Kronikk

En ubegrenset ytringsfrihet

  • Abid Q. Raja

Det har tatt meg noen år å innse at ytringsfriheten nettopp av hensynet til samfunnet bør være ubegrenset, skriver Abid Q. Raja.

Blasfemi. Selv jeg har vokst opp med tanker om å begå vold mot dem som krenker profeten Muhammed.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mens Barack Obama i FN uttaler at han vil forsvare alles rett til å krenke ham, vil ulike statsoverhoder fra ulike muslimske land ha internasjonale grenser for ytringsfriheten. Lengst går president Asif Ali Zardari fra mine foreldres opprinnelsesland, Pakistan. Han ønsker et internasjonalt forbud av blasfemiske ytringer.

Selv jeg skrev om dette i et innlegg i Morgenbladet for nesten syv år siden, at visse blasfemiske ytringer bør forbys — som en symbolsk rettesnor. Jeg hadde rett i at det å krenke profeten Muhammed vil medføre store samfunnsødeleggelser verden over i vår samtid. Men jeg tok feil i at slike ytringer dermed av hensyn til samfunnet bør forbys. Det har tatt meg noen år å innse at ytringsfriheten nettopp av hensynet til samfunnet bør være ubegrenset.

Profeten trenger hverken meg, Zardari eller muslimsk mobb verden over til å forsvare seg. Han behøver minst av alle Arfan Bhatti.

Muslimsk tankegang

I dag, hvor en tegning kan få mennesker drept og sette verdens sikkerhet på spill, er det viktig for ikke-muslimer at de forstår den «muslimske» tankegangen. La meg starte med egne demoner: Helt frem til jeg startet på universitetet, og langt inn i mine studier, hadde jeg sterkt misnøye, til dels hat, knyttet til amerikanere, jøder, indere og homofile. Hvorfor? Ikke fordi jeg selv hadde noen dårlige erfaringer med disse gruppene. Jeg kjente knapt en eneste amerikaner, jøde, inder eller homofil. Men jeg hadde likevel antipatier mot disse. Dette fordi det er slik oppveksten til muslimske gutter flest er.

Den største satan

Hva hørte jeg i diskusjoner som 16 år gammel ungdom da USA gikk til krig mot Irak for første gang? Jo, at USA er den store satan! USA er muslimenes største fiende. De vil oss vondt, de vil marginalisere og drepe oss. Og hvem drives USA av, jo, den største satan i verden drives og eies av jødene. Ergo er jøder også muslimenes fiender. Homofile var noe virkelig æsj, der hadde samme kjønn seg med hverandre og Gud hadde fortalt at slikt fortjente dødsstraff. Dette ble vi lært allerede i tidlige barneår. Og som barn av pakistanere oppdratt i pakistansk miljø er det ikke rart å vokse opp med antipatier mot India og indere.

Som barn får vi gutter innprentet at om noen krenker din profet, så er den personen fritt vilt. Han skal kunne tas, slås, skytes, drepes.

Når dette er retorikk man som barn og ungdom får servert, må ikke-muslimer forstå at det ikke er rart om man vokser opp og hater amerikanere, jøder eller homofile, ei heller er det rart om man er villig til å drepe dersom profeten krenkes.

Dette kommer inn med morsmelken, især til guttebarn. Bevisst? I alle fall ubevisst. Det er taus kunnskap som overføres mellom generasjoner i møte med andre muslimer, i moskeene, på gatekjøkkenet, på reise til foreldres opprinnelsesland, som observant av voksnes diskusjoner, som deltager i diskusjonene selv.

Oppgjør

Men så skal barn og ungdom en dag vokse opp. Siviliserte samfunn tenker at vi dermed er i stand til å gjøre opp egne tanker og meninger. Men det å komme løs fra hatefull bagasje er ikke en lett oppgave. Ting er blitt prentet inn. Man er blitt indoktrinert. Bevisst? Nei, mest ubevisst. Og klart, som muslimsk minoritet vet man implisitt hva man ikke bør si foran «hvite» og «ikke-muslimer». Jeg forteller for mye her.

I dag kjenner jeg mange amerikanere, jøder, indere og homofile. Ingen har plaget meg eller gjort meg urett. Jeg har ingen grunn til å hate noen grupper. Jeg vet dessuten at en enkeltpersons dumhet ikke skal føre til hat mot en hel gruppe. Og, jeg har gjennom offentlig debatt lært at å begrense ytringsfriheten er å begrense menneskelig utvikling.

En jusprofessor sa noe klokt til meg en gang: Mennesker trenger beskyttelse, Gud klarer seg selv. Som moderat muslim i voksen alder tenker jeg at muslimenes profet er hevet over nådeløs kritikk og harselering. Profeten trenger hverken meg, Zardari eller muslimsk mobb verden over til å forsvare seg. Han behøver minst av alle Arfan Bhatti og hans boys i Norge.

Kjemper med indre stemmer

Ikke alle vil bli kvitt sine demoner. Jeg som liberal venstremann må fremdeles jobbe med egen indre stemmer. Har du hatt en indre stemme i 18 år som er innprentet med å hate «vestlige verdier» kan man ikke uten videre vende den stemmen ryggen.

Skal vi lykkes, er vi nødt til å innse at dette handler om integreringspolitikk fra vugge til grav. I dag vokser det opp barn i Norge som i løpet av sine barne— og ungdomsår vil få innprentet et hat mot den såkalt store satan, mot jøder, og som vil være villig til drepe om profeten hånes. Vårt samfunn har enten vært uvitende, eller bevisst valgt å se bort. Begge deler er dumdristig naivt.

Forstyrrer barnas sinn

Jeg har reflektert over fordommene og mytene, og min sønn går sitt første skoleår på amerikansk skole her i India. Jeg anser det som utenkelig at min lille Adam på snart 5 år skal vokse opp med hat mot noen grupper eller mennesker. Men hvor lett hadde det ikke vært for meg som far å påvirke min egen sønn, eller min nevø eller nabogutt til å vokse opp med hat. Det handler i grunn først og fremst om foreldreansvar, dernest om den rollen vi voksne spiller i barns liv. En karismatisk leder i en moské eller forening kan lett forstyrre et barnesinn med sin retorikk, dessverre skjer det for ofte.

Vil svare med vold

Svært få muslimer har sett karikaturtegningene eller den mye omtalte filmen om Muhammed. Det samme gjelder for muslimer i Norge. Men vi skal vite dette: Hver gang noen vil håne profeten, vil muslimer i verden svare med vold og demonstrasjoner. Lenge. Kanskje i hele vår samtid. Det gjør vondt å se sin profet krenket, men det bør gjøre betraktelig vondere å se at en film kan få uskyldige mennesker, deriblant en amerikansk ambassadør, drept.

Men det vondeste av alt vil være om vi i redsel for liv og trygghet velger å begrense våre friheter; å gå på akkord med våre viktigste prinsipper vil til slutt kunne bidra til å rive ned det vi har bygget opp.

  1. Les også

    Som å bli geipet til

  2. Les også

    I møte med ekstremister

  3. Les også

    Har gnisten eller bålet skylden?

Les mer om

  1. Kronikk

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Svarene på mitt innlegg viser at muslimhat ikke tas seriøst nok

  2. VERDEN
    Publisert:

    Store demonstrasjoner mot Macron i mange land

  3. DEBATT
    Publisert:

    Koranbrenning er ikke psykisk vold

  4. DEBATT
    Publisert:

    Et forsvar for Muhammed-karikaturer er et forsvar for islamofobi

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Etterlyst: et konsekvent forsvar for ytringsfriheten

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    De kan kanskje bidra til å modernisere islam. Litt