Kronikk

Derfor er straffesaken mot Behring Breivik viktig

  • Hans Petter Graver

Selv om en omfattende straffesak kan synes unødvendig og tidkrevende i forhold til det å få dømt og straffet gjerningsmannen fra 22. juli, er det viktig at den gjennomføres etter de vanlige prinsippene, skriver Hans Petter Graver. Berit Roald / Scanpix

Formålet med en straffesak er å avgjøre skyldspørsmålet og å utmåle en straff for gjerningsmannen som står i forhold til den forbryterske gjerningen. Våre strafferegler forutsetter at den skyldige kan bli dømt og straffen fullbyrdet, og prosessen skal sikre at dette kan skje innenfor en betryggende ramme som tar vare på rettssikkerheten. Hva betyr dette for gjennomføringen av rettssaken mot gjerningsmannen for angrepene mot Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli? Gjennom sine grufulle handlinger har gjerningsmannen satt seg utenfor enhver målestokk vi har for rettferdighet.

Ingen tvil om skyld

At mannen er skyldig er det ingen tvil om. Det er heller ikke tvil om at uansett om det finnes 1000 formildende omstendigheter i hans oppvekst, vil en rettferdig straff for ugjerningene likevel ligge langt over lovens maksimum. Hva er da poenget med en straffesak – er den ikke et unødvendig spill for galleriet? En dommer må vel bare på grunnlag av dokumentene i saken kunne dømme mannen til lovens strengeste straff.

Kanskje kan man tvile på mannens tilregnelighet – bombeangrepet, og særlig de bestialske og nådeløse henrettelsene av forsvarsløse barn og ungdommer er jo ikke en normal manns verk. Hva slags menneske kan gjøre noe slikt? Lignende gjerninger har forekommet før, men da særlig under krig og etniske rensinger. Den amerikanske historikeren Christoffer Browning studerte reservepolitibataljon 101 fra Hamburg. Fem hundre vanlige menn, for gamle til vanlig militærtjeneste, ble sendt til Polen for å delta i jødeutryddelsen. I løpet av litt over et år, skjøt de bortimot 40 000 mennesker, menn, kvinner og barn, med nakkeskudd på kloss hold. Noen av dem var lystmordere som nøt å utføre ugjerningene. De fleste var vanlige menn som utviklet seg til drapsmenn som følge av ideologi, påtrykk fra autoriteter og presset fra gruppen.

Nyter å drepe?

Gjerningsmannen 22. juli, er han blant dem som nyter å drepe? Tidligere ville det ha gitt ham karakteristikken "mangelfullt utviklede eller varig svekkede sjelsevner". Men etter dagens forvaringsregler er ikke dette noe vilkår for tidsubestemt forvaring. Hva hvis han ikke er i denne gruppen? Psykologisk er han kanskje da mer interessant. Fra gjerningsmannens skriverier kan det se ut til at både autoriteter og gruppepress har hatt betydning for hans psykiske utvikling frem mot en person som kunne handle som han gjorde. Men det spesielle er at han har fremkalt dette psykologiske presset i isolasjon. Er det er tegn på så manglende kontakt med virkeligheten at det er galskap? Det kan bli et tema for straffesaken.

Ofrenes rett

I løpet av de siste tiår er ofrenes stilling styrket i straffeprosessen. Saken er ikke lenger bare en sak om å få gjerningsmannen dømt, den er også en sak om å behandle og anerkjenne ofrenes rett til erstatning og oppreisning. Selv om vi allerede få dager etter ugjerningene visste nok for å ta stilling til straff, trengs mye fakta for å avgjøre kravene fra fornærmede ved handlingene. Hvert krav må behandles individuelt, og det er snakk om mange krav. I saken etter forbrytelsene 22. juli vil det å fremskaffe det faktiske og rettslige grunnlaget for kravene være den mest omfattende oppgaven.

Symbolske handlinger

Den veldige offentlige oppmerksomheten om omstendighetene rundt 22. juli-hendelsene viser at en straffesak også har andre formål enn det å dømme den tiltalte og å gi de fornærmede erstatning. Etterforskningen og straffesaken er symbolske handlinger som viser hvordan samfunnet reagerer på ugjerninger. Denne siden ved straffesystemet vårt er kanskje like viktig for at ofre og fornærmede skal få oppreisning som det konkrete utfallet saken får.

Gjennom en grundig etterforskning og iretteføring viser samfunnet forståelse og aksept for krenkelsene ofre og etterlatte har vært utsatt for. Reaksjonene som Carl I. Hagen ble møtt med da han uttalte at det ikke var nødvendig å etterforske alle sider ved saken viste tydelig at det å tenke prosessøkonomi når mennesker er blitt rammet på det groveste blir oppfattet som en krenkende smålighet.

En fare

Det ligger dessuten en fare i å tenke at en forbrytelse kan være så klar og forferdelig at det ikke er nødvendig med en grundig rettssak for å konstatere skyld og utmåle straff. Etter angrepene på World Trade Center i 2001 satte USA i gang "Krigen mot terror". Mange mistenkt for deltagelse i handlingene ble tatt og internert på Guantánamo. Den amerikanske administrasjonen har konsekvent søkt å føre sakene mot disse utenom det ordinære rettsapparatet. Dette viser at det er en fare for at selv etablerte rettsstater søker å gjøre unntak fra de ordinære rettsprinsippene når forbrytelsene oppfattes som klare og forferdelige nok.

Å gjøre unntak fra den vanlige straffesaksbehandlingen er noe vi kjenner fra undertrykkende regimer som opererer med spesialdomstoler og behandling helt utenfor rettsapparatet enten det er tale om konsentrasjonsleire eller dødsskvadroner. Nå er der det selvsagt et langt stykke fra Guantánamo til slike forhold. Men det som er felles er beslutningen om at den vanlige straffesaksbehandlingen er unødvendig, uønsket eller overflødig i forhold til bestemte handlinger eller kategorier av lovbrytere.

Rettferdighet

Selv om en omfattende straffesak kan synes unødvendig og tidkrevende i forhold til det å få dømt og straffet gjerningsmannen fra 22. juli, er det viktig at den gjennomføres etter de vanlige prinsippene. Det er viktig at forbrytelsene blir etterforsket så langt det lar seg gjøre, at gjerningsmannen tiltales for alle lovbrudd og at det blir ført bevis for retten for samtlige. Bare dette kan vise at ingen blir fratatt det rettferdigheten krever, selv ikke de som selv gjør det de kan for å stille seg utenfor den.

  1. Les også

    Breivik får tilgang til medier

  2. Les også

    PST kunne likevel registrert Breivik

  3. Les også

    Breivik får spesialavdeling i fengselet

  4. Les også

    Flere ble varslet

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. NORGE

    17 års fengsel for Sjøvegan-drapet

  2. NORGE

    Jusekspert: - Hva fornærmede har sagt og gjort, er ikke relevant

  3. OSLOBY

    Fikk ikke bomme røyk, spente ben for mann og trampet ham på hodet

  4. NORGE

    Slår alarm om utviklingen i Norges største ankedomstol: Bryter lovpålagte frister med måneder og år

  5. NORGE

    Lagmannsretten etter omstridt voldtektssak: – Ikke riktig å gi lavere straff for «berettiget håp om sex»

  6. NORGE

    Åtte år for overgrep mot 70 barn