Kronikk

Donald Trumps postvitenskapelige samfunn er et skremmende prospekt | Nina Witoszek

  • Nina Witoszek
    Universitetet i Oslo

Forskere og støttespillere demonstererer mot Trump-administrasjonens omgang med vitenskap, i Boston 19. februar i år. Lørdag arrangereres March for Science i Oslo, og det er gode grunner til at vi bør marsjere, mener Nina Witoszek. Foto: Steven Senne / TT / NTB Scanpix

Det økende gapet mellom vitenskapsbaserte fakta og en følelsesbasert, populistisk politikk er farlig. Det må vi si klart og tydelig fra om i March for Science.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forskere og støttespillere demonstererer mot Trump-administrasjonens omgang med vitenskap, i Boston 19. februar i år. Lørdag arrangereres March for Science i Oslo, og det er gode grunner til at vi bør marsjere, mener Nina Witoszek. Foto: Steven Senne / TT / NTB Scanpix

Lørdag vil tusenvis av amerikanske og internasjonale forskere marsjere i gatene over hele verden, også i Oslo, for å minne oss alle om at vitenskap er basert på fakta, ikke på visjoner og folklore fra Trump Tower. Men marsjen er mer enn en protest mot en mann som har hevdet at global oppvarming er en kinesisk konspirasjon.

Det er også en protest mot en mann hvis ideer om vitenskap på en overraskende måte gjenspeiler verdensbildet til islamske fanatikere.

De matcher Trumps vitenskapshat og forakt for kvinner og utvalgte verdensborgere, som alle sammen er «vantro» i de trumpianske øyne.

Vi kan le av autoritære ignoramuser, men når de får makt og gir en rabiat klimaskeptiker jobb som energiminister, nærmer vi oss gamle rumenske tilstander, skriver Nina Witoszek. Foto: Stein J. Bjørge

Vi er hjemsøkt av bildet av en overkvalifisert kvinne som ikke klarte å utfordre en antiintellektuell misogynist. Dagen før Trump la venstre hånd på Lincolns bibel og ble sverget inn som amerikansk president, skrev Rebecca Solnit i London Review of books at forholdet mellom presidenten og folket kanskje er som et slags mystisk ekteskap – og i så fall er Amerika i ferd med å bli en mishandlet kvinne; «hundset, løyet til, truet, manipulert, forrådt og ranet av en svindler med ADHD».

Solnit overdriver. Selv amerikanske velgere har en grense, og hverken amerikanske eller internasjonale forskere vil kapitulere i møte med uvitenhet og dårskap.

Protesten på lørdag bør likevel ikke bli en feelgood-affære, men snarere en anledning til å reflektere over sårbarheter ved moderne vitenskap som blir utnyttet av den populistiske høyresiden. La meg nevne tre av dem.

Kommersiell logikk i forskning

For det første handler vitenskap ikke bare om ‘rene fakta’ men også hvordan disse fakta brukes i politikk og butikk. Vi vet at forskning har fôret det militær-industrielle komplekset, og blir brukt på måter som ødelegger planeten. Og vi vet også at forskningsinstitusjoner i økende grad imiterer den kommersielle logikk:

Man faller for fristelsen til å masseprodusere sexy diagnoser og spådommer som selger.

For eksempel spådde vestlige professorer selvsikkert at 1990-årene markerte «historiens slutt», religionens endelikt og en epoke hvor modernisering og sekulære tankesett ville gjøre oss alle til kjedelige skandinaver. I stedet fikk vi i store deler av verden en oppblomstring av muslimske imamer og virile evangeliske og katolske predikanter.

Vitenskapskritikk som manipulasjon

En annen svakhet er vanskelig å svelge for mange. Trumpianisme ble avlet av relativistiske samfunnsvitere som har bygget sine karrièrer på å demaskere vitenskap som en ren konstruksjon, basert på ideologi og maktspill. Slik ble det mulig for Trump og andre høyrepopulister å gjøre en kritikk av vitenskapens ideologisering og relativisering om til en infam, manipulatorisk strategi.

Les også

Klimaministeren mener Trumps klimaskepsis har inspirert verden i kampen mot global oppvarming

Dernest er vitenskapens sårbarhet smertelig synlig i statistikkers og økonomiske prognosers økende impotens, manifestert i utallige målinger som viste at Hillary ville vinne og at Brexit ikke ville skje. Mer og mer blir politikere og statistikere anklaget for «å se med statens øyne», som det heter i James Scotts metafor: De er komfortable med diagrammer, men out of touch med folkedypet.

Derfor er det ikke overraskende at Trumps strateger gir blaffen i meningsmålinger og statistikk.

Deres analyser er basert på psykologiske profiler av millioner av amerikanere, som brukes til å treffe velgere med et skreddersydd Twitter-budskap.

Dunning-Kruger-syndromet

Dessverre stopper ikke problemene her. I den populistiske drømmen som er trumpianisme er folkets inkompetanse ikke bare uvesentlig, det er noe man subtilt fornekter mens man fremholder individets omnikompetanse.

Psykologiforskerne David Dunning og Justin Krueger har studert dette fenomenet, og konklusjonen er ikke oppmuntrende: Jo mindre erfarne og kompetente vi er, jo tryggere er vi i vår tro på at vi vet bedre enn ekspertene.

Trump lider åpenbart av et klassisk Dunning-Kruger-syndrom.

Ikke bare kjenner han den virkelige «sannheten» om klimaendringer bedre enn forskere fra Cambridge og Harvard, han representerer også velgernes – men bare hans egne – omnikompetanse og forakt for «eliter». Resultatet er i praksis ikke så mye et trumpiansk autokrati som et stupidokrati, der internettet er en septiktank som hele tiden flyter over.

Les også

En måling begeistret Trump, den andre nevnte han ikke

Les også

Knut Olav Åmås: Det pågår en kamp om den dagsordensettende makten i samfunnet

Jeg er blant dem som husker en virkelighet hvor store deler av «vitenskapen» var ren nonsens. I kommunist-Romania var selv værmeldinger falske, spesielt om vinteren, slik at regjeringen hadde en unnskyldning for ikke å bry seg om at folket frøs.

Vi kan le av autoritære ignoramuser, men når de får makt og gir en rabiat klimaskeptiker jobb som energiminister, nærmer vi oss gamle rumenske tilstander.

En av de våteste trumpianske drømmene er nemlig at ikke noe vitenskapelig arbeid blir publisert før det har vært innom pulten til den hellige inkvisisjon, oppnevnt av hans administrasjon, og utsatt for en Breitbart-test før de mest effektive falskheter tweetes videre.

Den moderne sivilisasjonen for fall

Det er minst to gode grunner til at vi bør marsjere på lørdag.

For det første må vi si klart og tydelig fra om at det økende gapet mellom vitenskapsbaserte fakta og en følelsesbasert, populistisk politikk er farlig. Dette føles spesielt akutt for forskere i svekkede europeiske demokratier som Polen og Ungarn, der uavhengige utdanningsinstitusjoner er i ferd med å bli ødelagt.

For det andre bør vi marsjere fordi det trumpianske, postvitenskapelige samfunnet er et skremmende prospekt – ikke fordi det vil stoppe og undertrykke sannhet, men fordi det vil privatisere den.

Det er mange aktører som tjener på desintegrasjonen av vitenskap og representativt demokrati, og hvis den offentlige tilliten til kompetanse forsvinner, demonteres både forskning og demokrati.

Derfor handler marsjen ikke om å vifte med vitenskapelig baserte fakta i møte med tåpelige ledere og forvirrede velgere. Den dreier seg om å restituere liberale dyder og gjenskape det vitenskapelige rom hvor teorier systematisk eksponeres for kritikk og revideres i konfrontasjon med virkeligheten.

Hvis dette rommet blir invadert av manipulatorisk bla-bla-isme, står den moderne sivilisasjon som vi kjenner den for fall.

Sist, men ikke minst, handler marsjen om solidaritet med alle Trump og hans kumpaner ser på som «vantro» – ikke bare klimaforskere, men også kvinner, liberale muslimer og forsvarerne av liberale demokrati.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Forskning og vitenskap
  3. Donald Trump
  4. Falske nyheter

Relevante artikler

  1. MENINGER

    Forakten for forskningen

  2. KRONIKK

    «Påstandene om at Putin fikser valgene i USA og Europa har begynt å leve sitt eget liv. »

  3. KRONIKK

    Den uregjerlige bølingen i Kongressen kan torpedere Trumps agenda | Hilmar L. Mjelde

  4. KRONIKK

    Hvem hjelper hvem? Trump Xi eller Xi Trump?

  5. KRONIKK

    Det er en sammenheng mellom den folkerettsstridige invasjonen i Irak og fremveksten av IS | Rune Ottosen

  6. KRONIKK

    Trenger du egentlig en fastlege?