Når vi snakker om fødselstall, må vi lytte til menn | Sara Cools og Marte Strøm
Ny undersøkelse tydeliggjør et paradoks i norsk familiepolitikk.
De siste årene er det blitt født stadig færre barn i Norge. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har økt i flere tiår. De lave fødselstallene utfordrer velferdsstatens bærekraft på sikt. I nyttårstalen for et år siden gikk statsministeren derfor rett på sak og ba nordmenn om å få flere barn.
Flere mulige forklaringer på de synkende tallene er blitt luftet, inkludert ambisiøse karrierekvinner som utsetter å stifte familie og ufrivillig enslige menn som sliter med å finne noen å få barn med.
Hva folk i Norge faktisk tenker rundt det å få barn har vi imidlertid visst lite om – før nå.
Ny spørreundersøkelse gir svar
Vi har spurt mer enn 7600 menn og kvinner mellom 24 og 46 år om:
- Hvor mange barn de ønsker seg
- Hva som bør være på plass før de får barn
- Hvordan de tror barn vil påvirke yrkeslivet og livet ellers
- Hva slags politikk som kan gjøre at de får flere barn enn de ellers så for seg
Både kvinnene og mennene svarer at de ønsker seg flere barn enn et gjennomsnittspar får. Så hvorfor får vi ikke flere barn?
Hovedinntrykket fra spørreundersøkelsen er at menn og kvinner i Norge verdsetter familielivet høyt. De som har fått barn, opplever at barna har hatt positiv virkning på deres generelle livskvalitet og fritid.
Vil ha mer tid med barna
Når vi skal bestemme om vi skal få barn og hvor mange vi i så fall skal få, står vi imidlertid overfor noen avveininger. Å få barn kan både innebære et behov for å jobbe mer for å forsørge familien, og samtidig et ønske om å jobbe mindre for å få mer tid sammen med barnet.
Et viktig mål for familiepolitikken i Norge er derfor å lette de økonomiske kostnadene og legge til rette for tid sammen for familien: Skole er gratis, barnehage og SFO er sterkt subsidiert. Vi har gode fødselspermisjons- og ferieordninger, og arbeidslivet gir mange muligheter for å jobbe deltid.
Foreldrene i undersøkelsen ønsker seg mer av det som kan gi mer tid med barna, slik som ekstra ferie og kortere arbeidstid, og tiltak som kan lette kostnadene, som gratis barnehage og SFO. Derimot vil de ikke ha tiltak for utvidet barnepass, som babybarnehage eller lengre åpningstider i barnehagen.
Ni grunner til skepsis mot statsministerens ønske om flere barn
Færre menn ønsker et tredje barn
Det er svært få i undersøkelsen vår som sier at de har færre barn enn de ønsket fordi de ikke lyktes med å bli gravide.
Den vanligste grunnen folk oppgir for hvorfor de ikke har fått flere barn, er rett og slett at de selv eller partneren ikke ønsket flere. Andre grunner som trekkes frem, er at flere barn ville skapt behov for større bolig og gitt økte utgifter, samt belastninger knyttet til svangerskap, fødsel og søvn.
Den viktigste årsaken til at de norske fødselstallene synker er ikke at antallet barnløse øker, men at færre av parene som får to barn velger å få et tredje.
Selv om det store flertallet av både våre mannlige og våre kvinnelige respondenter ønsker seg barn, er det mye mindre vanlig for menn å ønske seg flere enn to barn. 34 prosent av kvinnene ønsker seg tre barn – nesten like mange som dem som ønsker seg to barn (41 prosent). Blant mennene er det kun 25 prosent som ønsker seg tre barn, og 47 prosent synes to barn er nok.
Europeiske land har fått babypanikk: Lanserer skattefritak, gratis eiendom og strengere abortlover
Sterk sammenheng med inntekt
Selv når alt ligger til rette og familien har fått barn, er det altså sannsynlig at de stopper på to. Den vanligste begrunnelsen for ikke å få flere barn, er som sagt at de ikke ønsket flere – og både kvinner og menn sier at det som oftest er mannen som holder igjen. Så hva kan få menn til å ønske seg flere barn?
Sammenhengen mellom inntekt og ønsket antall barn er sterk blant mennene i vår undersøkelse. Jo mer de tjener, jo flere barn oppgir de at de ønsker seg. Dette henger også sammen med familiens økonomi sett under ett: I par hvor mannen jobber mye og har en stor del av forsørgerbyrden (men allikevel ikke har høy inntekt), er det mer sannsynlig at han ønsker seg færre barn enn partneren.
Det er også en kjønnsforskjell i vektleggingen av politiske tiltak: Menn ønsker seg i større grad kostnadstiltak som gratis barnehage og SFO. Kvinner ønsker i større grad tidstiltak som ekstra ferie, kortere arbeidstid og lengre permisjon, samt mer fleksibilitet i jobben og friere deling av fødselspermisjonen.
Færre føder, så hvorfor har kvinneavdelingene fått for mye å gjøre?
Lytt til menns ønsker og preferanser
Alt i alt byr dermed tallene fra undersøkelsen vår på et lite paradoks for dem som ønsker å lage politikk som legger til rette for økte fødselstall:
Tiltak som gir foreldre mer tid sammen med barna, kan gjøre at kvinner ønsker seg flere barn. Samtidig vil dette neppe styrke familienes inntekt, og dårligere økonomi kan gjøre at menn ønsker seg færre barn. Hvordan kan man angripe dette spørsmålet?
Det handler ofte mye om kvinner når fruktbarhet og barnetall diskuteres i offentligheten. Samtidig vet vi altså dette: Den viktigste årsaken til de synkende fødselstallene er at færre par velger å få et tredje barn.
Kvinnene i undersøkelsen vår ønsker seg i snitt flere barn enn mennene. Både mødre og fedre oppgir at den vanligste grunnen til at de ikke fikk flere barn, er at mannen i paret ikke ønsket flere. Det er derfor gode grunner til også å høre på mennenes ønsker og preferanser når vi snakker om fødselstall.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
