Kronikk: En allianse mot islamsk ekstremisme
Nye ekstreme grupper kan oppstå så lenge muslimer ikke har tatt et grundig oppgjør mot umenneskelige lover som praktiseres i islams navn.
Stordemonstrasjonen mot IS (Den islamske staten) blir kalt et vendepunkt. Etter initiativ fra noen unge norske muslimer samlet flere tusen mennesker seg i protest mot en av vår tids mest brutale terrorgrupper og deres norske støttespillere.
For første gang var flere muslimske imamer, Islamsk Råd, biskopen i Oslo, samt representanter for alle de politiske partiene på Stortinget side om side i en allianse mot ekstreme islamister.Hvorvidt dette er et vendepunkt, avhenger av om alliansen er taktisk eller en allianse med basis i grunnleggende verdier som menneskerettigheter.
Allianse basert på grunnleggende verdier
Taktiske allianser har ofte relativt begrensede og kortsiktige mål, hvor holdningsendring og grunnleggende verdier som regel ikke blir prioritert.
Alliansen mellom Vesten og de som kjempet mot den Sovjetiske okkupasjonen i Afghanistan eller alliansen mot Saddam Hussain, er eksempler på taktiske allianser hvor fiendes fiender blir venner uten at det vektlegges hvilke verdier de deler.
Slike allianser er dessverre ikke sjeldne i internasjonal politikk, som til tross for kortsiktig suksess har katastrofale langsiktige følger.
Forhåpentlig er alliansen som er dannet i Norge og andre steder mot IS, basert på grunnleggende verdier
Det sivile samfunn derimot trenger ikke å ha kortsiktige allianser og mål. Forhåpentlig er alliansen som er dannet i Norge og andre steder mot IS, basert på grunnleggende verdier.
Med paroler som «Nei til terror» og «Ikke i islams navn» er målet å forhindre rekruttering av ungdom til ekstrem islamisme og radikale grupper. Terrorgruppens herjinger i Irak og Syria er en påminnelse om hvilke forbrytelser som kan begås i religionens, og i dette tilfelle, i islams navn.
IS' handlinger gir en anledning til å danne langsiktige allianser som tar oppgjør med alle krefter som begår slike forbrytelser og med holdninger og verdier som må endres. Fordi IS ikke er alene om å begå umenneskelige og brutale handlinger i islams navn.
Les også:
Obamas tale i syv punkter
Flere bruker samme metoder som IS
Irans regime, som faktisk kjemper mot IS, er også slik.
De siste 30 årene har Irans regime begått grusomheter på nivå med det IS gjør i dag. Sommeren 1987 utstedte Irans daværende leder Ayatollah Khomeini en fatwa (en religiøs ordre) om at alle politiske fanger som fortsatt sto ved sine meninger, skulle henrettes.
De siste 30 årene har Irans regime begått grusomheter på nivå med det IS gjør i dag
I løpet av få måneder ble flere tusen forsvarsløse kvinner og menn henrettet fordi de ikke delte Khomeinis overbevisning. Denne hendelsen ble begått i islams navn og har fått bemerkelsen «forbrytelse mot menneskeheten».
Situasjonen er ikke stort annerledes i dag. Bare i august 2014 ble mer enn 90 personer henrettet. 17 av disse henrettelsene og amputasjon av en manns høyre hånd ble utført i full offentlighet, foran skrekkslagne tilskuere.
Metodene er de samme som IS bruker for å spre frykt. Begge bruker sharia for å rettferdiggjøre sine handlinger.
I den iranske straffeloven, som ifølge iranske myndigheter bygger på sharia, finnes det blant annet straffemetoder som amputasjon, pisking, henging og steining for å nevne noen eksempler.
Loven behandler kvinner som annenrangs borgere og dømmer homofile til døden.
Irak og Saudi-Arabia er to andre land hvor straffeloven bygger angivelig på sharia. Disse er blant verdens verste når det gjelder bruken av dødsstraff. I Saudi-Arabia skjer dette ved halshugging.
Les også:
Slik ble Iran landet «alle» hater
Bruker sharia til å spre frykt
Jeg er ingen ekspert på sharia, men det er ingen tvil om at sharia, slik det praktiseres i dag, fremmer vold og brukes for å spre frykt i samfunnet.
Siden lover og regler har en holdningsskapende virkning, vil bruken av straffemetoder som praktiseres i flere muslimske land være med på å legitimere bruken av vold.
Derfor er et viktig skritt for å danne en front mot vold og terror, å ta klar avstand fra umenneskelige og brutale straffemetoder og grupper og stater som praktiserer slike metoder.
Innholdet i sharia må diskuteres åpent, på samme måte som man snakker åpent om IS' forbrytelser. Dette er spesielt viktig siden sharia ofte brukes som synonym for Islam.
Det må tydelig frem hvor de som er i alliansen «mot vold og terror i islams navn» står, ikke bare i forhold til IS, men også i forhold til lover og metoder som IS og en rekke muslimske stater bruker.
Les også:
Kronikk: Vi må få et tydelig skille mellom politisk og religiøs islam
Krever holdningsskapende arbeid
IS som gruppe kommer sannsynligvis til å opphøre om få år. Men nye ekstreme grupper kan oppstå så lenge muslimer ikke har tatt et grundig oppgjør mot umenneskelige lover som praktiseres i islams navn.
Bruk av vold og terror legitimeres og forblir en del av muslimers identitet så lenge verdens «meningsbærende muslimer» enten fortsetter med å praktisere sharia eller samtykker med sin stillhet til denne voldsbruken.
Dette bidrar både til islamsk ekstremisme og islamofobi.
Det handler om å skape en identitet som tar avstand fra terror og som ikke er strid med grunnleggende menneskerettigheter. Dette krever langsiktig holdningsskapende arbeid.
Hele samfunnet bærer et ansvar, men en stor del av ansvaret ligger på skuldrene til muslimer.
