Hvorfor krig?

  • Torgeir Skorgen
Bildet er tatt på en antikrigsdemonstrasjon i Hamburg, Tyskland, mars 2022. På plakaten er president Vladimir Putin, Adolf Hitler og Josef Stalin.

Vladimir Putins krig er hverken irrasjonell eller rasjonell. Einstein og Freud kan hjelpe oss å forstå hvorfor.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Dette spørsmålet føltes like akutt i mellomkrigstiden som i dag:

«Hvorfor har ikke vår moderne tidsalder greid å hindre nye krigsutbrudd?»

I 1932 fikk Albert Einstein dette spørsmålet fra Folkeforbundet, forløperen til FN. Einstein fikk så i oppdrag å drøfte spørsmålet med en valgfri diskusjonspartner.

Valget falt, kanskje noe overraskende, på den jødisk-østerrikske legen Sigmund Freud, han som kalles psykoanalysens far.

Kan disse to geniene i dag hjelpe oss til å forstå det irrasjonelle ved president Vladimir Putins krig i Ukraina?

Narsissisme og krenkelser

Med sine revolusjonerende teorier om det moderne mennesket som splittet mellom lov og lyst, hadde Freud skaffet seg en stor skare av både tilhengere og motstandere.

Gjennom barndom og oppdragelse utstyres mennesket med evnen til moralsk selvsensur. Samtidig begrenses barnets medfødte egenkjærlighet (narsissisme) gjennom en rekke krenkelser, som pottetreningen og fortrengningen og forskyvningen av seksuelle og aggressive impulser.

Putins retorikk kan derfor også tolkes som uttrykk for truet maskulinitet og en aggresjonsdrift i ubalanse, mener Torgeir Skorgen (bildet).

Disse krenkelsene og forskyvningene påvirker vår tenkning og adferd på et nivå vi selv ikke er oss bevisst. Den grunnleggende krenkelsen er imidlertid barnets gryende erkjennelse av ikke å være verdens sentrum.

Freud visste at han selv også krenket sitt publikums iboende narsissisme ved å påpeke at subjektet ikke er herre i eget hus.

Mellom pasifisten og sjelesørgeren

I sitt brev til Freud erklærte Einstein seg som «militant pasifist». Han hevdet at fremtidige kriger best kunne avverges ved at alle blir militærnektere og immunisert mot krigspropaganda.

Ifølge Einstein er det en liten politisk herskende klasse innad i statene som ser seg tjent med å starte kriger. Her gir Einstein en situasjonsbeskrivelse som kan minne om dagens Russland:

«Mindretallet av herskende har fremfor alt skolene, pressen og de religiøse organisasjonene i sin hule hånd. Ved hjelp av disse midlene leder det den store massens følelser og gjør dem til sine viljeløse redskaper.»

Ifølge Einstein er det en liten politisk herskende klasse innad i statene som ser seg tjent med å starte kriger

Videre spør han «hvordan det er mulig at massene lar seg oppildne til raseri og selvoppofrelse gjennom disse midlene». På dette punktet henvender Einstein seg videre til sjeleforskeren Freud.

Einstein hadde lagt til grunn at det «ikke finnes noen gode kriger». Freud på sin side påpeker at nasjonalstater kan ha rett til å beskytte seg mot ytre aggresjoner og angrepskriger på linje med individene i naturretten. Derfor kunne forsvarskriger være rettferdige og nødvendige.

Retten var i naturtilstanden den sterkestes makt. Borgerne inngår derfor, ifølge naturretten, et rettsforbund der man gjensidig forplikter seg til å forsvare hverandres rett til selvbestemmelse.

Disponert for hat og ødeleggelse?

I forlengelsen av dette tar Freud opp Einsteins spørsmål om det finnes en drift som disponerer mennesket til hat og ødeleggelse.

Freud bekrefter at psykoanalysen skiller mellom den byggende og forenende kjærlighetsdriften libido på den ene siden, og den splittende og ødeleggende aggresjons- og dødsdriften tanatos på den andre.

Men dette må ikke forstås dit hen at kjærlighetsdriften bare er god og aggresjonsdriften bare ond, eller at krigen bare skyldes aggresjonsdriften.

Freud ser nemlig et dynamisk balanseforhold mellom de to driftene. Den ene kan ikke utfolde seg uten den andre. Kjærlighetsdriftens trang til forening ville således bli stående med uforrettet sak uten aggresjonsdriftens vilje til erobring.

En kortsiktig og en langsiktig løsning

Freud skisserer to løsninger på Einsteins problem:

Den kortsiktige består i at de enkelte nasjonalstatene tar praktiske (politisk-militære) forholdsregler og ruster seg til forsvar mot mulige aggresjoner fra andre stater. Dette vil alltid være en reell mulighet på grunn av aggresjonsdriftens ubalanse og politikkens latente irrasjonalitet.

Den langsiktige løsningen består i å styrke identitetsfølelsen på tvers av nasjoner og etnisiteter ved å støtte de skapende og forenende kulturkreftene. Freud ser her for seg en satsing på kunst og litteratur som skal skape mellomfolkelig forbrødring og verdensborgerlige bånd.

Selv hentet Freud viktig inspirasjon til psykoanalysen fra sine studier av store kunstnere som Michelangelo og Leonardo og forfattere som Goethe, Dostojevskij og Ibsen. Slik bidro han selv også til å utvide vår forståelse av kunst og litteratur.

Hvordan står Freuds og Einsteins tanker om krigen seg i dag?

Forakten for det svake Vesten

Einsteins militante pasifisme ville neppe ha gjort særlig inntrykk på Putin. Kanskje ville den heller styrket hans forakt for det svake Vesten.

Freuds teori om de to grunndriftene har lange filosofiske tradisjoner, men er omstridt innen moderne psykologi. Mer relevant er kanskje hans teori om egenkjærligheten og den narsissistiske krenkelsen.

Det seksualiserte og aggressive gatespråket Putin benytter seg av i sin propaganda, er påfallende

Forsøkene på å forstå Putin som en rasjonell aktør har stort sett kommet til kort etter hvert som krigen i Ukraina er blitt en realitet. Enhver krig må riktig nok forstås ut fra sine individuelle historiske forutsetninger. Vel så avgjørende er det hvordan slike historiske hendelser fortolkes av politiske aktører og formidles til befolkningen.

Mange har påpekt at den unge KGB-agenten Putin opplevde murens fall og Sovjetunionens oppløsning som et traume som også var personlig. Som KGB-agent i Leipzig hadde han viet sitt liv til Sovjet-imperiet. Men neste dag, da muren falt og imperiet gikk i oppløsning, våknet han som historiens enkemann.

Krenket imperialistisk selvbilde

For Putin og mange andre sovjetborgere var ikke Sovjetunionens sammenbrudd bare et tap av russisk stolthet overfor Vesten. Det var også en annullering av hele livsløp i kommunismens tjeneste. På denne måten ble imperiets sammenbrudd også en personlig, narsissistisk krenkelse.

Det seksualiserte og aggressive gatespråket Putin benytter seg av i sin propaganda, er påfallende. Her fremstår kjønnsskifte og homoekteskap som selve beviset på Europas svakhet og forfall – til forskjell fra det potente og maskuline Russland.

En slik retorikk kan derfor også tolkes som uttrykk for truet maskulinitet og en aggresjonsdrift i ubalanse, både hos Putin og hans publikum. Putins krig er derfor hverken irrasjonell eller rasjonell. Den er uttrykk for et krenket imperialistisk selvbilde.