Vi må forberede oss på mer omfattende russisk informasjonskrig

  • Karen-Anna Eggen
    Karen-Anna Eggen
    Doktorgradsstipendiat, Senter for internasjonal sikkerhet, Institutt for forsvarsstudier/FHS
Russiske myndigheter jobber hardt for å hamre inn Vladimir Putins verdensbilde, skriver Karen-Anna Eggen. Her snakker den russiske presidenten på en statlig TV-kanal.

Det er ingen tvil om at Putin styres av ideen om den store informasjonskonfrontasjonen med Vesten.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Putin har kanskje «tapt» informasjonskrigen i Ukraina så langt og benyttet seg mindre av informasjonsdomenet enn ventet. Men denne krigen er bare én del i en bredere russisk informasjonskonfrontasjon overfor Vesten.

For å forstå Russlands handlinger og bruk av informasjon må vi også forstå hvor sentralt dette domenet står i russisk strategisk tenkning.

Russisk perspektiv strekker seg langt utover krigen i Ukraina. Det dreier seg om en vedvarende og større konfrontasjon i informasjonssfæren.

Her står særlig forholdet til USA og Vesten sentralt, og Putin peker selv på dette som grunnlaget for egne handlinger.

Betydningen av informasjon i russisk tenkning

Informasjonskonfrontasjon er et konsept som beskriver russisk bruk av informasjon som et politisk virkemiddel. Konseptet har dype røtter i sovjetisk historie, tenkning og fremgangsmåter. Men det er like fullt formet av dagens teknologiske muligheter og internasjonale begivenheter.

Det handler om hvordan Russland ser på og bruker informasjon for å nå sine politiske målsettinger. Da gjennom bruk av teknologi, gjerne i form av cyberoperasjoner og informasjonsinnhenting. Og gjennom mer klassisk påvirkning, i form av forsøk på å endre beslutningstageres og folks meninger og holdninger gjennom ulike virkemidler. Og selvsagt, samspillet mellom disse.

I russisk strategisk tenkning knyttet til informasjonssfæren er informasjonskrigføring et begrep hvor alle de ovennevnte virkemidlene tas i bruk i krig og konflikt, men hvor Russland ikke legger skjul på at de er avsenderen.

Informasjonskonfrontasjon skiller ikke nødvendigvis mellom krig og fred. Her er det heller snakk om en vedvarende konfrontasjon hvor påvirkning skjer hele tiden, og helst uten at det kan spores tilbake til Russland.

I denne konfrontasjonen er det i russisk tenkning først og fremst fremmede stater, og særlig Vesten, som prøver å påvirke Russland.

Slik sett er informasjon en ressurs, et middel og et mål.

I Vesten knyttes ofte russiske fremstøt til forsøk på avskrekking, militære øvelser og mer avgrensede påvirkningsscenarioer. Men Russlands fremgangsmåte er bredere, kjennetegnet av en mer helhetlig tilnærming og bruk av alle statens virkemidler. Og den pågår kontinuerlig. Også i fredstid.

Russisk aktivitet de siste tiårene

De siste tiårene har russiske myndigheter jobbet hardt for å avskjerme egen befolkning og vinne konfrontasjonen på bortebane. Førstnevnte blant annet gjennom systematisk å jobbe med å kontrollere informasjonsmiljøet ved å fjerne alternative informasjonskilder, hamre inn Putins verdensbilde og arbeide med et eget russisk internett (RUnet).

På bortebane har vi sett sosiale medier- og infiltreringsoperasjoner, cyberoperasjoner gjennomført av russisk militæretterretning (GRU), omfattende etterretningsvirksomhet, kartlegging og lekkasjer (presidentvalget i USA 2016). I tillegg har myndighetene samkjørt bruk av diplomater for å spre russiske forestillinger og benekte, bagatellisere og/eller kalle all kritikk for antirussisk.

I noen land brukes økonomiske incentiver for å fremme polariserende politikk. I andre brukes økonomiske virkemidler som olje- og gasseksport til å presse eller utøve innflytelse. Kultur, etnisitet og språk er benyttet for å splitte og herske og som påskudd for å intervenere militært. Estland, Georgia og Ukraina er nærliggende eksempler.

Har brukt alle virkemidler

Gjennom myndighetsstyrte nyhetsmedier som RT og andre fremmedspråklige kanaler har Russland jobbet aktivt med å spre det russiske verdensbildet og etablere løgner og myter som sannhet ved å spre og gjenta så mye som mulig.

I Ukraina kan du også siden 2014 legge til lammende cyberangrep, subversjon, annektering av territorier, proxykrig, drap, oligarkpåvirkning og historieomskriving. Og nå fullskala angrepskrig.

Siden Ukraina i 2013 forsøkte å få på plass en økonomisk samarbeidsavtale med EU (ikke Nato), har Russland brukt alle sine virkemidler for å forsøke å dra Ukraina inn i russisk interessesfære.

Russland har brukt alle sine virkemidler for å forsøke å dra Ukraina inn i russisk interessesfære

Da dette etter åtte år viste seg å ha liten innvirkning, snudde Russland seg mot sitt mest trofaste verktøy, nemlig militærmakten.

Russiske informasjonsvirkemidler nådde ikke opp i møte med Ukrainas dominans i informasjonssfæren, men det betyr ikke at det ikke er avgjørende for russisk tenke- og handlemåte.

Putins respons er full nedstengning

Putin har lenge dyrket fortellingen om et Vesten som omringer Russland, truer landets sikkerhet og ønsker å holde det nede.

Denne forestillingen er, om noe, forsterket etter at krigen brøt ut.

Mange har kjøpt budskapet, andre er pasifisert i møtet med et bombardement av forskjellige forklaringer.

I tillegg har vi særlig det siste året sett et økt fokus på historieomskriving og forestillingen om at Ukraina rettmessig tilhører Russland.

Kort tid før krigen skrudde russiske myndigheter på propagandamaskineriet for fullt. De brukte informasjonssfæren for å klargjøre befolkningen for sin «spesialoperasjon». Samtidig forsøkte de å forvirre det internasjonale publikum.

Etter invasjonen, og som respons på et enormt press på slagmarken, i informasjonssfæren og internasjonalt, har Putin satt i gang en full nedstenging på hjemmebane for å sikre eierskap over virkelighetsbildet.

I tillegg ser vi i økende grad forsøk på å avspore debatten fra russiske handlinger i Ukraina internasjonalt. Dette viser at russiske myndigheter i aller høyeste grad er opptatt av informasjonsdomenet.

Hva kan vi forvente oss videre?

Det råder stor usikkerhet rundt hvilket Russland vi må forholde oss til i årene som kommer. Kanskje blir Putins krigføring i Ukraina hans endelikt i møte med et desillusjonert militære og elite, ødeleggende sanksjoner og en misfornøyd befolkning.

Det er også mulig at Russlands evner og kapasiteter i informasjonssfæren ilegges for stor forklaringskraft og blåses opp til noe større og bedre enn hva det egentlig er.

Samtidig er det ingen tvil om at Putin styres av ideen om den store informasjonskonfrontasjonen med Vesten, og at dette står sentralt i russisk strategisk tenkning.

Vi har heller ikke ennå sett russisk informasjonskrigføring i ordets rette, russiske betydning.

Men vi vet at Russland er inne i våre systemer, og at dette er tilnærminger de har dyrket og jobbet med lenge før 2022.

Vi bør derfor forberede oss på et større press i tiden som kommer, både i form av cyber- og påvirkningsoperasjoner.