Kronikk

Vi er psykologer og livskvalitetsforskere. Hva kan vi si om livet i Norge etter koronaen? | Ragnhild Bang Nes, Joar Vittersø og Espen Røysamb

Postkoronalivet – lykke eller apokalypse?

Mange har opplevd den siste tiden som et underlig opphold i en kontrafaktisk virkelighet, og møter postkoronatiden med nye mål og perspektiver, skriver kronikkforfatterne. ILLUSTRASJONSFOTO: Oksana Zavadskaya / Shutterstock / NTB scanpix

  • Ragnhild Bang Nes
  • Joar Vittersø
  • Espen Røysamb

Er det mulig å se inn i fremtiden og forutsi hvordan livet vil være om noen år?

En rekke eksperter har kastet seg over koronaproblematikken og uttaler seg om hvordan verden vil se ut etter pandemien. Men hvor pålitelige er egentlig slike prediksjoner? Studier viser at når eksperter forsøker å si noe om fremtiden, er treffsikkerheten ofte på linje med en ape som kaster dart.

Noen prediksjoner er likevel bedre enn andre, særlig de som bygger på både kunnskap og åpenhet for andres synspunkter. Enda bedre blir prediksjonene hvis ekspertene er usikre på sine antagelser og raske til å justere feil.

Så hvilke forutsetninger har vi som psykologer og livskvalitetsforskere for å si noe om Norge etter korona?

Et psykologisk immunforsvar

I utgangspunktet vet vi at empiriske funn og statistiske metoder ofte fungerer bedre til prediksjon enn vårt kliniske skjønn. Men om vi tar all vår kunnskap og den beste statistikken i bruk, klarer vi likevel ikke å predikere et selvmord eller når en depresjon vil gå over.

Målet vårt er imidlertid ikke å predikere enkelthendelser perfekt, men å forebygge dårlige utfall og fremme gode. Og noe har vi kunnskap om.

Ragnhild Bang Nes er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og forskningssenteret PROMENTA, Universitetet i Oslo. Joar Vittersø er professor ved Universitetet i Tromsø. Espen Røysamb er professor og leder for PROMENTA.

Både menneskehetens historie og forskningen vår viser at mennesker flest er ekstremt tilpasningsdyktige. På godt og vondt. Gjennom historien har vi tilpasset oss skiftende klima, naturkatastrofer, uår og konflikter – og de fleste har opplevd personlige kriser og reist seg etter nederlag.

Tilpasningsevnen fungerer som et psykologisk immunforsvar, og bidrar til at vi mestrer nye situasjoner og venner oss til det livet vi får. Vi kaller det hedonisk adaptasjon. Derfor vil mange gjenoppta vaner og uvaner, fortsette som før – med koronatilværelsen som en av livets parenteser. Samtidig vil kriser som varer over tid, bidra til nye erfaringer, adferdsmønstre og hverdagsrutiner.

Nye tanker om livet og samfunnet

For de aller fleste skapte pandemien et brudd i rekken av hverdager på autopilot. Mange har opplevd den siste tiden som et underlig opphold i en kontrafaktisk virkelighet, og møter postkoronatiden med nye mål og perspektiver.

De fleste jubler over gjenåpningens bevegelsesfrihet, men noen sitter igjen med traumer og tap det kan ta tid å lege.

Mange har vært alene med uro og savn, andre har hatt travle hjemmedager – sjonglert hjemmekontor og videomøter, hjemmeskole og ungdomsklubb. Og mange av oss har erkjent at annerledeslivet også har positive sider. Å bytte ut stillongs med penbukser og haste tilbake i førkoronaens hverdag, har faktisk en liten bismak.

I en fersk, britisk undersøkelse ønsker bare 9 prosent seg tilbake til det livet de hadde før korona, 40 prosent oppgir sterkere samhold i nærmiljøet og 39 prosent har økt kontakt med venner og familie.

De fleste ønsker nok ikke å bevare tilværelsen slik den var under de strengeste tiltakene, men mange har gjort seg nye og formative tanker om livet og samfunnet og lært å finne mening i nye opplevelser.

Fra FOMO til JOMO

Historien viser at pandemier kan være starten på store omveltninger i samfunnet. Stanford-professor Walter Scheidel har for eksempel vist at epidemier sammen med kriger og staters kollaps, er forløpere til store endringer i den økonomiske ulikheten. Vi har nå unike muligheter til å gjøre viktige endringer for årene som kommer. Men hva ønsker vi oss? Og hva kan vi lære av krisen, som er nyttig for verden fremover?

For mange har koronakrisen tydeliggjort at livskvalitet kan være kortreist og bærekraftig. At kildene til et godt liv ikke primært ligger i økt forbruk, men i gode relasjoner, helse og nære opplevelser – og å leve i et tillitssamfunn med økonomiske ressurser. For enkelte har den tydeliggjort valgfrihetens skyggeside.

Les også

Linnéa Myhre: Bak lukkede dører i koronakrisen kan spiseforstyrrelser, selvskading, angst og rusproblemer vokse til uante størrelser.

I moderne samfunn finner vi ofte en forestilling om at høy valgfrihet gir høy livskvalitet. Men stadig nye opplevelser og valg har en kostnad i form av mental energi, misnøye med egne valg, ambivalens og bekymring over alt vi må velge bort. Under pandemien ble valgalternativene færre og enkelte valg tatt fra oss.

Frihet fra valgfrihet og verdien av saktegående tid er erfaringer vi kan ta med oss i mer normaliserte hverdager, hvor FOMO (Fear of Missing Out) kan erstattes med JOMO (Joy of Missing Out).

Ressurser må ivaretas og styrkes

Pandemien har vist at de fleste slutter opp om en politikk som prioriterer liv og helse. Og at nød lærer naken kvinne å spinne: Innovasjon og fremskritt kan samskapes i forbløffende fart når vi møter en felles utfordring, en delt fare.

Gjennom pandemien er det utviklet infrastruktur, banebrytende teknologi og nye medisinske tiltak for å takle både denne og fremtidige pandemier. Disse kan nå hjelpe oss med å løse andre og nærliggende kriser som rammer både helsen og samfunnsøkonomien globalt, som ulikhetskrisen og klimakrisen.

På internasjonale rangeringer over befolkningens livstilfredshet scorer de nordiske landene høyt. De lykkeligste er velutviklede demokratier med høy tillit til myndigheter og medmennesker. Landene kjennetegnes av lav sosial ulikhet, gode sosiale relasjoner, sjenerøse velferdsordninger og redistribusjon av velstand, av tette og engasjerte lokalsamfunn, og av god tilgang til utdanning, meningsfylt arbeid og lett tilgjengelig natur.

Dette er ressurser ved samfunnet, og menneskene, som gir oss høy livskvalitet i normale tider, og som har stor verdi for å mestre livet gjennom pandemien. For å legge til rette for gode liv i en postkorona-verden må disse ressursene ivaretas og styrkes.

Les også

Slik har familien snudd koronasituasjonen til noe positivt for egen helse

Unike muligheter for gode liv

Vi må fortsette med å sette de viktigste verdiene i livet øverst på den politiske agendaen. Klarer vi det, legges grunnlaget for at også fremtidige generasjoner skal oppleve samme, eller bedre, livskvalitet som oss.

Det er vanskelig å predikere hvordan livet blir. Ikke engang meteorologene liker å varsle været for lengre perioder. Viktigst er det at vi nå befinner oss i en situasjon som gir oss unike muligheter.

Vi kan falle tilbake på en politikk der prioriteringene bestemmes av lobbyeliter og spontane folkeaksjonister. Eller basere oss på kunnskap og opprettholde fokus på de viktige spørsmålene, på det som skal til for å sikre lange, retteferdige og gode liv.


  • Kronikkserie: Norge etter koronaen

I en serie kronikker skriver inviterte skribenter fra forskjellige fagmiljøer og ståsteder om Norge etter koronaen. Dette er femte kronikk i serien.

Først ut var Jonas Gahr Støre: «Fremtiden rykker nærmere»

Deretter Dag O. Hessen: «2020 skulle bli klimahandlingens år. Så kom korona.»

Så Karoline Andaur: «La 2020 bli vendepunktet for naturen»

Sist Ole Martin Moen: «Narsissistiske ledere svekker evnen til å samarbeide»


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Forskning og vitenskap
  4. Hjemmekontor

Koronaviruset

  1. NORGE

    Forbereder seg på lange køer når grensene gjenåpnes

  2. VERDEN

    Direkteblogg om korona

  3. VERDEN

    I mai protesterte bryllupsarrangørene mot nedstengning. Nå har det gått virkelig ille.

  4. KULTUR

    Strømmet til for å se japanske boybandmedlemmer på teaterscenen – nå er mange koronasmittet

  5. VERDEN

    Trump angriper sin fremste koronarådgiver. – Han vil svekke tilliten til dem som sier sannheten, mener ekspert.

  6. KULTUR

    Raja ber helsemyndighetene vurdere 1-metersregelen for kultursektoren på nytt