Sykehusaksjonene i Oslo står samlet mot Helse Sør-Østs plan | Haug, Rismyhr, Heier og Sandholdt

Mange ble med og slo ring rundt Ullevål sykehus i forrige uke, i protest mot Helse Sør-Østs planer, blant andre aksjonsgruppen Redd Ullevål sykehus.

Motstanden mot å legge ned Ullevål dreier seg om å redde Norges største og viktigste akuttsykehus.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Torsdag 20. juni står «Sak 050–2019 – Oslo universitetssykehus HF – Oppfølging av konseptfase Aker og Gaustad» på dagsordenen i styret i Helse Sør-Øst.

Planen innebærer å nedlegge Ullevål sykehus. Den har også vidtrekkende konsekvenser for samtlige sykehus i hovedstaden, både innen somatisk medisin, psykiatri og rusbehandling.

Den krever dessuten så store investeringer at en rekke andre sykehusprosjekter i Sør-Norge vil bli satt på vent eller bli skrinlagt. Saken har derfor rikspolitiske konsekvenser.

Les også

Les også Rune Slagstads kronikk: Spillet om Ullevål sykehus

Redde viktigste akuttsykehus

For første gang står alle sykehusaksjonene i Oslo sammen mot Helse Sør-Østs plan. Vi er også kritiske til den rådende organiseringen av sykehusene i Norge.

I Oslo har styringsmodellen ført til prosessen som la Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Aker og Ullevål sykehus under én administrasjon og ett styre, med uttalt mål om å etablere ett gigantisk sykehus. Etter lange og ødeleggende prosesser er dette helt urealistiske målet fortsatt ikke nådd.

Motstanden mot å legge ned Ullevål dreier seg om å redde Norges største og viktigste akuttsykehus.

Konsekvensene av å splitte opp fagmiljøene er ikke vurdert. Fagorganisasjonene advarer unisont. Ledelsen ved Oslo universitetssykehus og i Helse Sør-Øst mangler støtte hos de ansatte og den faglige ekspertisen. Det er ikke tilrådelig å gå videre med et prosjekt til 50 milliarder kroner som de ansatte ikke ønsker.

Ullevålstomten er perfekt

Planene for bygging av nye sykehus ved Rikshospitalet (i planene kalt Gaustad) og på Aker gir ikke nok kapasitet. Tomtene er rett og slett for små.

Ullevålstomten er perfekt til sykehusformål: stor, flat og firkantet og fire ganger så stor som tomten ved Rikshospitalet. Selges den, er mulighetene borte. Det kastes vrak på 110.000 kvadratmeter nye og gode bygg. Å erstatte disse vil alene koste 11 milliarder kroner.

Vi går inn for at det skal gjennomføres en fullverdig utredning av et alternativ for Oslo-sykehusene, der Aker bygges ut som lokalsykehus for hele Groruddalen, og der Ullevål tilføres et nytt klinikkbygg som kan erstatte de gamle og dårlige byggene.

Les også

Les også: Slo ring om Ullevål sykehus

Groruddalens lokalsykehus

Befolkningen i Groruddalen ble tidlig offer for helseforetaksmodellen. I 2003 vedtok helsebyråkratene å flytte befolkningen i bydelene Grorud og Stovner, som alltid hadde tilhørt Aker, til Akershus universitetssykehus i Lørenskog (Ahus). Samtidig ble Akers fødeavdeling nedlagt, til store protester fra befolkningen.

I 2010 vedtok styret i Oslo universitetssykehus å legge ned hele Aker og sende pasienter og ansatte til Ahus, som også fikk ansvar for Alna bydels 30.000 innbyggere. Resultatet var store og vedvarende kapasitetsproblemer på Ahus.

Bjerke var det ikke plass til på Ahus, så bydelen fikk Ullevål som sitt lokalsykehus. Tre av fire groruddalsbydeler ble sendt ut av Oslo. Kampen mot nedlegging av Aker sykehus er vunnet, men nå må Aker bli hele Groruddalens lokalsykehus.

Bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner må tilbakeføres samlet til Aker. De seks bydelene som har Ullevål som sitt lokalsykehus, planlegges flyttet til Rikshospitalet og Aker. Ullevåls pasienter vil ta opp plass på Aker.

Legges Ullevål ned, taper altså Groruddalen. Derved har vi felles sak.

Mindre plass til riksfunksjonene

Også Rikshospitalet vil oppleve store endringer dersom Ullevål nedlegges. Mange tror at situasjonen for sykehuset blir uforandret. Men flyttingen fra Ullevål til Rikshospitalet fører til at sengeposter skal rives og til mye trangere forhold.

Rikshospitalet slik vi kjenner det, vil forsvinne når det nye sykehuset skal defineres som region- og lokalsykehus. I dag er Rikshospitalet i teorien et regionsykehus, men fungerer som et riksdekkende sykehus – slik det alltid har vært.

Hvordan har sykehusbyråkratene tenkt å opprettholde Rikshospitalet som et høyspesialisert, riksdekkende sykehus innen torakskirurgi, transplantasjon og sjeldne sykdommer? Skal transplantasjonsmiljøet splittes opp? Ett er sikkert: De foreliggende planene vil gi mye mindre plass til riksfunksjonene på Rikshospitalet enn i dag.

Det er grunn til bekymring for den fremtidige kapasiteten for kreftbehandling i Oslo universitetssykehus. Radiumhospitalet får et nytt bygg, men dette vil ikke være nok til å ta unna for de økende køene for å få tatt nødvendig MR og CT i forbindelse med mistanke om kref

Fremtidsrettet pasientdrift

Gaustad sykehus, Oslos eneste og Norges eldste psykiatriske sykehus, er like akutt truet som Ullevål. Gjennomføres planene, flyttes all psykiatri og rusbehandling til Aker sykehus. Dette betyr nedleggelse av Gaustad. Nye avdelinger på Aker skal plasseres nesten midt i Sinsen-krysset, mens de i dag ligger i vakre grøntarealer. Nedleggelsen vil føre til betydelig færre plasser. Antallet pasienter går ikke ned.

Hvordan kan helseminister Høie hevde at dette er et bidrag til «pasientenes helsetjeneste»?

En videreutvikling av Gaustad sykehus gir på sin side store muligheter. Sykehuset består av et stort antall fredede bygninger og flere hundre mål delvis utbyggingsbar tomt. Sykehuset er perfekt for fremtidsrettet pasientdrift.

Ideen om å nedlegge Gaustad har lite støtte i egne fagmiljøer. To større arrangementer har vist et folkelig og faglig engasjement for å bevare sykehuset. Likevel er Gaustad som psykiatrisk sykehus usynliggjort i Helse Sør-Østs sakspapirer, og nedleggelsen omtales ikke i mediene.

Ikke for sent

For oss som representerer sykehusaksjonene i Oslo, er konklusjonen klar. Dersom Helse Sør-Østs plan blir videreført, vil verdifulle tomtearealer gå tapt, en rekke umistelige fagmiljøer bli rasert og helsesikkerheten for hundretusenvis bli svekket.

Vi anser situasjonen som meget alvorlig og appellerer til bred, folkelig motstand mot det mektige helsebyråkratiet.

Vi maner også politikerne som stiller til valg i Oslo i høst, å kreve av egne partier at de bidrar til å stoppe helsebyråkratene i Helse Sør-Øst.

Det er fortsatt ikke for sent.