Kronikk

Afghanerne kan ha mistet en historisk mulighet til fred. Eller snur Trump igjen? | Kai Eide

  • Kai Eide
    Kai Eide
    Tidligere spesialutsending for FN i Afghanistan

Angrepene mot Kabul skaper sinne, frustrasjon og redsel, skriver Kai Eide. Foto: Rahmat Gul/AP/NTB scanpix

Fredsprosessen ligger i grus. Sivilbefolkningen påføres enda større lidelser. Kan Trump ombestemme seg igjen?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For ti dager siden lå en avtale mellom USA og Taliban ferdig forhandlet. Bare undertegningen gjensto. Den åpnet opp for historiske forhandlinger mellom Taliban og Kabul.

I dag ligger fredsprosessen i grus. President Donald Trump avlyste et planlagt møte med president Ashraf Ghani og Talibans nestleder i Camp David, kalte hjem sin utsending og erklærte at Taliban skal straffes på en måte bevegelsen aldri tidligere har opplevd.

Trump begrunner sin helomvending med ett Taliban-angrep i Kabul, hvor én amerikansk soldat ble drept. Og ja, det var et brutalt angrep. Men samtidig skryter både Trump og utenriksminister Pompeo av hvor mange hundre Taliban-soldater USA har drept den siste tiden.

Kai Eide fra et besøk i Afghanistan i 2007. Året etter ble han utnevnt til FNs spesialutsending til Afghanistan. Foto: Heiko Junge/NTB SCANPIX

Ingen ser USAs angrep

De jeg har kontakt med innen Taliban-ledelsen, mener at omverdenen bare ser deler av bildet. Mens angrep i Kabul dekkes av alle medier, er det ingen som ser de daglige flyangrepene fra amerikanske styrker rettet mot Taliban. Det er nok riktig.

Men angrepene mot Kabul skaper sinne, frustrasjon og redsel. De brukes av krefter i hovedstaden som lenge har vært skeptiske til forhandlingene med USA. Det påvirker igjen stemningen i Washington, hvor medlemmer av Trumps administrasjon, særlig den avsatte sikkerhetsrådgiver John Bolton, og sentrale politikere i Kongressen har vært skeptiske til USAs forhandlinger med Taliban.

Bilde etter et Taliban-angrep i byen Ghazni i fjor. Foto: MUSTAFA ANDALEB/Reuters/NTB scanpix

Risikabelt

De som forhandler på vegne av Taliban, ser nok at slike angrep i disse kritiske dagene var risikabelt. Dersom alle på dette tidspunktet hadde vist tilbakeholdenhet, kunne det hele ha vært reddet. Men det fantes ingen våpenhvile. Og begge parter har benyttet de siste månedene til å styrke sine egne posisjoner mens forhandlingene pågikk.

Nå er det «hardlinerne» som styrkes. Amrullah Saleh, president Ghanis visepresidentkandidat, uttalte at dette «ikke er en avtale for eller (forhandlet) av afghanerne». I Taliban-ledelsen er det trolig også de forhandlingsskeptiske som styrkes.

Dermed ser det ut til at forhandlingene har rykket tilbake til start. Men det kan ta tid å få prosessen i gang igjen. Tilliten mellom Washington og Kabul har lenge vært lav. Nå er det som måtte ha vært av «tillit» også mellom de amerikanske forhandlerne og Taliban, kraftig skadet.

President Ashraf Ghani under en tale i Kabul 9. september. Foto: Rahmat Gul/AP/NTB scanpix

Viktigere å bli gjenvalgt

Med en signert avtale var Taliban beredt til å ta president Ghani i hånden og innlede forhandlinger med en bredt sammensatt delegasjon fra Kabul med representanter for regjering, opposisjon og sivilsamfunn. Uten en avtale er slike forhandlinger ikke aktuelt – og særlig ikke direkte forhandlinger mellom Kabul-regjeringen og Taliban.

Det vet president Ghani utmerket godt. Men for ham er det viktigere å bli gjenvalgt som president 28. september.

Han kan ha forregnet seg: Etter at avtalen mellom USA og Taliban nå ser ut til å ligge i grus, må afghanerne forberede seg på at Taliban vil forstyrre valget så godt som mulig. Allerede var det klart at mange valglokaler ikke ville åpne på grunn av usikkerheten. Nå kan langt flere bli utsatt for angrep, og valgdeltagelsen bli lav. I tillegg kommer den notorisk høye andelen av falske stemmer som har plaget samtlige afghanske valg. Dermed kan det drøye lenge før en vinner blir erklært – og akseptert – og spørsmålet om forhandlinger igjen kommer opp.

Ombestemmer Trump seg?

Afghanerne kan ha mistet en historisk mulighet til fred etter 40 års krig og konflikt. Dermed vil sivilbefolkningen påføres enda større lidelser og tap av menneskeliv.

Hvis da ikke Trump ombestemmer seg igjen! I FNs sikkerhetsråd var det en massiv støtte for at partene måtte gjenoppta samtalene der de ble brutt, slik at en avtale kan inngås og forhandlinger mellom Kabul og Taliban innledes. Utenriksminister Pompeo deler nok et slikt syn. Spørsmålet er om Trump lytter – og hvor raskt han kan snu.

Les også:

  1. Les også

    Kronikk av Fridtjof Lyse Falk: Å sparke John Bolton er Trumps beste avgjørelse. Verdensfreden kan være reddet.

  2. Les også

    Forsker om avlyst Taliban-møte: – Det røsker nok opp i noe hos mange amerikanere

Les mer om

  1. Afghanistan
  2. Taliban
  3. Ashraf Ghani
  4. Donald Trump
  5. Eide

Flere artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Forhandlinger mellom Taliban og USA i det blå

  2. VERDEN
    Publisert:

    Historiske fredssamtaler om Afghanistan

  3. VERDEN
    Publisert:

    Nyhetsbyråer: Afghanistans regjering planlegger Taliban-samtaler i Oslo

  4. VERDEN
    Publisert:

    Taliban avviser at de vil møte representanter for den afghanske regjeringen i Oslo

  5. VERDEN
    Publisert:

    USA og Afghanistan enige om fredssamtaler

  6. VERDEN
    Publisert:

    Trump kan få avtale med Taliban. Afghanerne må vente på fred.