Kronikk

Slik kan du bo bedre og få lavere strømregning på kjøpet

  • Ann Kristin Kvellheim
    Siviløkonom og forskningsleder, Sintef
  • Anne Gunnarshaug Lien
    Arkitekt og seniorforsker, Sintef
  • Eli Støa
    Arkitekt og professor, NTNU

Strømsjokket bør motivere huseiere til å be om smarte planløsninger som reduserer behovet for tilbygg.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Rekordhøye strømpriser har ført til en debatt om utenlandskabler og om å bygge ut mer kraftproduksjon. Som svar på de inntrengende rådene i Klimapanelets ferske og alarmerende delrapport bør vi i stedet se strømkrisen som en anledning til å redusere energibruken.

Derfor er det viktig å lære av ferske norske forskningsresultater som byr på to overraskelser:

  • Det er fullt mulig å tilfredsstille mange huseieres ønske om økt bokvalitet uten å øke boligens areal vesentlig. Det som skal til, er smarte arkitektoniske løsninger.
  • Strømregningen lar seg krympe i samme slengen. For når ombygginger først skal gjøres, byr det seg en sjanse til å etterisolere huset og for eksempel installere solceller på taket.

Mange ønsker å bygge ut

I Norge har vi lenge brukt strøm til oppvarming, noe få andre land gjør. Årsaken er at vi har hatt rikelig tilgang til fornybar vannkraft. Men nå er dette blitt en knapphetsvare. Da er det viktig å vite at hele 30 prosent av strømforbruket i Norge går til husholdningene.

Det betyr at våre vaner og valg har en betydning, ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet.

Økte utgifter til strøm kan bøtes på ved å tilføre boligen din energi på andre måter – for eksempel ved hjelp av varmepumpe, vedovn og solceller.

Men hvis boligen er gammel og trekkfull, bør du – av hensyn både til inneklimaet og energibruken – gjøre oppgraderingstiltak på selve bygningskroppen.

Mange som går i gang med slike prosjekter, ønsker samtidig å bygge ut. Men da blir det også flere kvadratmeter å varme opp.

Så hvordan ende opp med et godt resultat som gagner både innemiljøet, klimaet og lommeboken?

Hvordan oppgradere boliger fra 1950–1980?

I forskningsprosjektet «Opptre» har vi demonstrert noen muligheter du har.

Her inviterte vi til en arkitektkonkurranse og gjorde intervjuer med arkitektteam, huseiere og andre prosjektdeltagere. Det hele for å finne ut hvordan seks typiske eneboliger fra perioden 1950–1980 kan oppgraderes – og da slik at husene etter rehabilitering vil innfri kravene i moderne energistandarder.

Mer effektiv arealutnyttelse bør stå høyt på agendaen i diskusjonen om en grønn omstilling

Nær halvparten av eneboligene i Norge stammer fra denne perioden. De kan ha så omfattende behov for oppgradering at det er smart å se flere tiltak i sammenheng når du går i gang med rehabilitering.

Nærmere bestemt så vi på mulighetene for oppgradering til en standard som gir tilnærmet null behov for å kjøpe energi utenfra.

Dette kan oppnås ved en kombinasjon av to typer tiltak:

  • For det første: minske bygningskroppens varmetap. Det gjøres blant annet ved å etterisolere, tette, sette inn energieffektive vinduer og dører og gjenvinne varme fra balansert ventilasjon.
  • For det andre: la bygget selv produsere fornybar energi som solkraft og installere en varmepumpe.

Dette viser prosjektet vårt at folk vil ha:

  • Bedre bokvalitet med et godt inneklima.
  • En mer funksjonell planløsning, og i mange tilfeller også mer plass. Dette var uavhengig av om intervjuobjektene bodde alene eller forventet familieforøkning.

Dette fant vi:

  • Det er vesentlig billigere å oppgradere eksisterende bygningskropp enn å bygge tilbygg.
  • Klimafotavtrykket for omfattende oppgradering av bygningskroppen var under halvparten av tilsvarende nybygde kvadratmeter.
  • De fleste huseierne i undersøkelsen kunne få sine ønsker og behov oppfylt uten å øke arealet vesentlig. Det vil si ved å endre planløsningen i stedet, etter arkitektenes anvisninger.
  • Bedre arealutnyttelse er forenelig med økt bokvalitet. Her har arkitekten en viktig rolle: Timene som blir brukt på å omarbeide husets planløsninger, kan spares inn ved at dyre tilbygg kan unngås.

Arkitekten kan vise vei

Norges samlede boligareal har økt raskere enn befolkningsveksten skulle tilsi. Landet vårt er på verdenstoppen, med nesten 60 kvadratmeter boligareal pr. person.

Økt areal gir som hovedregel økt energibehov og klimafotavtrykk. Mer effektiv arealutnyttelse bør derfor stå høyt på agendaen i diskusjonen om en grønn omstilling.

En rehabiliteringsbølge ligger foran oss. Grunnen er at mange av etterkrigstidens boliger nå skal oppgraderes.

Det er viktig at oppgraderingen gjennomføres på en måte som reduserer husholdningenes energibruk. Da vil vi trenge nettopp arkitektene.

I stedet for at disse blir sett på som et fordyrende ledd, må flere få øynene opp for at arkitekten kan vise vei til smartere utnyttelse av areal uten at det går på bekostning av kvaliteten.

God arealutnyttelse må til om vi skal klare å redusere energibruk og klimagassutslipp. Bra for lommeboken er det også.


Les også

  1. Vet du egentlig hvor mye strøm tørketrommelen og TV-en bruker? Sjekk hvor mye du kan spare.

  2. Blir dette verdens grønneste boligområde?