Kronikk

Hvordan forhindre at Jorden treffes av en asteroide? | Kaare Aksnes

  • Kaare Aksnes, professor emeritus i astronomi ved UiO

Bildet av meteoren over den russiske byen Tsjeljabinsk i februar 2013 gikk verden rundt. Det var et kamera festet på dashbordet i en bil som fanget meteoren i det den suste over himmelen. Eksplosjonene som fulgte den førte til at rundt hundre mennesker ble skadet, mange av glassplinter fra knuste vinduer. Foto: AP Photo/Nasha gazeta, www.ng.kz

Ingen av de kjente 1700 jordnære asteroidene utgjør en nevneverdig trussel mot Jorden i de neste hundre årene. Men helt sikre kan vi ikke være. Det kan dukke opp nye objekter som er på kollisjonskurs mot vår planet.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den 15. februar 2013 fikk menneskene i og nær den russiske byen Tsjeljabinsk seg en ubehagelig overraskelse. En ca. 17 meter stor meteor eksploderte 23 kilometer over bakken og skapte en sjokkbølge som sprengte mange vinduer i byen og skadet flere personer. Sprengkraften til dette objektet tilsvarer en 450 kilotonn atombombe. En mye større katastrofe skjedde i 1908 da et ca. 60 meter stort himmelobjekt traff atmosfæren med flere titalls kilometer pr. sekund og eksploderte høyt over Tunguska i Sibir og la skogen flatt i et område på 2000 kvadratkilometer. Heldigvis var dette et øde område og knapt noen mennesker omkom. Hadde objektet detonert over en by, kunne en million mennesker ha omkommet.

Utryddet dinosaurene

De nevnte nedfallene blir likevel småtterier mot asteroiden eller kometkjernen som, med en antatt diameter på 10 kilometer, slo ut et 200 kilometer vidt krater på spissen av Yucatanhalvøya i Mexicogulfen for 65 millioner år siden. Enorme mengder partikler, støv og gass ble virvlet opp i atmosfæren og skapte en global katastrofe som trolig er hovedgrunnen til at dinosaurene ble utryddet.

Da nesten trefjerdedeler av Jorden er dekket av hav, er det størst sannsynlighet for at et innkommende objekt vil falle i havet.

Et objekt med en utstrekning på noen hundre meter vil kunne reise en flodbølge med minst hundre meters høyde. Men flodbølger etter nedfall i havet vil dø ut mye raskere enn tsunamier reist av jordskjelv.

Potensielt hasardiøse objekter

I flere tiår er det blitt drevet en intens jakt på asteroider. En regner med at minst 90 prosent av alle asteroider med diametere over 1 kilometer er oppdaget.

Det er anslått at ca. 3500 asteroider med diametere fra 300 til 1000 meter, og nesten 15.000 med diametere fra 140 til 300 meter, fremdeles er uoppdaget.

Av et kjent antall på flere hundre tusen asteroider, er rundt 15.000 jordnære objekter (Near Earth Objects – NEOs) som vil passere oss innen 1,3 ganger avstanden til Solen. I tillegg kommer vel hundre jordnære kometer. Det oppdages nå 2 til 4 nye NEOs daglig med teleskoper både på bakken og i rommet. Omtrent 1700 av de jordnære objektene benevnes potensielt hasardiøse objekter fordi de er spesielt truende, da de kan passere Jorden nærmere enn 8 millioner kilometer, som utgjør 1250 jordradier.

Liten risiko for å kollidere med Jorden

La det være sagt med en gang at ingen av disse 1700 objektene har en nevneverdig risiko for å treffe Jorden i de nærmeste hundre år. Men helt sikre kan vi ikke være, for ikke alle disse objektene har tilstrekkelig godt kjente baner. Dessuten kan det dukke opp nye objekter på kollisjonskurs med Jorden.

Dess mindre et slikt objekt er, jo nærmere Jorden vil det være når det oppdages og jo kortere varslingstid vil vi få.

Så det er all grunn til å ta den potensielle trusselen fra jordnære objekter alvorlig. Både NASA i USA og ESA (European Space Agency) i Europa har oppfattet alvoret og har etablert programmer for å lete etter nye asteroider, forbedre banene til kjente asteroider og finne måter å forhindre at objekter på kollisjonskurs treffer oss.

I bane rundt Månen

Å avbøye banen til et objekt på kollisjonskurs er ingen lett oppgave. Dess mindre objektet er og jo lenger borte en begynner å skyve på det, jo mindre kraft skal det til. NASA har foreslått et romprosjekt, Asteroid Redirect Mission, for å avbøye en asteroide.

En romsonde, som går under navnet gravitasjonstraktor, er planlagt oppskutt i 2020.

Målet er å plukke opp en stein med en diameter på rundt 3 meter fra en stor, jordnær asteroide og så fly med den rundt en mye mindre asteroide i et halvt års tid. Hensikten er å demonstrere at gravitasjons-tiltrekningen på asteroiden fra steinen vil avbøye asteroiden merkbart. Noen vil kanskje undre seg over hvorfor man ikke henter steinen på Jorden i stedet for å gå den kompliserte omveien om en asteroide. Årsaken er selvsagt at det skal svært mye mer energi til å løfte steinen opp fra Jordens gravitasjonsfelt enn til å løsrive den fra en liten asteroide. Som en ekstra bonus, tenkes gravitasjonstraktoren lagt i bane rundt Månen der analyser av steinmaterialet kan utføres.

Avbøyning som romprosjekt

NASA har for 2020 også foreslått et annet romprosjekt, Double Asteroid Redirection Test, for å vise hvordan en kan forhindre at en asteroide treffer Jorden. Dette går ut på å kræsje en romsonde mot en av komponentene av binærasteroiden Didymos. Med en hastighet på 6 kilometer pr. sekund forventes det at romsonden vil påføre komponenten en målbar avbøyning. Dette er tenkt som et samarbeid med ESA, som skal påta seg å observere avbøyningen gjennom et romprosjekt, Asteroid Impact Mission.

Hverken NASA eller ESA har foreløpig finansiering for disse to prosjektene som hver er anslått å koste minst 250 millioner dollar.

Det er regnet ut at de nevnte metodene kan være anvendbare for asteroider mindre enn 300 m i utstrekning. For en asteroide med opp til 1 kilometer diameter kan det være mulig å oppnå den nødvendige avbøyning ved å sprenge en atomladning på asteroidens overflate. Da asteroiden mangler en atmosfære, vil det ikke oppstå en sjokkbølge som den over Tunguska. Men strålingen fra eksplosjonen vil føre til at noe av overflatematerialet fordamper og skaper en sterk gass strøm som skyver på asteroiden. Å bruke en så kraftig ladning at hele objektet sprenges i filler, kan virke mot sin hensikt, for da kan resultatet bli at Jorden senere bombarderes av en hel skur av fragmenter.

Interessert i verdensrommet? Her er flere saker du kan ha lyst til å lese:

Les også

  1. Neste stopp Mars

  2. Kometjegeren Rosetta snart i mål!

  3. Astronomer har oppdaget flere planeter som ligner på Jordkloden

  4. Newton hadde rett - se opp for romskrot

Les mer om

  1. NASA
  2. ESA
  3. Astronomi