Kronikk

Sosiale nettverk må gjøres medansvarlige for spredning av løgnkampanjer og hets | Karin Pettersson og Einar Hålien

  • Karin Pettersson
    Direktør for public policy, Schibsted
  • Einar Hålien
    Konsernredaktør, Schibsted
Twitter har over 330 millioner brukere og er et av de største sosiale nettverkene i verden.

Det må skje før demokratiene våre knekker sammen under vekten av digital manipulasjon.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!»

Slik avsluttes Vær Varsom-plakaten, de norske medienes eget etiske regelverk. Overført til de globale sosiale nettverkene kan man si at de deler ut våpen gratis til alle som vil ha, men nekter å ta ansvar når noen blir skadet.

Ville det vært en annen president i USA dersom ikke millioner av amerikanere hadde blitt løyet for og manipulert gjennom sosiale nettverk i 2016? Ville det vært flertall for Brexit i Storbritannia? Ble valgresultatet i norske kommuner påvirket av manipulasjon før lokalvalget i høst?

Ingen vet svarene på disse spørsmålene, men bare det at slike spørsmål stilles, er til skade for tilliten til demokratiet og de demokratiske institusjonene.

En ny kategori aktører

Politikere og offentlig ansatte får løgnkampanjer rettet mot seg, uten noen effektiv måte å forsvare seg på. Det kan i verste fall føre til at færre ønsker å ta på seg tillitsverv og at fellesskapets instanser blir delvis lammet.

Noe av det som gjør regulering av dette området komplekst, er nødvendigheten av å balansere et lovmessig forsvarsverk for demokratiet, med et like nødvendig behov for å beskytte ytringsfriheten. I Schibsted har vi vurdert mulige løsninger som er ment å ivareta denne balansen i rapporten Ensuring Democracy and Freedom of Speech online – a need for a balanced regulation of social networks.

Karin Pettersson er direktør for public policy i Schibsted, Einar Hålien er konsernredaktør i Schibsted.

De sosiale nettverkene ser som regel på seg selv som teknologileverandører uten ansvar for det innholdet som spres i deres nettverk, på samme måte som telekomselskaper leverer distribusjon gjennom kabel eller satellitt.

På den andre siden mener noen at en løsning er å regulere nettverkene på samme måte som de redaktørstyrte mediene. Vi mener begge deler har sine svakheter og foreslår å regulere sosiale nettverk som en ny kategori aktører i massekommunikasjon.

Les også

De vil at du skal holde kjeft. De vil at det skal bli ubehagelig å være kritisk.

Må fjerne ulovlig innhold

Nettverkene tilbyr mer enn en satellitt eller en kabel. De tilbyr funksjonalitet for liking og deling og bruker algoritmer til å styre innholdet i nettverket i «riktig» retning, basert på enorme mengder data om hver enkelt bruker. Samtidig kan de ikke sies å være publisister, ganske enkelt fordi de ikke driver publisistisk virksomhet.

De sosiale nettverkene har revolusjonert menneskers mulighet til å kommunisere med hverandre og de har gitt ytringsmuligheter for dem som holdes nede av autoritære ledere. Vi må ikke regulere på en slik måte at disse verdiene går tapt.

Den løsningen vi støtter og ønsker å forbedre, er at nettverkene plikter å fjerne ulovlig innhold etter at de er varslet om at slikt innhold finnes i nettet.

Dagens regelverk, først og fremst praktisert i Tyskland, er tolket slik at plikten begrenser seg til å agere bare overfor den enkelte konkrete ytringen varselet dreier seg om. Nettverkene har ikke plikt til å fjerne tilsvarende ytringer publisert av andre. Dette «hullet» i regelverket må tettes slik at nettverkenes plikt til å fjerne ulovlig innhold gjelder alle postinger med det samme innholdet.

Vi foreslår også at det stilles krav om at de brukerne som allerede er eksponert for ulovlig innhold varsles om at innholdet er fjernet og hvorfor.

«Fake news» og «desinformasjon» er fallgruver

Både EU og land som Frankrike, Storbritannia og Australia, har kommet langt i å foreslå hvordan nettverkene bør reguleres når det gjelder spredning av skadelig innhold. En svakhet i mye av dette arbeidet er at man forsøker å beskrive en ny kategori av ulovlig innhold som «intensjonell desinformasjon». Spørsmålet er hvordan man skal bevise en bestemt «intensjon», og hvem skal bestemme hva som er «desinformasjon»?

I hendene på feil myndigheter kan slike lovbestemmelser føre til at man får en vesentlig innstramming i ytringsfriheten som etter norsk standard ikke er ønskelig.

Vi har en president i USA som bruker begrepet «fake news» om alle nyheter han ikke liker. Vi kan tenke oss et parallelt misbruk av begrepet «desinformasjon».

Det skal ikke være forbudt å lyve, men det er systematisk spredning av løgner med betydelig skadegjørende effekt for demokratiet eller demokratiske institusjoner som må begrenses.

Les også

«Natur-Judas!» «Lås deg inn på mentalsykehus!» «Innavla!» Klimadebatten trenger hjelp.

Må vedtas og forvaltes nasjonalt

Som et alternativ til å forsøke å lage nye bestemmelser på ytringsområdet for å bremse nettverkene, foreslår vi at man bruker de bestemmelsene vi allerede har i straffeloven. Her er det en rekke bestemmelser som har til hensikt å beskytte frie valg og de demokratiske institusjonene. Problemet er at nettverkenes medvirkeransvar overfor slike bestemmelser ikke har vært definert, og bestemmelsene har i stor grad vært sovende.

Det er avgjørende at lovbestemmelser som setter grenser for ytringsfriheten, fremdeles vedtas og forvaltes nasjonalt.

Det er relativt stor forskjell på grenser for ytringsfriheten i EU-landene, og forsøk på å lage et felles lovverk ville høyst sannsynlig være negativt for de mest åpne og liberale landene. Det EU derimot bør gjøre, er å lage et overordnet regelverk som fastslår nettverkene som en ny kategori i lovens forstand, som fastslår nettverkenes ansvar etter nasjonal lovgivning på ytringsområdet, som stiller krav til transparens, for eksempel om konsekvensen av måten algoritmene er satt opp på.

Hvert enkelt land må gå igjennom sine bestemmelser om ulovlig ytringer og gjøre eventuelle tilpasninger som tydeliggjør nettverkenes medvirkeransvar.

Les også

Kommentarfelt-motstand er uansvarlig, selvmotsigende og risikabelt snobberi

Går ikke over av seg selv

Det er ikke hensynet til de redaktørstyrte mediene som gjør at vi engasjerer oss i dette spørsmålet. Dette er større enn oss selv.

Internasjonalt ser vi til og med tegn på at tradisjonelle medier nyter godt av forurensningen i sosiale nettverk. Det eneste vi foreslår når det gjelder publisistisk materiale i nettverkene, er at nettverkseierne skal være ansvarsfrie for slikt innhold og ikke kunne gjøre endringer. Dette er i tråd med forslaget fra Alliance of Independent Press Councils of Europe i 2016.

Publisistisk virksomhet er allerede regulert i lovs form og ansvaret er tydelig plassert hos en ansvarlig redaktør. Det gir derfor ingen fornuftig mening og vil svekke tilliten til innhold fra redaktørstyrte medier om nettverkene skal endre innhold en redaktør allerede er ansvarlig for.

De skandinaviske landene ligger på verdenstoppen når det gjelder presse- og ytringsfrihet. Dette gir oss en mulighet til å bli hørt internasjonalt i diskusjonen om disse spørsmålene. De truslene mot grunnleggende verdier som nå vokser frem, går ikke over av seg selv.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Sosiale nettverk
  2. Sosiale medier
  3. Demokrati
  4. Netthets