Kronikk

Kronikk: Den frie rettshjelpen må styrkes

  • Aftenposten Redaksjon

Den enkeltes inntekt og formue skal ikke være avgjørende for rettssikkerheten. Fri rettshjelp er det eneste som kan forhindre at utsatte grupper også blir rettsløse grupper, skriver kronikkforfatterne. Foto: Espedal Jan T.

Hvor mye man tjener, får stadig større betydning for den enkeltes evne og mulighet til å ivareta sine rettigheter.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Navn på kronikkforfatterne nederst i teksten.

Vi lever i et stadig mer komplisert og rettsliggjort samfunn. Livet vårt består av mer jus, og de færreste klarer å orientere seg om sine rettslige plikter og rettigheter – langt mindre innfri alle rettighetene vi har på papiret — blant annet på grunn av økonomiske forutsetninger.

Rettshjelp – bistand til å kartlegge og løse juridiske problemer – er derfor ikke bare en rettssikkerhetsgaranti, det er også et helt sentralt velferdsgode.

Rettssikkerhet i praksis

Velferdsrettigheter som politikerne vedtar, mister sin betydning om de ikke også innfris. Tilgangen til fri rettshjelp har derfor stor betydning for om folks rettigheter ivaretas i praksis.

Den enkeltes inntekt og formue skal ikke være avgjørende for rettssikkerheten. Fri rettshjelp er det eneste som kan forhindre at utsatte grupper også blir rettsløse grupper.

Da Stortinget i 1980 vedtok rettshjelploven, var våre folkevalgte enige om at den skulle være «en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning.»

Siden den gang har samfunnet endret seg radikalt, uten at rettshjelpsordningen har gjort det samme: Heller enn å utvikle seg i takt med samfunnet, er den år for år blitt strammet inn og svekket. Økonomiske ressurser har dessverre fått stadig større betydning for den enkeltes evne til å ivareta sine rettigheter.

Vi, de undertegnende organisasjonene, mener at denne utviklingen nå må snus!

En rekke svakheter

De konkrete svakhetene ved rettshjelpsordningen slik den er i dag, er flere:

En rekke saksområder av stor betydning for folks rettigheter og velferd omfattes ikke av ordningen, blant annet i saker knyttet til arbeid, sårbare kvinners livsvilkår, helse og skoleverket.

De økonomiske vilkårene for å komme inn under ordningen er strenge, og har i hovedsak stått stille siden 2008. Mange som ikke selv har økonomisk evne til å betale for nødvendig juridisk bistand, faller til tross for dette likevel utenfor rettshjelpsordningen.

Staten dekker kun utgiftene til et begrenset antall timer advokathjelp for mottagere av fri rettshjelp. Dermed er det en fare for at det jobbes langt mindre med disse sakene enn det som egentlig er nødvendig for å sikre at rettssikkerheten ivaretas.

De som får fri rettshjelp kommer særlig dårlig ut når staten er motpart, fordi staten kan bruke langt mer penger og ressurser på sitt eget arbeid med sakene enn hva mottagerne av fri rettshjelp får dekket.

Disse svakhetene er det nå på høy tid å rette opp.

Nye områder må med

Videre er det mange med et udekket rettshjelpsbehov som ikke selv er klar over at de har juridiske problemer, og som heller ikke kjenner til rettshjelpsordningen. Ordningen må derfor i større grad enn i dag basere seg på oppsøkende virksomhet.

En god rettshjelpsordning gjør hverdagen enklere, og bedrer rettssikkerheten for dem som trenger det mest.

De viktigste forbedringene som må gjøres i rettshjelpsordningen er:

Flere rettsområder må omfattes av rettshjelploven, herunder saker på utlendingsfeltet, velferdsfeltet, arbeidslivsområdet, helseområdet, samt enkelte rettsområder knyttet til skoleverket. Ettersom vold mot kvinner er svært utbredt, bør også voldskriminalitet inn som et område i rettshjelploven.

De økonomiske grensene for å få fri rettshjelp (inntekts- og formuesgrensene) må økes, og de må justeres i takt med folketrygdens grunnbeløp. I dag er disse grensene svært lave, og blir i realiteten ytterligere svekket for hvert år som går.

Det må også i større grad gjøres en individuell vurdering av den enkeltes utgifter før fri rettshjelp innvilges. Omfanget av rettshjelpen som innvilges må samsvare med det som faktisk er nødvendig å legge ned av arbeid med sakene for å sikre utsatte og sårbare gruppers rettssikkerhet. Dette er særlig viktig på saksfeltene der timetallet i dag beviselig er langt lavere enn det som kreves for å sikre utsatte gruppers rettssikkerhet, for eksempel i utvisningssaker.

For å sikre likeverdighet for utsatte og sårbare grupper i saker der staten er motpart, må den offentlige salærsatsen i rettshjelpsaker økes og årlig oppjusteres på linje med lønnsveksten ellers i samfunnet. Det må i større grad innvilges fri rettshjelp for å få prøvd prinsipielt viktige saker i rettsapparatet.

Et udekket behov

I tillegg til å styrke den lovfestede rettshjelpsordningen, må det også gjennomføres andre tiltak for å imøtekomme det udekkede rettshjelpsbehovet i samfunnet:

A: Det må etableres landsdekkende og gratis førstelinjerettshjelp, etter mønster av forsøksprosjektet Justisdepartementet gjennomførte i 2010-2012. Evalueringen av forsøksprosjektet var udelt positiv.

B: Det må gis støtte til gode samarbeidsmodeller mellom advokater og rettshjelpsorganisasjoner, og til rettshjelptiltak som yter rettshjelp til utsatte grupper.

C: Det må gis støtte til å etablere flere samlokaliserte rettshjelptiltak rettet mot utsatte grupper, eksempelvis etter modell av Jusshuset, som er under etablering i Oslo gjennom et samarbeid mellom Juss-Buss, JURK og Gatejuristen.

Stopp nedprioriteringen!

Vår felles oppfordring går til justisminister Anders Anundsen, til resten av Regjeringen og til de folkevalgte:

Sett en stopper for den årelange nedprioriteringen av rettshjelpsordningen. Ikke la utsatte grupper bli rettsløse grupper.

Anita Sletten, daglig leder i Jusshjelpa i Nord-Norge

Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS

Even G. Larsen, daglig leder i Jushjelpa i Midt-Norge

Cathrine Moksness, leder i Gatejuristen

Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening

Hedda Larsen Borgan, daglig leder i Juss-Buss

Hilde Valberg, landstyreleder i Personskadeforbundet LTN

Joon-Petter Rudberg, daglig leder i Jussformidlingen

Knut Magne Ellingsen, leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Marit Lomundal Sæther, styreleder i Rettspolitisk forening

Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen

Sara Eline Grønvold, daglig leder i JURK

Tor Bernhard Slaathaug, generalsekretær i Stiftelsen Rettferd for Taperne

Vidar Strømme, styreleder i IJC-Norge

Les også

  1. Advokatforeningen krever bedre rettshjelp for asylbarna

  2. Rettshjelp til dem som trenger det

  3. Fri rettshjelp blir fortsatt for de få

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Fri rettshjelp
  3. Rettssikkerhet