Kronikk

Dette må vi gjøre for å digitalisere Norge | Heidi Austlid

  • Heidi Austlid, Administrerende direktør IKT-Norge

Vi må satse tydelig på koding og annen digital utdanning helt fra grunnskolen, om vi skal lykkes med å bygge det digitale samfunnet. Foto: Roald, Berit / e-mail

Fremtidens velferd henger på vår evne til å ta den digitale utviklingen langt mer alvorlig enn vi gjør i dag. Her er fire råd om hva vi bør gjøre.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norge står midt i en rask omvelting hvor alle yrkesgrupper utfordres av teknologi. Vi skal omskape eksisterende arbeidsplasser og skape nye. Med digitalisering som grunnmur vil norsk verdiskaping redefineres og landets produktivitet øke. Men skal vi lykkes, må vi ha en bedre digital kompetansepolitikk og et utdanningssystem som fostrer fremtidens teknologitalenter.

Roboter erstatter

Digitalisering utfordrer hele bransjer, og en rekke arbeidsoppgaver vil erstattes av automatisering og roboter. Det betyr at arbeidsplasser vil forsvinne - men samtidig at nye vil oppstå. For en nasjon er mangel på arbeidskraft en større utfordring enn at arbeidsoppgaver forsvinner. Digitalisering gjør at vi kan fristille menneskelige ressurser slik at ansatte kan bruke tid og kunnskap på oppgaver som gir større felles verdi - og vil være en hoveddrivkraft for norsk økonomi fremover.

Heidi Austlid Foto: Frøydis Braathen / e-mail

Hvordan vi legger til rette for overgang til en digital økonomi vil derfor være avgjørende. For å klare omstillingen må vi ta kompetanseutfordringene på alvor. Hvis ikke, får vi et kompetanseetterslep som ikke gjør oss i stand til å skape ny vekst, produktivitet og verdiskaping. IKT-Norge har derfor fire klare råd til øvrig næringsliv og myndighetene:

1: Digital forståelse i alle lederstillinger

Norske ledere i næringsliv og offentlig sektor må ikke bare erkjenne de digitale endringsprosessene, de må også forstå hvordan deres virksomhet skal håndtere og høste gevinst av dem. De må investere ressurser i teknologien og utnytte dens muligheter. Studier fra blant annet Handelshøyskolen BI viser at norske ledere bruker uforholdsmessig lite tid på digitalisering og dens konsekvenser.

En rapport fra Siemens AS viser at syv av ti ledere mener at digitalisering er avgjørende for at deres bedrift skal være konkurransedyktig om fem år. Likevel er det kun en tredjedel som i særlig grad mener de selv har tilstrekkelige planer og strategier for digitalisering i egen bedrift.

Aftenpostens egen kartlegging viser også at norske ledere er uforberedt på hva som venter dem. De har stort behov for å lære mer om hvordan digitale muligheter kan forstås og utnyttes.

Digitaliserer i blinde

Situasjonsforståelsen er ikke bedre i offentlig sektor. En ny kartlegging, «IT i praksis», utført av Rambøll i samarbeid med blant annet IKT-Norge og Visma viser at kommunene digitaliserer i blinde. 63 prosent har klare planer for digitalisering, men 84 prosent har ikke identifisert hvilke effekter digitalisering vil gi. Når en ikke ser verdien av, eller interesserer seg for gevinster av investeringene, er det ikke rart at det investeres for lite i ny teknologi.

Vi mangler kompetanse og kapasitet, og dette er en utfordring som må tas på alvor. Hvis ikke, taper vi både konkurransekraft og skatteinntekter. Vi trenger digitale ledere som evner å snu virksomhetene inn i den digitale tidsalder både i privat og offentlig sektor. Derfor må det stilles krav om digital kompetanse i alle lederstillinger.

2: Må ha 1000 nye studieplasser

Regjeringens egne analyser viser at en av fire nødvendige IT-stillinger vil være ubesatt i 2030. Vi klarer altså ikke å utdanne nok teknologiekspertise i dag til å imøtekomme behovet. På OECD´s statistikk over antall personer med høyere utdanning innen IKT kommer Norge nesten dårligst ut av samtlige nasjoner. Men norsk IKT-næring sett under ett vokser og ansetter så mange de kan. SSB-tall viser årlig sysselsettingsvekst i IKT-næringen på over fem prosent – fem ganger sterkere enn sysselsettingsveksten for totaløkonomien.

Vi trenger å utdanne flere teknologihoder for å imøtekomme behovet. Dagens unge er digitale storforbrukere. De ønsker å studere teknologifag, og mange planlegger en fremtid innen digitale næringer. Årets søkertall til høyere utdanning viser en økning på tre prosent, mens det for IT-studier var en økning på hele seks prosent. Dessverre kommer kun 10 prosent av IT-søkerne inn på studiet.

Tiden er overmoden for å øke antall studieplasser på IT-studiene ved landets universiteter og høgskoler. I dag er det institusjonene selv som velger hvordan studieplasser skal fordeles. Dette er en oppgave institusjonene ikke kan stå for alene. Det må være et nasjonalt ansvar å sikre tilstrekkelig it studiekapasitet når dette er et nasjonalt behov som næringslivet har.

3: Digital kompetanse i alle profesjonsutdanninger

Fremtidig velferd og konkurranseevne er avhengig av digital kompetanse i alle deler av arbeidslivet og samfunnslivet – og fordrer høy digital modenhet blant innbyggerne. Digital kompetanse må få en sentral plass i alle profesjonsutdanninger. Vi må ruste våre yrkesaktive til å kunne møte krav og forventninger til endring av arbeidsoppgaver mot mer digitale arbeidsprosesser.

Dette krever trolig en større omlegging i hvordan vi organiserer opplæring i ny kompetanse på arbeidsplassene. I mangel av nasjonale krav står utdanningsinstitusjonene selv for innretningen. Den lokale autonomien og frivilligheten må balanseres med nasjonale krav fra utdanningsmyndighetene for å skape fremtidens akademikere og fagarbeidere.

4: Koding inn i skolen

I fjor leverte Ludvigsenutvalget sine anbefalinger til regjeringen – og viste blant annet til at vi trenger en utdanningssektor som gir kompetanse i å lære, kommunisere, samhandle, delta, utforske og skape.

Koding som fag i skolen svarer på disse utfordringene, for kodeferdighet gir allmenndannelse for fremtiden. Koding er språk. Barn skal ikke lære å kode fordi alle skal bli programmerere. På samme vis som de ikke lærer å skrive fordi alle skal blir forfattere. Siden 2013 har 15 europeiske land innført programmering i skolen. I Norge har kun fem prosent av grunnskolene koding som valgfagstilbud – som en prøveordning.

Landet vårt skal omstilles. Da er det ikke «business as usual» som gjelder. Vi må ruste oss til det digitale skiftet på flere områder. Beslutningstagerne våre må ta dristige valg for å bygge den kompetansen og kapasiteten som er nødvendig for å skape omstilling og ny vekst.


Les her om Aftenpostens arrangement: Teknologi og fremtidens arbeidsmarked.

Og her ser du Aftenpostens konferanse om teknologi i februar.

Aftenposten og Opinion kartla teknologi på arbeidsmarkedet. Se den ferske undersøkelsen her.

Les mer om

  1. Teknologi og fremtidens arbeidsmarked
  2. Skole og utdanning
  3. Digital kompetanse
  4. Teknologi
  5. Arbeidsliv

Teknologi og fremtidens arbeidsmarked

  1. NORGE

    Her er den firebeinte robothunden Spot. Nå har den fått fast jobb i Norge.

  2. DEBATT

    I dag har vi «kjøpe før levere». Med kunstig intelligens kan det bli «levere før kjøpe».

  3. DEBATT

    Butikkdøden har inntatt USA for fullt. Norge kan være neste land i køen

  4. DEBATT

    Mediepolitikken må bidra til omstilling og innovasjon

  5. KRONIKK

    Digitale hoder løser ikke bedriftenes ledelses utfordringer

  6. KRONIKK

    Kronikk: Tenk nytt for å få kvinner inn i ledelsen av teknologibedrifter | Silvija Seres