Kronikk

Når apotekene vil teste deg

  • Siri Forsmo

Apotekene har stadig flere kampanjer for alt fra hjertesjekk til kolesterolsjekk og føflekksjekk, skriver artikkelforfatteren. Her anvendes utstyr for kontroll av blodsukker, som primært brukes av diabetikere. <B>KNUT G. BJERVA</B>

Er apotekene, ved å tilby stadig flere tester og former for helsesjekk, i ferd med å viske ut skillet mellom det å selge medisiner og å stille diagnoser – et skille som har eksistert .

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hva har skjedd med apotekene i Norge? I det siste har de hatt stadige kampanjer og tilbud. Det handler ikke om billigsalg på piller og tabletter. Det er annonser og plakater der vi bes komme innom apoteket for en "sjekk", det være seg hjertesjekk, kolesterolsjekk, blodtrykksjekk, blodsukkersjekk, føflekksjekk, eller den store sjekkedagen. Har apotekene begynt med helseundersøkelser og screening? Er farmasøyten blitt diagnostiker? Hva blir neste tilbud? Gentest på apoteket?

Et tydelig skille

Apotekloven definerer apotek som "et salgssted for legemidler til sluttbruker hvor det gis legemiddelfaglig veiledning". Det står ingenting om at apoteket skal bedrive diagnostikk. Tvert imot, det er flere særdeles gode grunner til hvorfor diagnostikk ikke skal være apotekerens arbeidsfelt.

Siri Forsmo

I Apotekloven (2000) er skillet mellom rekvisisjon (medisinforskriving) og ekspedisjon (utlevering/salg) av legemidler tydelig beskrevet. En og samme person kan ikke ha rettighet til både å skrive ut legemidler og å tjene penger på å selge dem. Ingen lege kan eie et apotek.På den annen side har farmasøyter ikke forskrivningsrett og kan dermed ikke forordne legemidler på resept. De skal ekspedere reseptene og tjener penger på selve legemiddelsalget. Legen og apotekeren skal ikke ha kommersielt samarbeid om diagnostikk og behandling. Dette er lovregulert i de fleste industrialiserte land, til og med i det liberale USA.

Bukken og havresekken

Nødvendigheten av et slikt skille er innlysende, det dreier seg om bukken og havresekken. Erkjennelsen av dette er ikke ny. Noen av de første bestemmelsene om en arbeidsdeling mellom lege og apoteker kom i Europa på 1200-tallet. I århundrene etter kom det både forordninger og lover som beskrev apotekerens og legens forpliktelser og privilegier. Legen stiller diagnoser og beslutter behandling, farmasøyten og apotekeren produserer og selger legemiddelet. Yrkesgruppene kan ikke blande rollene.

Slik markedsfører en av de store apotekkjedene sin hjertetest. <B>PRIVAT</B>

Legen er utdannet til å foreslå og forordne passende behandling av sykdom og plager. Hvilken behandling som anbefales skjer på bakgrunn av en klinisk vurdering som omfatter pasientens beskrivelse av symptomer, legens kunnskap om forekomst og forløp og, ikke minst, undersøkelser av pasienten. Undersøkelsene kan være alt fra de enkleste som gjøres flere ganger om dagen på legekontoret til avanserte og høyteknologiske metoder. Undersøkelsen er nødvendig for å kunne fastsette, eller avkrefte, en diagnose.Leger har lært at de skal være tilbakeholdne med undersøkelser uten klinisk indikasjon, dvs. diagnostiske undersøkelser og tester på symptomfrie mennesker eller irrelevante undersøkelser. Unntaket er den definerte og organiserte sykdomsoppsporing som kalles masseundersøkelser og screening. Screening besluttes ikke av den enkelte lege, men av helsemyndighetene som ledd i å få kontroll over farlige sykdommer og fremskynde behandling. Screening som helsetiltak er omdiskutert, ikke minst fordi det medfører mye overdiagnostikk og overbehandling, uten helsemessig gevinst. Nå tilbyr altså apotekene diagnostiske undersøkelser, og hvem som helst kan stikke innom apoteket for "sjekk". Det er blitt villscreening på apoteket.

Ikke så farlig?

Man kan innvende at apotekenes diagnostiske praksis ikke er så farlig ettersom farmasøytene ikke kan forskrive legemidler. Dermed blir det heller ingen havresekk til bukken. Men hva skjer med kundene som får en mulig diagnose på apoteket? Hvem skal utrede dem? Hvem skal behandle? Hvem skal følge opp, hvem skal trøste? Hvem skal eventuelt avkrefte sykdomsdiagnosen? Det står ikke i reklamen fra apoteket, men det blir fort fastlegens oppgave. Som om undersøkelsene på apoteket er noe legen ikke kan tilby sine pasienter selv.

I apotekverdenen er salg og omsetning avhengig av antall kunder med behandlingstrengende diagnoser. Ikke rart fristelsen er stor til å lete etter flere som kan få en diagnose og forhåpentlig en resept.

Men hvem vet, kanskje hadde kunden på apoteket allerede vært hos fastlegen, og kanskje vurderte legen at undersøkelsen ikke var nødvendig – nå igjen? Kanskje vet legen at enda et medikament å holde rede på for akkurat denne pasienten, som legen kjenner godt, ikke vil føre noe annet med seg enn enda høyere risiko for bivirkninger og feilbehandling? Eller kanskje er legen til og med bekymret for alle unødvendige undersøkelsene av symptomfrie mennesker som bidrar til overdiagnostikk, overbehandling og sykeliggjøring, med store kostnader for individ og fellesskap.

I apotekverdenen er salg og omsetning avhengig av antall kunder med behandlingstrengende diagnoser. Ikke rart fristelsen er stor til å lete etter flere som kan få en diagnose og forhåpentligvis en resept. Det forutsetter riktignok at fastlegene fungerer som nyttige idioter og skriver ut reseptene. Ironisk nok har både Apotekforeningen og Farmaceutene stor omsorg for legene, og de har stadige forslag til hvordan de «kan avlaste fastlegene». Det er knapt til å tro, men kanskje ikke så overraskende at et av deres «avlastningsforslag» er å gi farmasøyter rekvireringsrett, rett til å skrive ut legemidler. Kanskje fastlegene bør få lov til å selge legemidler for profitt også? Det vil garantert hjelpe på køene på apoteket.

Bedre samarbeid

Til apotekenes lovbestemte privilegier hører også et stort samfunnsansvar. Dette kom tydelig frem i "Folkehelsemeldingen" for noen uker siden. Riktig legemiddelbruk har betydning for folkehelsen, og apotekene kan spille en viktig rolle. Dette er farmasøytenes kunnskapsfelt, og det er ikke tvil om at farmasøyt og lege kan samarbeide bedre på dette området. Kanskje et slikt samarbeid til og med kan gjøre det enklere å kutte ut legemidler med tvilsom, uønsket eller ingen effekt for pasienten?

Apotekene har ikke ansvar for diagnostikk eller sykdomsoppsporing. Diagnostikk og økning i antall pasienter gjennom villscreening og ukritisk «sjekk» er ikke et bidrag til bedret folkehelse, det er knapt bidrag til noens helse i det hele tatt. Samfunnet trenger ikke flere diagnostikere, det holder med legene.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Må pasienter selv ta «kloke valg»?

  2. DEBATT

    Prostatabiopsi gir skjelvinger, blod i urin og sæd eller smerter. Mange menn står i fare for overdiagnostikk

  3. ØKONOMI

    Onsdag får du reseptmedisiner på nett. Det kan bety kroken på døren for mange distriktsapotek.

  4. DEBATT

    Ny og mer presis diagnostikk gir mindre overdiagnostisering av prostatakreft

  5. FAMILIE OG OPPVEKST

    En tilfeldig helsekontroll avslørte at Inge Haugen var alvorlig syk

  6. NORGE

    Internasjonal studie: Ikke dyrt å kjøpe medisiner i Norge