Kronikk

Syv scener fra norsk hyttekrangelhistorie | Magnus Helgerud

  • Magnus Helgerud
    forfatter og idéhistoriker, aktuell med boken «Knytta til hytta – På sporet av den norske lykken»

Da hyttene på øyene i Oslofjorden ble oppført, kom et krav om at de måtte rives, beskriver kronikkforfatteren. Stein Bjørge

Kanskje er du selv en av dem som står midt i en hyttekrangel denne sommeren?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I påsken fikk ingen dra til fjells, men i sommer er det Syden som er stengt. Dermed skal alle på hytta. Dette ligger ikke bare an til å bli tidenes hyttesommer, men også tidenes hyttekrangelsommer.

Anders Helgerud

Under arbeidet med boken Knytta til hytta har jeg lært at nordmenns store kjærlighet til alt som har med hyttelivet å gjøre, kun overgås av én ting: vår evne til å krangle om alt som har med hyttelivet å gjøre.

Her er syv scener fra norsk hyttekrangelhistorie.

1. Forgiftet svogeren

Laila hadde arvet en hytte sammen med sin søster. Søsteren giftet seg så med Hagbart, som tok seg til rette på hytta. Han malte veggene i ny farge, monterte innbruddssikre vinduer og satte inn smekklås – uten å spørre Laila først. Hun ble forbannet og puttet store mengder sovemedisin i middagen til de to andre.

Les også

I generasjoner har hyttefolket gått og følt seg som hjemme. Så feil kan man ta.

På natten slepte hun sin sovende svoger ut i snøen og la ham ved siden av utedoen. Slik ville alle tro at han hadde fått et illebefinnende og falt død om. Men idet hun skulle gå inn, merket hun at smekklåsen var gått igjen. Hun hamret løs på de innbruddssikre vinduene, men søsteren sov som en stein. Hun var kledd i bare nattkjole, og det var en times gange til nærmeste hytte. Laila trasket av gårde i snøen og konkluderte med følgende: «Når jeg nå likevel skal fryse i hjel, så vil jeg helst gjøre det så langt unna Hagbart som mulig!»

Denne historien er heldigvis ikke sann. Den utspant seg i en novelle i Hjemmet, men bare det at noe slikt har stått på trykk i Norges suverent mest leste ukeblad, vitner om hvor dypt nordmenns hyttekonflikter kan stikke.

2. Jernbanevogn til besvær

Krangling om hvordan folks hytter burde se ut er en god hyttetradisjon.

Da NSB på 1930-tallet solgte gamle vogner for 50 kroner stykket, ble det meldt om en kar som hadde «kjøpt en jernbanekupé med plass til 12 kuer». Han plasserte så krøttervognen på en lekter og satte kursen mot en holme. En representant for Reisetrafikkforeningen var svært kritisk: «At vi har en hærskare av gresselige hytter, det er sikkert nok. Se bare borte i skjærgården ved Grimstad. Voldtatt av de frykteligste tingester. Med jernbanekupé på en av de mest iøynefallende plasser.»

Den nybakte hytteeieren var imidlertid storfornøyd, for der ute på holmen skulle han «tilbringe sine sommerlige livsaftener».

Krangling om hvordan folks hytter burde se ut er en god hyttetradisjon, skriver kronikkforfatteren. Norsk jernbanemuseum

3. Arbeiderklassens hytteliv

Arbeiderklassens hytteliv ble møtt med surmuling flere steder.

Rundt 1920 ble øyene rett utenfor Oslo tatt i bruk, og de bitte små, fargerike trehyttene disse øyene er kjent for i dag, ble oppført. Men avisen Social-Demokraten kunne da melde om at noen ønsket å «ødelegge hele dette hærlige sommerparadis for arbeiderne». Høyrepolitikerne mente nemlig at hyttene måtte rives, for «disse kongolandsbyene (var) i høyeste grad skjæmmende for innseilingen til byen».

En journalist reagerte kraftig: «Høyre har mange lumpenheter overfor arbeiderne på samvittigheten, men dette er en av de lumpneste.»

Arbeiderklassens hytteliv ble møtt med surmuling flere steder, skriver kronikkforfatteren. Faksimile

4. Fylkesmannen som hatet funkishytter

Det var ikke bare arbeiderne som støtte på skjær i skjærgården. Å irritere seg over moderne arkitektur har alltid vært en feriehobby blant hytteeiere. Under overskriften «Stygge hytter ødelegger landskapet» kunne en avis i 1938 melde om at fylkesmannen i Vest-Agder var svært kritisk til en ny stil. Han serverte en harmdirrende tirade mot hytter med flate tak: «De er helt malplassert her i sør, disse lavtakede hyttene. Det er trist at vår skjærgård skal skjemmes og vandaliseres av disse, disse, disse stygge funkisene og disse andre stilløse hyttene.»

5. Fargeforurensing

På 1960-tallet fikk Norge en hytteboom. Opptil 15.000 hytter ble bygget i året, og dermed kom en rekke forskrifter. Blant annet skulle hytter males i korrekte farger. Magasinet Hyttefolk intervjuet da en representant fra det såkalte Fargerådet. «En hytte malt i grelle farger forurenser naturen mer enn en gjensatt ølboks», påsto han og fortsatte med å hevde at ingen likte et landskap hvor hyttene lå som «fargesprakende utropstegn blant grønne graner». Dette fikk enkelte til å se rødt.

Forfatteren Ulf Gleditsch skrev ned en sarkastisk skrekkvisjon for fremtidens Hytte-Norge, hvor hytteeiere ble ofre for statlig hyttereguleringsmani. Punktlisten med regler for hyttelivet var skrevet på flytende byråkratisk. Én av dem lød: «Alle sykler som brukes i området skal ha samme farge som hyttene – overtredelse anmeldes.» Videre så han for seg fire årlige hytteinspeksjoner hvor «hytteeieren plikter å gi inspektøren mat og husly i den tid han er på hytta».

Les også

Pusset opp på budsjett: Slik totalforvandlet Karoline og Espen hytta for 25.000 kroner

6. Hyttenazi

Et tredje punkt på den nevnte listen er evig aktuelt i det norske hyttehjemmet: «Da statens friluftsråd i henhold til de langsiktige kollektive siktemål vil øke fellesskapsfølelsen i landet, er der ikke adgang for en hytteeier å nekte folk å slå seg ned hos ham.» Ifølge en undersøkelse foretatt av YouGov (2016) opplever nemlig én av tre hytteeiere konflikter rundt retten til ferdsel.

Intet sted er denne problematikken mer aktuell i dag enn i Færder kommune. Det finnes en egen Facebook-gruppe kalt «Vi som vil ta vare på allemannsretten i Færder», og der dukket det for et par år siden opp et bilde av et skilt ved en hytte på øya Hvasser: «Passér eiendommen langs stranden, ved høyt vann benytt stien til høyre.» Noen tok så med seg en sprittusj i tursekken og skrev: «Det kan du drite i, jævla hyttenazi. FRI FERDSEL I STRANDSONEN – Reis til hælvete!!»

7. Pastor mot bading

Dersom vi spoler hundre år tilbake i tid, var det helt andre ting det ble kranglet om på Hvasser. I 1927 fantes det en pastor der ute på øya, og pastoren talte til sin menighet om den syndefulle fellesbadingen. Holdningen ble latterliggjort av en skribent: «Det er vamle og falske kontorhypoteser som der ute i bølgene vilde bli druknet i en sprøit av saltvann, sol og latter. Fins der en prest med sånn muskuløs kropp at han tør krype ut av kjolen og delta i fellesbadets høist moralvekkende glede?»

Kanskje er du selv en av dem som står midt i en hyttekrangel denne sommeren? Dersom du planlegger å forgifte svogeren din, irriterer deg over funkishytter eller har tatt frem sprittusjen for å tagge, så ville nok skribenten fra 1927 bedt deg om å hoppe i havet. Han mente nemlig at «man blir et bedre menneske av å bade meget».

  1. Les også

    Hjelp, hyttegjestene kommer! Hytteeier eller gjest: Denne saken må du faktisk lese. Her er tipsene for å unngå sosialt havari.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Hytte
  2. Ferie
  3. Nabokrangel

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Norge etter koronaen? Det handler først og fremst om våre politiske valg.

  2. KRONIKK

    Aggresjon er forståelig i møte med urettferdighet og rasisme, men det løser ingenting

  3. KRONIKK

    Tre byråd med ulik politisk farge har båret frem nye Deichman. Det forplikter.

  4. KRONIKK

    Zwarte Piet: En karikatur på slaveri

  5. KRONIKK

    Vi trenger Akson for å digitalisere helse- og omsorgssektoren

  6. KRONIKK

    Norske universiteter må også ta opp kampen mot rasisme