Kronikk

Hva skjedde, Prime Minister? | Øivind Bratberg

  • Øivind Bratberg
    Førstelektor, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo

Dronning Elizabeth måtte onsdag gjennomføre den ukentlige audiensen for sin statsminister på telefon. Her snakker hun med Boris Johnson fra Windsor Castle, der hun har søkt tilflukt fra koronautbruddet med prins Philip. Buckingham Palace / AP / NTB scanpix

Statsminister Boris Johnson og Storbritannia har vært et ganske annet sted politisk enn i beredskapsmodus for pandemi.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Blant europeeres tiltak for å stagge koronaviruset har Storbritannia fulgt sin egen vei. Lenge var britene fullstendig på etterskudd sammenlignet med hva naboland på kontinentet og i Skandinavia satte i verk.

Så kompenserte britiske myndigheter med veldige tiltak på kort tid, og siden tirsdag er vanlige borgere i praksis satt i isolasjon.

Økonomisk har Storbritannia beveget seg fra smelteovn til fryseboks i løpet av få dager. Hva skjedde på veien?

Øivind Bratberg er førstelektor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Universitetet i Oslo

Sikkert er det at britiske myndigheter var sent ute i sin kriserespons. Koronaviruset var en varslet krise, med forventet ankomst til Europa på senvinteren. Men Storbritannia har vært et ganske annet sted politisk enn i beredskapsmodus for pandemi.

Brexit har overskygget alt

Utmeldingen av EU har vært den altoverskyggende saken gjennom snart fire år. For drøyt tre måneder siden vant Boris Johnson parlamentsvalget på et løfte om å ta Storbritannia ut – nå.

Deretter har sakskartet handlet om alt som skal på plass, før utmeldingen trer i kraft ved nyttår. Overskuddsenergien som var igjen, er gått til økonomisk strategi og kulturkamper mot noen av venstresidens samfunnsbastioner. Imens har to opposisjonspartier vært opptatt med å velge nye partiledere. De er ennå ikke i mål.

Lenge etter at pandemien var kommet til Europa og Storbritannia, så det fortsatt slik ut på Londons undergrunnsbaner. Bildet er fra 17. mars. Ian Hinchliffe / PA / NTB scanpix

Kritikken for svak og sen beredskap har vært der i de fleste europeiske land disse dramatiske ukene. Mønsteret er gjenkjennelig: Et helsevesen som løper tom for vitalt utstyr, manglende planer for intensivbehandling og et overhengende kapasitetsproblem.

Alt dette er til stede også i Storbritannia. Men sammen med en begrenset beredskap holdt britiske myndigheter seg med en koronastrategi som så ganske annerledes ut enn hva som ellers har dominert i Europa. Det dreide seg om alternative faglige råd så vel som om politiske vurderinger.

Les også

Prins Charles koronasmittet. Men britene er mest bekymret for disse to. Og Harrys klemming.

Satset på flokkimmunitet

Ideen som lenge lå til grunn, handlet om såkalt flokkimmunitet, et begrep som er velkjent fra veterinærfaget, men som ikke uten videre er holdbart her.

Prinsippet er å la viruset spre seg gradvis i befolkningen, hvorav størsteparten ikke vil bli alvorlig syke. Slik utvikles immunitet, og ved en eventuell andre eller tredje bølge står alle bedre rustet.

Imens vil samfunnet i stor grad fungere som før. Endel vil være syke, men spredt ut over tid. For britenes del ville spredningen tøyes utover sommeren, og bare de mest utsatte gruppene ville behøve å virkelig skjermes.

Så sent som 21. mars kunne man se briter stå tett i tett i kø for å komme inn på handlesentra. Her fra Coventry. Jacob King / PA

Scenario med halv million døde

Hva med ulempene? Det var dette som omsider fikk Johnsons regjering til å snu. Et virus som korona kommer ikke gradvis og forsiktig til å vandre gjennom befolkningen. Det vil føre med seg massedød, og underveis vil forsøket med flokkimmunitet bringe helsevesenet og vitale samfunnsoppgaver i kne.

Da forskere fra Imperial College trakk opp et scenario med nær en halv million døde, var svaret åpenbart. Dette kunne ikke være en farbar vei.

I jakten på et bedre svar har London så landet på en strategi som på noen områder går lenger enn hva for eksempel Norge og Danmark har gjort siden 12. mars.

En uke etter oss innførte britiske myndigheter en pakke med lignende tiltak. Fire dager senere var stengning av skoler, barnehager, restauranter og andre offentlige arenaer supplert med strenge begrensninger på å forlate hus og hjem.

Først de siste dagene har britene måttet ta alvoret innover seg. Nå ser perrongene og undergrunnsvognene i London slik ut i rushtiden. Jonathan Brady / PA via AP / NTB scanpix

Brutal overgang

I løpet av kort tid forandret myndighetene altså sin strategi fra å be folk vaske hendene og hoste mot albuen til å legge samfunnet i smått og stort på is. Overgangen har vært brutal, ikke minst fordi den lammer så mye produktiv virksomhet.

Mye foregår i byene, og mye er avhengig av grenseoverskridende transport og internasjonale partnere. En enorm tjenesteytende sektor er avhengig av samfunnets aktivitetsnivå. Og de enorme redningspakkene som regjeringen på kort tid har skrudd sammen, møter barrierer vi ikke er kjent med i Norge.

Storbritannia har lavere oppsigelsesvern, friere kontrakter, flere selvstendige – i sum en stor andel arbeidskraft som ikke uten videre nås gjennom støttepakkene til næringslivet.

Statsminister Boris Johnson var lenge på etterskudd med tiltak mot koronaviruset, sammenlignet med andre land. Nå er vanlige borgere i praksis satt i isolasjon, skriver kronikkforfatteren. POOL / Reuters / NTB scanpix

Klarer frihetselskende briter å følge ordre?

Nå venter man spent på om folk faktisk følger ordre i et av Europas tettest befolkede land. Det tar tid å komme fra tvetydige oppfordringer til krystallklar disiplin. Og det er også noe i den nasjonale væremåten som går på tvers av den kommanderende stat som plutselig står foran dem.

Les også

«End of freedom» og husarrest: Slik reagerer britiske aviser på Boris Johnsons drastiske grep

Briter er frie borgere, som ikke uten videre vil akseptere at puben er stengt, fotballsesongen avlyst og samvær forbudt. De ønsker å gjøre som de vil innenfor lovens rammer, reise dit de ønsker og ha folkemasser omkring seg. Men ikke nå.

Og om det er vanskelig å akseptere for den jevne brite, er det også det for statsministeren selv. Boris Johnsons politiske barnetro er personlig frihet og tro på folks fornuft og gleder i livet. Den friheten er nå underlagt et regime av alvor og tvang. Å være den som skal bære ansvaret, krever et ganske annet lynne.

Selv utendørs kaffebarer er stengt. David Davies / PA via AP / NTB scanpix

Krisen er annerledes enn krigen

I nødens stund trekkes referanser til annen verdenskrig og ånden av pågangsmot og solidaritet som holdt Storbritannia oppe da. Men denne krisen er en ganske annen. Her er ingen navngitt fiende og invasjon man skal stå imot. Det som er på ferde, er en global og ødeleggende epidemi.

I kampen mot den må man først og fremst holde seg i ro og hjemme. Konsekvensene vil være ødeleggende, på mange og uforutsette vis. Og det står ikke noe amerikansk hjelpefond og venter når kampen er vunnet.

Under krigen måtte britene bruke gassmasker. Nå utstyrer mange seg med masker mot koronaviruset. Frank Augstein / AP / NTB scanpix

Uønsket og uventet livsoppgave for Boris Johnson

Hva som derimot kan komme i koronas kjølvann, er nye offentlige ansvarsområder for folks ve og vel. Det kan dreie seg om samfunnsmedisin, som sjelden snakkes om i privatsfærens hjemland.

Det kan dreie seg om offentlig velferd og arbeidsplasser i et samfunn med en sterk forkjærlighet for å la personlige livsvalg og markedet råde. Og det kan dreie seg om internasjonal regulering og samarbeid i et land som nylig har tatt beslutningen om å kobles fra Europas felles institusjoner i Brussel.

I måten Storbritannia har møtt koronaviruset på, ligger både særegne ideer og historiske referanser begravd. Myndighetene har støtt på harde realiteter, og de har endret kurs. Imens har krisen åpnet nye dilemmaer som vi bare aner konturene av. Hvordan de vil løses, vet vi lite om.

Men at dette skulle bli Boris Johnsons livsoppgave som statsminister, hadde han hverken ventet eller ønsket seg.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Storbritannia
  3. Boris Johnson
  4. Koronaviruset
  5. Beredskap
  6. Kronikk

Koronaviruset

  1. NORGE

    Fikk koronadiagnose etter falsk positiv test

  2. NORGE

    Dårlig bygningsmasse, manglende smittevernutstyr og ansatte i karantene. Dette er fellestrekkene for sykehjemmene som ble hardest rammet av korona.

  3. DEBATT

    Ingen grunn til å uroe seg for ny oppblomstring av covid-19

  4. VERDEN

    Nå øker smitten i Italias suksessregion. En superspreder får skylden.

  5. NORGE

    Direkteblogg om korona

  6. VERDEN

    Fransk bussjåfør nektet passasjerer om bord uten munnbind – hjernedød etter angrep