Kronikk

VM-gullet var en leksjon!

  • Sven Svebak
    Sven Svebak
    Professor emeritus, NTNU
Det norske kvinnelandslaget i håndball vant VM-finalen mot Frankrike.

Hva var det egentlig som skjedde på håndballbanen?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kvinnelandslagets håndballseier forløste begeistring, beundring og direkte jubel! Men hva var det egentlig som skjedde?

Nedenfor peker jeg på samspillet mellom flere faktorer i idrettsprestasjoner. De er godt beskrevet i moderne faglitteratur og har fokus på motivasjonsprosesser. Lekenhet, hjernens regulering av muskelspenninger, suggesjonseffekter i kroppsspråket og tilfeldige ytre påvirkninger er de viktigste.

Lekenheten fjerner det jeg kaller bremsespenninger. Slike spenninger er ikke viljestyrte. De viser seg hos utøvere som blir mentalt tatt av bekymring, frustrasjon og stress. Bremsespenninger ødelegger muligheten hos den enkelte til å yte sitt beste.

Det er lett å se tekniske, taktiske og fysiske ferdigheter. Det er mer krevende å se samspillet mellom mentale, nevrologiske, muskulære og sosiale prosesser hos spillere og motstandere.

Moderne kunnskap om slike sammensatte prosesser kan være til hjelp. Særlig kroppsspråkets sosiale ringvirkninger. Og TV-sendingene formidlet glimrende illustrasjoner av dette samspillet.

Les også

Hva skjedde i garderoben? – De er mentale monstre

Stress og begeistring

Det er mange som har hørt om det engelske uttrykket «fight or flight», men uttrykket blir for enøyd i denne sammenhengen. Det viser bare til stress, med sinne, frustrasjon og angst.

Kamp og flukt overser begeistringen. Særlig mistes kunnskap om hva begeistring gjør, både sosialt og muskulært.

Moderne motivasjonsforskning kan i stor grad belyse hva som skjedde. Kampen egner seg glimrende som undervisning.

I høst lærte mange et nytt fotballuttrykk, angivelig fra Nils Arne Eggen: bremsepasning. Den går bakover, ikke fremover i retning der det kan scores mål. I beste fall kan en slik pasning løse et akutt problem, men ikke vinne en kamp. Og han er en legende i å ha skapt forutsetninger for mål.

Hjernen regulerer muskelspenninger

Musklene er nøkkelen til godt spill. Folk flest vet ikke hvordan muskelspenninger reguleres. Selv har jeg møtt studenter i idrettsfag som aldri har hørt om pyramidebanen.

Det er den viktige nervebanen fra hjernebarken til alle muskelfibrene. Den gjør det mulig for oss å styre bevegelser med viljen, ofte på en svært presis måte, slik som i pianospill.

Og de har slett ikke hørt om de mer innviklede nervebanene fra dypere hjerneområder, koblet til muskelfunksjon både i sinne, angst og andre stress-følelser. De spiller også opp på en spesiell måte i begeistring, men da er effektene motsatte. Da forsterker de spenningene som er viljestyrte og går gjennom pyramidebanen.

Stress og bekymring gjør at bevegelsene blir et offer for bremsespenning

Nervefibrene fra de dypere hjerneområdene til musklene kan være ødeleggende for den gode idrettsprestasjonen når utøveren blir tatt av bekymring. Disse nerveimpulsene er ikke presise, men rammer alle muskler med litt øket spenning, både bøyemuskler og strekkemuskler, samtidig. Og de viljestyrte spenningene må utfolde seg så godt de kan, oppå denne ikke-viljestyrte grunnspenningen.

Dermed vil de viljestyrte bevegelsene streve med å overkomme grunnspenning som jeg velger å kalle bremsespenning. Bevegelsene blir stivere og mindre ledige.

Samtidig med økt grunnspenning både i strekke- og bøyemuskulatur bremser de utslagene i muskulaturen som kommer fra pyramidebanen til en strekke- eller bøyemuskel, for å utløse det den enkelte muskelen er spesielt god til, uten forstyrrende bremseeffekt fra muskler som er gode til den motsatte bevegelsen.

Laboratorieforskning

Sammen med gode medarbeidere har jeg dokumentert ulikheter i muskelspenninger når en motorisk oppgave utføres under bekymring, og når den utføres under begeistring, slik som i lek.

Resultatene er publisert internasjonalt, og de viser at bekymring øker bremsespenningen. Ettersom den rammer både bøye- og strekkemuskler likt, vil den være en brems på bevegelser. Ytre sett samme oppgave vil utføres ledig og lett, med gode og kraftfulle finter, dersom oppgaven utføres med begeistring.

I faglitteraturen er skillet beskrevet som lekenhet og seriøsitet. I lekenheten er bremsespenningene borte. Stress og bekymring gjør at bevegelsene blir et offer for bremsespenning.

Mentale prosesser

Mentale prosesser kan i stor grad styres av sosiale forhold, og de setter seg i muskulaturen.

Tenk deg at du er i godt humør. Så møter du en surpomp. I løpet av to minutter ut i samtalen vil du meget sannsynlig kjenne deg sur du også. Med mindre du har utviklet evner til å styre egne følelser uten å fornærme surpompen.

I lagidrett kan kroppsspråket hos en enkelt utøver sette i gang kjedereaksjoner hos de andre, og stemningen kan snu. Det kreves store sosiale ferdigheter om slike prosesser skal settes i gang bevisst.

Treneren, i dette tilfellet Thorir Hergeirsson, kan også bidra til slike prosesser. Særlig under «timeout», men også i daglig trening. Kroppsspråk byr på suggesjonseffekter til andre.

Denne effekten var tydelig for meg, både hos den franske treneren og hos hans spillere, i skiftet fra gledesfull mestring til bekymring utover i kampen etter pausen.

Tilfeldige ytre hendelser

I tillegg kommer effekter av tilfeldige ytre hendelser.

Etter pausen fikk Norge to raske mål. Effekten vakte optimisme hos våre spillere, mens de franske ble bekymret.

Så stengte den norske målvakten Silje Solberg målet på en måte som både forbløffet oss seere, frustrerte de franske spillerne enda mer og begeistret ytterligere de norske spillerne.

Slike hendelser i kampen kan tilskrives både flaks og dyktighet. Uansett vil de ha sterke effekter på kvaliteten i motivasjonen.

Effekten på bevegelsesmønsteret har du nå fått forklart ovenfor. Den forløste ledige finter hos de norske, mens de franske ble mer og mer tatt av bremsespenning. De ble stivere og mer upresise.

Lekenhet

Takk til TV for en glimrende anskuelsesundervisning. Prosessene er mer sammensatte i lagidrett enn i soloidrett.

Ett eksempel er Karsten Warholm og hans lekenhet i relasjonen til sin trener, Leif Olav Alnes. Både der og hos håndballjentene ble det dokumentert at lekenheten kan befri utøvere fra bremsespenning og utrette mirakler.

Kilder:

Svebak, S., & Apter, M. J. (1997) (Eds.). Stress and health: A reversal theory perspective. Washington DC: Taylor & Francis (ISBN 1 56032 473 2).

Braathen, E.T. & Svebak, S. (1989). Tonic and phasic EMG response patterns in a perceptual-motor task among skilled performers of endurance and explosive sports. International Journal of Psychophysiology, 7, 153.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Håndball-VM 2021