Kronikk

Vinn eller forsvinn for demokratiet i USA? | Rob Muggah og Liv Tørres

  • Rob Muggah
    Forskningssjef for Igarapé & The SecDev Group
  • Liv Tørres
    Direktør for Pathfinders for Peaceful, Just and Inclusive Societies, New York University

Stilltiende aksept av politivold og «oss-mot-dem»-retorikk vil bare holde splittelsen i det amerikanske samfunn ved like, skriver kronikkforfatterne. Disse to politimennene i Fairfield, California, knelte selv under en gudstjeneste nylig kalt «Taking a knee for Justice and Prayer» Ben Margot / AP

Det ligger en mulighet i dette opprøret. USA kan komme sterkere ut på den andre siden.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«I can’t breathe!» «Jeg får ikke puste!» George Floyds siste ord er blitt slagordet for en verdensomfattende bevegelse. Ordene ble fanget opp av mobilkameraer mens Floyd var i ferd med å bli drept da en politibetjent i Minneapolis presset kneet sitt mot nakken hans.

Rob Muggah er forskningssjef for Igarapé & The SecDev Group Singularity University

Vi har sett det før. Over ett tusen mennesker, mange av dem unge og svarte, blir drept av amerikansk politi hvert år. Black Lives Matter-bevegelsen har fokusert på rasisme og vold i politiet i mange år, uten at det har ført til endring.

Det er sjelden politifolk må stå til rette eller blir straffet for lovbruddene de begår. Denne gangen kan det bli annerledes.

Et bål av sinne og fortvilelse

Drapet på Floyd tente et bål av sinne og fortvilelse over hele verden. Midt under koronapandemien har store demonstrasjoner funnet sted over hele USA, og de øker i omfang.

Liv Tørres er direktør for Pathfinders for Peaceful, Just and Inclusive Societies ved New York University. Johannes Granseth

Det brutale drapet på en ubevæpnet, svart mann var gnisten som tente bålet, mens tiår med rasisme, urettferdighet og forskjellsbehandling er det som får det til å fortsette å brenne.

Og i stedet for å oppfordre til samling og empati, har vi sett en president som maner lokale myndigheter til å slå kraftig ned på uroen. Hans svar har vært det samme som hos populister ellers: en knyttet neve.

I USA, som i resten av verden, forsterker koronakrisen de ulikhetene som allerede finnes. Minoriteter løper større risiko for å dø både av viruset og av politivold.

Dette er også de samme menneskene som jobber i førstelinjetjenesten i helsevesenet og står i kassen på butikken, som bor i trange leiligheter og har dårlig helse.

Svarte og andre minoriteter har alltid vært mer utsatt. Forskjellen i 2020 er at de dør foran TV- og mobilkameraene, mens resten av verden ser på.

Les også

Titusenvis demonstrerte mot rasisme i England og resten av Europa for andre dag på rad

Forvarslene var der

Uroen som har brutt ut over hele USA, kom ikke uten forvarsel. Spenningene mellom svarte og hvite, som har vært der i årtier, er blitt sterkere under presidentvalgkampene, både i 2016 og i år.

Siden 1980-tallet har inntektsforskjellene økt raskere i USA enn nesten noe annet sted i verden, og det har gjort forskjellene mellom fattig og rik enda større.

Den amerikanske drømmen om at hvem som helst kan lykkes i USA, er blitt en myte. Middelklassen faller nedover på stigen, og dagens unge har lavere levestandard enn foreldrene sine.

De siste årene har mange byer kuttet betydelig i midlene til sosiale tjenester, helse og utdanning samtidig som de har økt bevilgningene tilsvarende til et politi som også blir mer militarisert og voldelig.

Det snakkes om borgerkrig

I dagens USA finner vi alarmerende mange av de risikofaktorene som vanligvis er forbundet med politisk uro og voldelig opprør. Økende ulikhet og arbeidsløshet, polarisering, politisk misnøye og lav økonomisk vekst danner en eksplosiv cocktail.

Når vi legger til et politisk landskap som er delt etter klasse og rase, blir det enda verre.

Republikanerne hanker inn de fleste hvite stemmene, demokratene de fleste av stemmene til svarte og andre minoriteter. For første gang på 150 år er det snakk om borgerkrig i USA.

Det er lite som rettferdiggjør sivil ulydighet mer enn politivold. Når politiet utøver vold mot sivile, brytes en av statens aller helligste forpliktelser: med loven å holde innbyggerne trygge.

Derfor er demonstrasjonene som nå sprer seg over hele USA, ikke bare et resultat av et sviktende rettsvesen, men også av at den sosiale kontrakten mellom staten og folket er brutt. Systemet har rett og slett ikke innbyggernes tillit lenger.

Press fra sivilsamfunnet

Økende sosial uro i USA er en varsellampe, men gir også en mulighet for fornyelse. Det er en viktig påminnelse om at sosiale kontrakter stadig må fornyes, at ledere må gjøre seg fortjent til folks tillit og at levekår og fordeling må samsvare med folks rettferdighetssans.

Det krever kompetente ledere med vilje og evne til forandring å skjønne dette.

Om demonstrantene ikke finner forståelse hos presidenten, er det nå en rekke stater, guvernører og borgermestere som stiller seg side om side med demonstrantene og lover endringer.

For samfunnsendringene i USA foregår ikke kun som resultat av nasjonale tiltak, men ofte på lokalt og statlig plan, og ofte også som resultat av vedvarende press fra sivilsamfunnet.

Reformpolitikken New Deal på 30-tallet for eksempel, kom ikke av seg selv. Organiserte grupper, fagforeninger og trossamfunn tvang gjennom politiske endringer over tid.

Den republikanske senatoren og tidligere presidentkandidaten Mitt Romney deltok søndag i en av demonstrasjonene i Washington mot politivold og diskriminering. Michelle Boorstein / The Washington Post / NTB scanpix

Sivil ulydighet som kampmiddel

Sosial uro og sivil ulydighet er essensielle deler av et demokrati. Ofte er dette den eneste måten fattige og marginaliserte grupper kan få politikernes oppmerksomhet på.

I sitt brev fra fengselet i Birmingham skrev Martin Luther King jr. at alle har et moralsk ansvar for å bryte urettferdige lover i stedet for å vente forgjeves på rettferdighet gjennom domstolene.

Nå som USAs gater tas over av, stort sett, fredelige demonstranter, ringer hans ord sterkere enn noensinne.

Dersom demonstrasjonene kan tvinge frem endring av rettsvesen og politi, vil USA komme sterkere tilbake etter uroen. Det amerikanske demokratiets fremtid avhenger av hvordan myndighetene svarer på uroen.

I et politisk polarisert land er det viktig å håndtere spenninger gjennom dialog, toleranse og kompromissvilje. De som har falt utenfor, må få hjelp, og rasismen må bekjempes.

Her forlater Martin Luther King jr. rettssalen etter å ha fått en dom på fire måneder for å ha deltatt i en fredelig protestmarkering i et varehus. AP

Reformer, ikke brutalitet

Pathfinders for Peaceful, Just and Inclusive Societies har dokumentert at fredelig forandring av samfunn må skje både ovenfra gjennom reformer og nedenfra gjennom reell endring og mobilisering.

Å lytte til dem som er ekskludert og investere i demokratiske institusjoner, er et minimum. Demonstrantenes berettigede sinne må møtes med reformer, ikke med arroganse og brutalitet.

Det ligger en mulighet i dette opprøret. USA kan komme sterkere ut på den andre siden. Men det krever at man konfronterer rasismen i politi- og rettsvesenet og tar problemene i fattige nabolag på alvor.

Demonstrantene krever rettferdighet for George Floyd, men også omfattende samfunnsendringer. Krav om omfordeling av ressurser fra politi og fengselsvesen til sosiale tjenester vinner nå frem.

Dialog, forsoning og gjenoppbygging av tillit er den eneste mulige veien videre. Reformer må til for å skape likhet for loven og rettferdighet.

Stilltiende aksept av politivold og «oss-mot-dem»-retorikk vil bare holde flammen i live, demonstrasjonene i gang, splittelsen ved like og presset på demokratiet oppe.

  1. Les også

    Etter 400 år med systematisk rasisme er det to grunner til at George Floyd kan endre verden

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. USA
  2. Demokrati
  3. George Floyd
  4. Politivold
  5. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Ender protestene med bare nok en rapport?

  2. VERDEN

    Ridende politi mot demonstranter

  3. VERDEN

    Demonstrasjoner i flere land mot politivold i USA

  4. VERDEN

    Voldelige opptøyer fortsetter i USA. Portforbud innført i 25 byer.

  5. VERDEN

    Tusenvis trosset smittevernreglene og demonstrerte i Paris

  6. VERDEN

    USA: Portforbud skaper mer ro i gatene