vår familie reagerte umiddelbart på oppslaget i Aftenposten, tok kontakt med avisen som beklaget og tok oppslaget bort. Aftenposten fremholdt at oppslaget ikke var i tråd med avisens egne etiske retningslinjer. Vi klaget i tillegg saken inn for PFU, og Aftenposten.no fikk en fellende dom den 27. oktober.

Vi følte vi hadde vunnet en viktig seier, og trodde at dommen i PFU ville forebygge medienes håndtering når rettssaken startet. Der tok vi grundig feil. Vi ante ikke hva som ventet oss.

«Det handler om våre barns rettssikkerhet»

På nett og papir.

Nettavisen publiserte 2. november hele tiltalebeslutningen mot Lommemannen, med nøyaktig de samme opplysningene som Aftenposten hadde publisert og blitt felt i PFU for. Vi tok kontakt med Nettavisen, og det samme skjedde. De tok bort artikkelen fra nettet, og vi fikk en beklagelse. VG Nett la også ut detaljerte opplysninger om overgrepene, riktignok i en annen form, men for de på vårt hjemsted som vet hvilken gutt det gjelder, kunne man lese detaljene. Vi tok kontakt med VG, og etter en vurdering gikk de med på å ta bort noen detaljer for vår gutt. Opplysninger om de andre guttene sto som før.

Fra minutt til minutt.

TV 2 nett hadde en egen journalist som publiserte hva som skjedde i rettssalen minutt for minutt. De mest intime detaljer ved et overgrep ble da lagt ut, slik at hele Norge kunne lese detaljer. Også TV2 nett tok bort disse detaljene da vi tok kontakt med dem. Bergens Tidende, det samme. Vi skal heller ikke glemme Dagbladet, som også hadde detaljerte beskrivelser i papirutgaven 31. oktober. Også regionaviser hadde det samme detaljeringsnivå. Sikkert flere andre også, vi har ikke rukket over alle.

Som pårørende har vi forståelse for at mediene må belyse alvoret i saken, men det må da kunne gjøres på en måte som tar hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barna, altså i tråd med Vær Varsom-plakaten.

Kritikk fra Atle Dyregrov.

Psykolog Atle Dyregrov ved Senter for Krisepsykologi har kommentert mediedekningen i Lommemannen saken slik: «Dommerstanden må ha meg unnskyldt, men jeg tror ikke at de har stor nok forståelse for disse ungdommene. Da hadde det aldri vært tillatt med en slik detaljert formidling i media. Slik dekningen er nå er det ikke rart om frykten river i sjelen hos dem, og kanskje enda mer hos deres foreldre. Kan vennene forstå at det er dem? Hva kan de si? Kan de bli mobbet? Om det kommer ut, så vil alle vite hva de har opplevd ned til de mest intime detaljer. Mange av barna har aldri fortalt om det som har skjedd til omgivelsene, men skjult dette. Hvorfor skjermes og beskyttes ikke barna mer?

Det er vanskelig for meg å forstå at denne behandlingen av barna/ungdommene ikke bryter med Barnekonvensjonen. Hvorfor skal hele Norge måtte ta del i de detaljene som offentliggjøres? Det burde være mulig å sette de utsatte barnas behov foran publikums behov. Jeg vil gå så langt som til å hevde at vi gjennom denne behandling påfører barn traumer.»

Massive brudd.

Mediene påstår at de følger Vær Varsom-plakaten. I praksis ser vi som pårørende et massivt brudd mot denne. PFUs dom var viktig for oss, og hver gang vi tok kontakt med mediene for å dempe omtalen av selve overgrepet mot vår gutt, la vi ved dommen. Det hjalp, ettersom mediene rettet seg etter våre innvendinger, men det er jo umulig for oss å ta kontakt med alle medier som omtaler saken. Saken skal i tillegg pågå i månedsvis. Vi stiller spørsmål ved om PFU bør ta en mer aktiv rolle i å formidle dommene sine til redaksjonene og på den måte forebygge detaljbeskrivelsene.

Slik vi ser det, får mediene stor tillit av påtalemyndigheten, men denne saken viser at de ikke evner å håndtere denne type informasjon. Det virker som om mediene heller ikke evner å ta inn over seg hvordan en slik omtale kan virke på et barn. Derfor stiller vi som pårørende spørsmålet om påtalemyndigheten bør etablere nye rutiner når påtalen formidles til pressen i denne type saker.

Ville aldri anmeldt.

Gutten vår sa selv at dersom han hadde visst at det ble så mye omtale i pressen, ville han aldri gått til politiet og anmeldt overgrepet. I rettssalen på Ski er det såkalt «lukket rett».

En «lukket rett» der mediene sitter i naborommet og formidler, minutt for minutt, detaljer om overgrepene, oppfatter vi som en hån både mot ofrene og oss pårørende. Her må justisministeren og barneombudet på banen.

Det handler om våre barns rettssikkerhet.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. NORGE

    Tiltalt i en av landets mest omfattende overgrepssaker

  2. KULTUR

    Åpner for å endre presseetikken i omtale av selvmord – vil ha mer åpenhet

  3. ØKONOMI

    PFU: Ikke presseetisk brudd å omtale Høeghs bruk av skatteparadis

  4. KRONIKK

    Hvorfor henger det ikke en vær varsom-plakat for deling av barnebilder på alle helsestasjoner?

  5. KULTUR

    Redaktørforeningen: Gradvis mer åpenhet om selvmord

  6. VERDEN

    Svensk idrettsleder tiltalt for tortur av ungdommer med klyper, tau og plastposer