Kronikk

Kronikk: Den norske geita har gjennomgått en forvandling på 15 år

  • Liv Solverød
  • Dag Lindheim

Geit-H1MJ24iKVZ.jpg

Resultatet er mer og bedre melk, nye oster og andre delikatesser, skriver Liv Solverød og Dag Lindheim.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I uminnelige tider er norsk geitehold forbundet med beitende flokker i fjellet om sommeren. Et nøysomt dyr som utnytter karrige naturressurser og holder vegetasjonen nede. Men geita vekker også minner om besk og harsk smak av melk og ost.

Syke geiter produserer ikke

Det er energikrevende å være kronisk syk. Syke geiter er ikke i stand til å produsere melk og kjøtt av god kvalitet.

Liv Solverød

For 15 år siden fant vi sykdommen CAE i 9 av 10 geiteflokker som drev melkeproduksjon, og byllesykeke i 7 av 10. Paratuberkulose forekom i store deler av Sør-Norge.CAE-virus angriper ledd, ryggmarg, hjerne, jur, lunger og livmor. Viruset kan overføres med alle kroppsvæsker. Byllesykekebakterien smitter via rifter i huden, og etablerer seg med byller av varierende størrelse i lymfeknuter. Sykdommen smitter lett mellom dyr og kan overleve i månedsvis ute.

Dyrene blir gradvis avmagret

Paratuberkulose er en av verdens mest tapsbringende husdyrsykdommer. Bakterien spres med avføring, og er svært motstandsdyktig. Geitene smittes gjerne som unge og bærer bakteriene i tarmen til de blir voksne.

Å drive med syke geiter er dessuten ikke lønnsomt for bøndene

Etter hvert fortykkes tarmveggen, og næringsopptaket hemmes slik at dyrene gradvis blir avmagret.

Felles for alle tre sykdommer er at de er smertefulle og kroniske, og det finnes ingen behandling. Alle forstår at dyr som har disse sykdommene ikke har det bra.

Å drive med syke geiter er dessuten ikke lønnsomt for bøndene. Å bekjempe sykdommene var derfor helt avgjørende for at vi her i landet skulle kunne profilere norske geiteprodukter som sunne og velsmakende.

Prosjekt «Friskere Geiter»

Prosjekt «Friskere Geiter» startet i 2001. Målet var å bekjempe sykdommene CAE, byllesyke og paratuberkulose hos norske geiter. Helsetjenesten for Geit i TINE Rådgiving har drevet prosjektet.

TINE SA har vært prosjekteier. Det er blitt tildelt drøye 100 millioner kroner over jordbruksoppgjøret i en 15-årsperiode.

Dag Lindheim PRIVAT

Geitebøndene signerte forpliktende avtaler og fikk økonomisk støtte til å rekruttere friske dyr. Kostnadene ved rådgiving, prøvetagning og analyser ble dekket av prosjektet.Arbeidet i forbindelse med utskifting av dyr, rengjøring og ombygging av fjøs betalte geitebøndene selv. Veterinærer og TINEs husdyrrådgivere fikk opplæring i praktisk smittevernarbeid.

Skilles ved fødselen

Den viktigste smitteveien mellom dyr er melk, kroppsvæsker og avføring. Derfor var det avgjørende å bryte kontakten mellom geit og kje. Kje ble flyttet fra sine mødre ved fødsel og straks plassert i eget fjøs med ekstra smittesikring.

Melkeytelsen har økt samtidig som kraftfôrforbruket går ned

Der fikk de smittefri kumelk. Alle geitemødrene ble slaktet når melkingen ble avsluttet om høsten. Alle fjøsbygninger ble vasket og renovert. Friske kje ble så hentet tilbake til fjøset, og kom i melkeproduksjon året etter.

I Geitekontrollen er dyrene registrert med sitt unike dyrenummer. I Norge har vi siden 1972 samlet all informasjon om dyr fra fødsel til slakt.

Det omfatter blant annet stamtavle, produksjon, melkeytelse, melkekvalitet og helse. Registeret sporer hvilke fjøs geita bor i, og gir god oversikt i arbeidet med å bekjempe sykdommer.

Det gode samarbeidet mellom husdyrorganisasjoner og myndigheter i Norge er en forutsetning for å lykkes med sykdomsbekjempelse. Tilsammen har TINE, Norsk Sau og Geit, Mattilsynet, Animalia, Veterinærinstituttet, Norges miljø— og biovitenskapelige universitet og Veterinærforeningen kompetanse, ressurser og samarbeidsvilje for å håndtere infeksjonssykdommer hos husdyr.

Stor internasjonal oppsikt

Prosjekt «Friskere geiter» har nå bekjempet sykdommene CAE, byllesyke og paratuberkulose. Det tok 15 år å gjøre norske geiter til de friskeste i verden. Resultatene vekker mildt sagt stor, internasjonal oppsikt.

Norsk geitemelk smaker nå som geitemelk skal smake!

Geitene har det bedre, de er kvitt sine sykdomsproblemer, de bor i nyrenoverte fjøs der det er gode rutiner for smittevern, fôring og stell. Melkeytelsen har økt samtidig som kraftfôrforbruket går ned.

Som forventet er det dokumentert at friske geiter har større kapasitet til å produsere melk enn geiter med kroniske infeksjonssykdommer.

Norsk geitemelk smaker nå som geitemelk skal smake! Søt og god. Den beske og harske smaken forsvant sammen med sykdommene. Av god melk fra friske geiter ystes det nå nye oster og lages andre delikatesser, så som rømme og smør, til glede for forbrukerne.

Mennesker og dyr i samme båt

Vi er privilegert i Norge. Her kan vi bekjempe og kontrollere de vanskelige, kroniske smittsomme sykdommene. Vi har kunnskap, samarbeidsvilje og lojalitet til beslutninger i landbrukssamvirket.

Infeksjonssykdommer og antibiotikabruk er vår tids største helseutfordring globalt. Her er mennesker og dyr i samme båt. Kunnskap om smitteveier og smittesikring i alle ledd er viktig for å kunne kontrollere infeksjonssykdommer. Streng infeksjonskontroll hos husdyr er også viktig for mattryggheten.

God husdyrhelse lønner seg både for dyr og mennesker

Norske geitebønder og «Prosjekt Friskere» geiter har vist hvordan målrettet arbeid gir suksess. Søkelys på smittevern i hverdagsrutiner må alltid gis høyeste prioritet! De strengeste reglene for import av dyr må håndheves.

Å sikre friske geiter er også et viktig bidrag til at vi her i landet bruker minimalt med antibiotika i husdyrholdet. God husdyrhelse lønner seg både for dyr og mennesker.

Få med deg de viktigste og beste debattene - følg Aftenposten meninger påFacebookogTwitter

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Veterinærinstituttet svarer på Amagasinets kjøtt-reportasje: Friske dyr «stinker» lite

  2. DEBATT

    Derfor bør vi kjøpe norsk rødt kjøtt

  3. ØKONOMI

    Nå kan du snart få biff fra «grass-fed» kuer også i Norge

  4. VITEN

    Kortreist raps i fôret gir bedre kjøtt og dyrehelse

  5. NORGE

    Hva skjer med kroppen når man endelig blir frisk fra koronaviruset?

  6. ØKONOMI

    Denne gule laksen kan løse et av næringens store problemer. Men vil noen spise den?